Bevaring av helse- og omsorgstjenester i Halden

Halden – og norske kommuner flest – betaler sykehuset dyrt for eldre som egentlig er ferdigbehandlet, men som ikke har en kommunal plass å komme til. Lønner det seg? Vi har regnet på tallene, og sett på det som sjelden kommer fram: hva presset gjør med dem som jobber i eldreomsorgen.

Relatert sak: Denne artikkelen ser på overliggerdøgn-regnestykket og situasjonen for ansatte. Vil du se hva selve sykehjemsplassen koster i Halden over tid, les Dette koster eldreomsorgen i Halden.

Døgnprisen: hva koster ett overliggerdøgn?

Når en pasient er ferdigbehandlet på sykehuset, men kommunen ikke kan ta imot, betaler kommunen en statlig fastsatt døgnpris for hvert døgn pasienten blir liggende. Satsen for 2026 er 6 172 kroner per døgn – opp fra 5 306 kroner i 2022. Hjemmelen er helse- og omsorgstjenesteloven, og hvert helseforetak fakturerer kommunen direkte.

Regnestykket: lønner det seg?

La oss regne. Én seng med overligger hele året koster 6 172 × 365 ≈ 2,25 millioner kroner. Til sammenligning koster det å drifte én egen sykehjemsplass om lag 1,85 millioner kroner i året (2025), ifølge kommunens egne KOSTRA-tall. Å betale døgnbøter kontinuerlig er altså dyrere enn å ha plassen selv – og da får kommunen verken omsorgen eller kontrollen den ellers betaler for. Som varig strategi lønner det seg ikke.

Logikken er likevel ikke helt enkel: en bot påløper bare de døgnene noen faktisk ligger, mens en egen seng koster fullt uansett belegg – og kapasitet må bygges i «hele plasser». For få og sporadiske overliggere kan bot derfor være billigere på kort sikt. Men når tallene blir store og vedvarende, snur regnestykket.

Ikke en bevisst strategi – men en kapasitetskrise

Betyr de høye tallene at kommuner bevisst «satser» på å betale bøter framfor å bygge ut? Vi har ikke funnet dokumentasjon på det, og fremsetter ingen slik påstand. Alt peker mot det motsatte: manglende kapasitet og folk. På landsbasis ble kommunene fakturert i størrelsesorden 700 millioner kroner for overliggerdøgn over tre år, ifølge fagbladet Sykepleien.

Riksrevisjonen slo i juni 2026 fast at norske kommuner ikke er godt nok forberedt på eldrebølgen: mange mangler behovsestimater, over halvparten planlegger ikke økt kapasitet, og tre av fire har rekrutteringsutfordringer – samtidig som antallet over 80 år øker kraftig.

De ansatte: rekordhøyt sykefravær og flukt

Bak kapasitetsproblemet står menneskene som skal utføre jobben. Helse- og sosialtjenester hadde et sykefravær på 10,5 prosent første kvartal 2026 – høyest av alle næringer, ifølge SSB. Bare rundt 38 prosent av de ansatte i sektoren jobber heltid. Helsedirektoratet anslo en mangel på nær 14 000 helsearbeidere allerede i 2024, og KS anslår et behov for opptil 70 000 nye årsverk mot 2035.

Konsekvensen ser vi lokalt over hele landet: fagbladet Sykepleien meldte våren 2026 om kommuner der 16 av 72 sykepleiere sluttet. En tillitsvalgt beskrev det som «flukt».

Fagforeningene advarer

Fagbevegelsen har ropt varsku lenge. Fagforbundet advarer om «et stort alvor» i eldreomsorgen, der én ansatt kan ha ansvar for sju beboere på kveldsvakt. Norsk Sykepleierforbund peker på at sykepleiere forsvinner ut av kommunene, og Delta løfter «hele stillinger og gode arbeidstidsordninger» som hovedsak for 2026. Helsepersonellkommisjonen konkluderte allerede i 2023 med at personell er den knappe ressursen framover – og at problemet ikke kan løses med flere ansatte alene, men med å beholde dem man har.

Mekanismen: kutt gir belastning gir flukt

En fersk NOVA-studie (juni 2026) knytter trådene sammen: halvparten av sykepleierne i hjemmetjenesten har vurdert å slutte, og av dem oppga 60 prosent belastende omstillinger som medvirkende. De som opplevde stadige kutt og omstillinger, rapporterte oftere høy arbeidsbelastning, sykefravær og at tjenesten svikter – nær halvparten opplevde at eldre med demens ikke fikk god nok hjelp. Dette er den direkte broen: dårlig økonomisk forutsigbarhet og hyppige kutt gir belastning og sykefravær, ansatte slutter, og tjenesten svekkes – noe som særlig rammer demensomsorgen.

Hva betyr dette for Halden?

For Halden, som betalte for over tusen overliggerdøgn i 2025, handler dette ikke bare om kroner i et regnskap. Det handler om å bevare selve tjenestene: nok plasser, en hjemmetjeneste med nok folk, og et arbeidsmiljø som gjør at fagfolk blir værende. God økonomistyring og forutsigbarhet er ikke motsetningen til god omsorg – det er forutsetningen for den. Skal vi bevare helse- og omsorgstjenestene i Halden, må pengene brukes på egne plasser og ansatte framfor på døgnbøter til sykehuset.

Tallene i tabell

Flere saker fra oss om temaet

• Dette koster eldreomsorgen i Halden – og slik har utgiftene økt

Datakilder og mer informasjon

Kildeår: 🟢 2026 · 🟡 2025 · 🟠 2024 · 🔴 eldre

• 🟢 Helsedirektoratet, Utskrivningsklare pasienter (døgnpris)
• 🟢 Riksrevisjonen, Dok. 3:16 (2025–2026)
• 🟢 SSB, Sykefravær
• 🟢 Sykepleien, om overliggerdøgn og kostnader (jan. 2026)
• 🟢 VG, Fagforbundet advarer om eldreomsorgen (15.05.2026)
• 🟢 Sykepleien, sykepleiere slutter i kommunene (mai 2026)
• 🟢 forskning.no / NOVA (Heidi Gautun, 24.06.2026)
• 🔴 NOU 2023:4 «Tid for handling» (Helsepersonellkommisjonen)

Sak #562