Illustrasjonsfoto
Hvem bestemmer når du ikke lenger kan bestemme selv? Fra 1. juni 2026 fikk pasient- og brukerrettighetsloven nye regler: begrepet «samtykkekompetanse» er erstattet av «beslutningskompetanse», og terskelen for å vurdere at en pasient mangler den, er senket. For familier som lever med demens, er dette ikke jussteori – det avgjør hvem som kan snakke med legen, se journalen og handle på vegne av den som er syk. Her er det viktigste å vite, og det viktigste å gjøre.
1. juni 2026
nye regler: «beslutningskompetanse» erstatter «samtykkekompetanse»
30 dager
veiledende saksbehandlingstid (virkedager) for å stadfeste fremtidsfullmakt
NB!
vergemål alene gir IKKE rett til å bruke Helsenorge for en annen
Hovedbudskap: skriv fremtidsfullmakt mens du kan
Det viktigste rådet i denne saken er enkelt: en fremtidsfullmakt må opprettes før beslutningsevnen svikter. Etterpå er det for sent – da gjenstår tyngre løsninger som vergemål, som gir mindre selvbestemmelse og som ikke engang åpner de digitale dørene: Helsenorge godtar ikke vergemål alene som grunnlag for å representere en annen. Med de nye reglene fra 1. juni blir kompetansevurderingen aktuell for flere – og da bør papirene være i orden.
Hva endret seg 1. juni?
To presiseringer fra Helsedirektoratets rundskriv: beviskravet er senket fra at pasienten «åpenbart» ikke forstår, til at det er «overveiende sannsynlig» – mer enn femti prosent sannsynlig – at beslutningskompetansen mangler. Og det gamle kravet om at den manglende forståelsen måtte skyldes sykdom, er opphevet. Samtidig advarer rundskrivet uttrykkelig mot kortslutningen at en demensdiagnose i seg selv betyr manglende beslutningskompetanse – det skal vurderes konkret, beslutning for beslutning.
Statsforvalteren har minnet kommunene om endringene i pasient- og brukerrettighetsloven: «beslutningskompetanse» erstatter «samtykkekompetanse», og vurderingen skal ta utgangspunkt i om pasienten forstår hva en beslutning gjelder og hvilke konsekvenser den kan få. Terskelen for å vurdere at kompetansen mangler, er senket – og flere pasienter kan få helsehjelp uten samtykke dersom de ikke motsetter seg behandlingen. Kontrollkommisjonen får en tydeligere rolle i å følge opp slike beslutninger.
For personer med demens betyr det i praksis at spørsmålet «forstår hun hva dette gjelder?» vil bli stilt oftere og tidligere – ved medisinendringer, flytting til sykehjem og andre store beslutninger. Da er det avgjørende at både familien og tjenesten vet hvem som har rett til å tale pasientens sak.
De tre verktøyene – og forskjellen på dem
- Fremtidsfullmakt – du bestemmer selv, på forhånd, hvem som skal handle for deg og i hva (økonomi, helse, bolig). Skal den dekke helseopplysninger, må det stå tydelig. Stadfestes av Statsforvalteren når den trer i kraft – veiledende saksbehandlingstid er 30 virkedager.
- Legalfullmakt – nær familie kan uten dokument ordne dagligdagse økonomiske ting (regninger, husleie) for et familiemedlem som ikke lenger kan. Begrenset til det hverdagslige.
- Vergemål – oppnevnes av Statsforvalteren når det ikke finnes fullmakt. Gir minst selvbestemmelse – og gir altså ikke tilgang til Helsenorge på vegne av personen.
Helsenorge på vegne av den som er syk
Timeavtaler, resepter og meldinger til fastlegen går i dag via Helsenorge – og som nærmeste pårørende kan du få fullmakt til å bruke tjenesten på vegne av den som ikke lenger kan selv. To veier fører fram: en skriftlig legeerklæring om at personen mangler helserettslig samtykkekompetanse og at du er nærmeste pårørende – eller en stadfestet fremtidsfullmakt. Fullmakten gjelder på ubestemt tid (eldre femårsfullmakter må fornyes). Veiledning Helsenorge hjelper på telefon 23 32 70 00.
Hva betyr dette for Halden?
Med rundt 775 haldensere som lever med demens berører reglene svært mange familier – og pårørende som allerede bærer mye, får nå også rollen som juridisk talsperson. Kommunen på sin side må oppdatere maler, vedtak og opplæring etter begrepsendringen – og bør forklare de nye reglene i klarspråk for innbyggerne.
Lokalt finnes hjelpen allerede: Pårørendeskolen i Halden har fremtidsfullmakt, legalfullmakt og vergemål som fast tema med jurist fra Statsforvalteren – sist gjennomgått på kurskvelden i oktober. Nasjonalforeningens Demenslinjen (23 12 00 40) svarer også på fullmaktsspørsmål.
Spørsmål vi mener fortjener svar
- Har Halden kommune oppdatert maler og rutiner etter regelendringen 1. juni?
- Hvordan dokumenteres beslutningskompetanse i helse- og omsorgssakene?
- Får pårørende systematisk veiledning om fremtidsfullmakt og Helsenorge-tilgang?
- Har ansatte fått opplæring i ny begrepsbruk og de nye vurderingene?
Metode og usikkerhet
Saken bygger på Statsforvalterens omtale av lovendringene og Helsenorges egne fullmaktssider (januar 2026). Den er en veiledning om regelverket, ikke en vurdering av Haldens praksis – kommunen kan ha oppdaterte rutiner som ikke er publisert. Ved konkrete spørsmål om egen situasjon: kontakt Statsforvalteren, Veiledning Helsenorge eller en jurist.
Flere saker fra oss om temaet
- Pårørendeskolen
- Så mange har demens i Halden – og tallet vokser
- De usynlige hjelperne: pårørende bærer store deler av eldreomsorgen i Halden
- Pårørendeskole — kunnskap som gir trygghet i hverdagen
Datakilder og mer informasjon
Kildeår: 🟢 2026 · 🟡 2025 · 🟠 2024 · 🔴 eldre
- 🟢 Statsforvalteren – påminnelse om lovendringene (juni 2026)
- 🟢 Helsenorge – fremtidsfullmakt (oppdatert 29.01.2026)
- 🟢 Helsenorge – Fullmakt på vegne av personer uten samtykkekompetanse
- 🟢 Helsenorge – Rettigheter ved demens
- 🟢 Nasjonalforeningen – Fremtidsfullmakt (Demenslinjen 23 12 00 40)
- 🟢 Halden kommune – Søke helse- og omsorgstjenester
- Statsforvalteren – endringene i pasient- og brukerrettighetsloven
Sak #922

