Kategori: Helsenytt

Halden kommune har betalt 985 000 kroner for å få utredet hvor framtidens sykehjemsplasser skal ligge. Rapporten har frist 1. september. Da kommunestyret selv hadde Iddebo til behandling i mai, endte protokollen med fire ord: «Ingen vedtak ble fattet.» Her er tallene utredningen møter.

Kommunestyret hadde saken – og fattet ingen vedtak

Iddebo sykehjem ble lagt ned i 2025. Bygget hadde 40 plasser og står tomt. 7. mai 2026 behandlet kommunestyret Iddebo som egen sak. Kommunedirektøren innstilte ikke i saken – politikerne fikk den altså uten faglig anbefaling. Åtte forslag ble votert, og alle falt. Protokollen ender slik: «Ingen vedtak ble fattet.»

Forslag i kommunestyret 7. mai	Utfall
Gjenåpne alle 40 plasser uten opphold (Per Kristian Dahl, Pp)	Falt 18 mot 21
Gjenåpne fra januar 2027, én etasje først (Jens Bakke, Sp)	Falt 18 mot 21
Vurdere Iddebo og Karrestad som lavere trinn i boligtrappa (MDG)	Falt 7 mot 32
Vurdere flere avlastningsplasser i Bergheimveien 6 (MDG)	Falt 3 mot 36

Fire av åtte voteringer. Kilde: møteprotokoll, Halden kommunestyre 7. mai 2026, sak 55/2026, side 22–27. «Boligtrappa» er kommunens begrep for botilbud med ulik grad av bemanning, fra egen bolig til sykehjem.

Oppdraget: tre modeller og en horisont til 2038

Konsulentselskapet HRP AS har fått oppdraget med å utrede kommunens framtidige sykehjemsstruktur og plassering. Tre selskaper leverte tilbud. Multiconsult AS var én prosent billigere, men HRP fikk full score på oppdragsforståelse og vant 9,95 mot 9,00. Tredje tilbyder var Agenda Kaupang AS, som skrev kommunens forrige gjennomgang av helsetjenestene i 2024.

Konsulentene skal levere minst tre modeller med horisont mot 2038: om Karrestad og Iddebo kan oppgraderes, om driften bør samles i færre og større enheter, eller om det skal bygges nytt.

Tallene rapporten møter

Størrelse	Tall
Institusjonsplasser i drift (oppgitt muntlig)	220
Plasser uten budsjettdekning	19
Prognose merforbruk, helse og mestring 2026	ca. 38 mill. kr
Herav hjemmesykepleien	9,7 mill. kr
Mål for dekningsgrad, innbyggere over 80 år	10 prosent
Investering i nye sykehjemsplasser, 2027	0 kr
Investering i nye sykehjemsplasser, 2028–2030	76 mill. kr
Drift for å holde dekningsgraden på 10 prosent, 2027	3,9 mill. kr
Samme driftspost i 2030	48,1 mill. kr
Pris for utredningen	985 000 kr
Frist for rapporten	1. september 2026

Tabell: Halden demensforening. Kilder: kommunens økonomirapport for 1. tertial 2026 (side 1–3), kommunedirektørens forslag til økonomiplan 2027–2030 (side 36 og 67) og anskaffelsen av utredningen. De 19 plassene står på side 40 i den fullstendige økonomirapporten. Tallet 220 er et unntak: det ble oppgitt muntlig av enhetslederen for sykehjem under befaringen i mai og er gjengitt i Halden Arbeiderblad. Vi har søkt etter det i økonomirapporten, økonomiplanen, møteprotokollen fra 7. mai og møteinnkallingen på 490 sider, og ikke funnet det i noen av dem.

Verken Iddebo eller Karrestad er nevnt én eneste gang i de 84 sidene i kommunedirektørens forslag til økonomiplan 2027–2030. Bergheim, Helsehuset og Solheim er derimot nevnt ved navn. På side 36 er det satt av 76 millioner kroner til «nye sykehjemsplasser», uten at bygg, sted eller antall plasser er oppgitt. På side 71 varsles «en trinnvis oppskalering av plasser på flere av kommunens institusjoner». Setningen avsluttes med kolon – og planen oppgir deretter ikke hvilke.

Setningen som forklarer sprekken

I kommunens økonomirapport for 1. tertial 2026 står en setning som forklarer mer enn milliontallene: «Kommunen har over tid hatt en forventning om større sirkulasjon i langtidsplassene enn det som faktisk er oppnådd.»

Kommunen har altså budsjettert som om beboere på langtidsplass ikke skulle bo der så lenge som de faktisk gjør. Når plassene ikke frigjøres i det tempoet budsjettet forutsetter, bygger køen seg opp lenger ned i omsorgstrappa – på korttidsplassene, i avlastningen og i hjemmesykepleien. Det merkes av den som venter hjemme, og av ektefellen som står i det.

Rapporten peker selv på hvem det gjelder. Den skriver at enkelte beboere har hatt langtidsopphold over mange år, «særlig personer som fikk plass i relativt yngre alder på grunn av demenssykdom eller andre omfattende og varige bistandsbehov». Kommunen oppgir altså demens som en av grunnene til at plassene ikke frigjøres i det tempoet budsjettene har forutsatt.

Kommunedirektør Roar Vevelstad sier til Halden Arbeiderblad at kommunen ser «tyngre brukere med mye større behov enn det vi hadde beregnet». Leder for helseutvalget, Lars Pedersen Due, sier at «eldrebølgen treffer oss mye raskere og hardere enn beregnet».

To opplysninger hører med. De som fyller 80 år i 2026, er født i 1946 – med 70 700 barn det største fødselskullet i norsk historie, og aldri siden overgått. Kullet ble talt ved fødselen. Og 17. juni 2025, elleve måneder før utsagnet falt, vedtok Halden kommunestyre sin egen «Fremtidsplan for helse- og omsorgstjenester 2025–2045», bygget på kommunens demografi med utsyn mot 2045.

Kommunens egen økonomirapport peker heller ikke på antallet eldre når den forklarer sprekken. Den peker på sirkulasjonen.

Administrasjonen regnet dessuten på dette lenge før nedleggelsen. I vedtatt budsjett for 2021 er nedleggelse av sykehjemsplasser vurdert, med en innsparing på 900 000 kroner per plass. Administrasjonen frarådet det: «Det er behov for de plasser kommunen besitter i dag.» Og den beskrev hva som ville følge – «økt venteliste, økt press på hjemmetjenesten eller at kommunen ikke klarer å motta utskrivningsklare pasienter fra sykehuset». Det står på side 155. Alle tre inntraff etter at Iddebo ble lagt ned.

Sakene som ble lovet, men ikke kom

Kommunedirektøren varslet skriftlig i februar 2026 en politisk sak i mai om de kortsiktige kapasitetsgrepene. Arbeidsgruppens bygganalyse av de fire byggene var varslet til mai eller juni. Vi har ikke funnet noen av dem på en saksliste i 2026. Hovedutvalget for helse vedtok enstemmig i mars at en samlet plan skal legges fram senest i oktobermøtet. Den fristen står.

Flere saker fra oss om temaet

• Avviklingen av Iddebo: inntaksstopp fem måneder før vedtaket var gyldig (9. juni 2026)
• Sykehjemsdekningen i Halden: 218 plasser – er det nok når eldrebølgen kommer? (18. juni 2026)
• 10 og 16: de to tallene som avgjør eldreomsorgen i Halden fram mot 2045 (31. juli 2026)

Datakilder og mer informasjon

Kildeår: 🟢 2026 · 🟡 2025 · 🟠 2024 · 🔴 eldre

• 🟢 Halden kommune: møteprotokoll, kommunestyret 7. mai 2026 – sak PS 55/2026 «Iddebo sykehjem» (PDF, 45 sider). Saken står på side 22–27: alle åtte voteringer med navn på representantene, og vedtaksformuleringen på side 27. Lenken åpner vår egen kopi, slik at dokumentet er tilgjengelig også om kommunen endrer adressene sine.  → Originalen i kommunens innsynsportal
• 🟢 Halden kommune: «Økonomirapport 1. tertial 2026» – saksframlegget (PDF, 4 sider, arkivsaksnr. 2025/9766-7, saksbehandler Espen Langvik). Ubalansen for hele kommunen står på side 1; merforbruket på 38 millioner og de 9,7 millionene i hjemmesykepleien på side 2; sitatet om sirkulasjon, setningen om demenssykdom og dekningsgraden 14 → 10,6 på side 3. Saken ble behandlet i ni utvalg, blant dem eldrerådet 26. mai og kommunestyret 16. juni 2026.  → Originalen på kommunens møteside – der ligger også hele økonomirapporten som vedlegg til innkallingen. De 19 plassene utover budsjett står på side 40 i den fullstendige rapporten.
• 🟢 Halden Arbeiderblad: «Konsulentselskap skal utrede fremtidens sykehjemsplasser i Halden» (18. juni 2026, krever abonnement)
• 🟢 Halden Arbeiderblad: «Sprenger budsjettet med nesten 40 millioner kroner: – Større behov enn vi hadde regnet med» (21. mai 2026, krever abonnement)
• 🟢 Halden Arbeiderblad: «På jakt etter sykehjemsplasser: – Vi må bygge opp igjen» (6. mai 2026, krever abonnement)
• 🟢 Halden kommune: kommunedirektørens forslag til økonomiplan 2027–2030 (PDF, 84 sider) – forslag, ikke vedtatt. Investeringslinjen «Nye sykehjemsplasser» står på side 36, driftsposten for å holde dekningsgraden på 10 prosent på side 67, og omtalen av nedskaleringen på side 70–71
• 🟠 Halden kommune: «Helsetjenester for framtiden» – Agenda Kaupangs gjennomgang, publisert 26. april 2024, sist oppdatert 21. mai 2026
• 🟢 Halden kommune: Sykehjem, helsehus og tilrettelagte boliger
• 🟢 Statistisk sentralbyrå, tabell 12209: nøkkeltall for helse og omsorg (oppdatert 15. juni 2026)
• 🟡 Halden kommune: «Fremtidsplan for helse- og omsorgstjenester 2025–2045» – vedtatt av kommunestyret 17. juni 2025, bygget på kommunens demografi med utsyn mot 2045
• 🟢 Statistisk sentralbyrå: Fødte – 1946 er det største fødselskullet i norsk historie med 70 700 barn. De fyller 80 år i 2026
• 🟢 Statistisk sentralbyrå: Befolkningsframskrivinger – antallet innbyggere på 80 år og over ventes mer enn å doble seg fram mot 2050
• 🔴 Halden kommune: vedtatt budsjett 2021 og økonomiplan 2021–2024 (PDF, 257 sider). På side 155 vurderer administrasjonen nedleggelse av sykehjemsplasser til 900 000 kroner i innsparing per plass, fraråder det, og beskriver konsekvensene. På side 145 står det at kommunen i 2020 klarte å ta imot utskrivningsklare pasienter «på en god måte»

Toppbilde: Iddebo sykehjem i februar 2024, mens det fortsatt var i drift. Foto: SA, Halden demensforening. © 2026 Halden demensforening.

30 millioner kroner i året innen 2030 – til kunstig intelligens, virtuell helseavdeling og digital hjemmesykepleie. Teknologisatsingen er det enkelttiltaket som vokser mest i økonomiplanforslaget 2027–2030, og den er selve forutsetningen for at resten av planen skal gå opp.

Hva pengene skal gå til

Satsingen ligger i prosjektet «Fremtidens Halden: Innovasjon og teknologi» og trappes opp fra 15 millioner i 2027 til 30 millioner i 2030. Planen løfter fram to hovedspor: digital hjemmeoppfølging og innbyggerdialog «for bedre kommunikasjon og trygghet», og AI-løsninger for beslutningsstøtte og predikering «som kan bidra til effektivisering uten å gå på bekostning av kvalitet eller pasientsikkerhet».

I tiltakslisten nevnes også utvidet tilbud om digitale hjemmebesøk og digitale tilsyn, og en «virtuell helseavdeling». Eldrerådet og rådet for personer med funksjonsnedsettelse fikk en egen orientering om digitalt tilsyn 26. mai.

Der teknologien allerede er i bruk

Dette bygger videre på det vi har kartlagt tidligere: Mulighetsavdelingen og velferdsteknologien i Halden, trygghetsalarmene og medisindispenserne – der 28 haldensere allerede har dispenseren som eneste tjeneste fra hjemmesykepleien.

Metode og usikkerhet

Saken bygger på økonomiplanforslaget side 67 og 72–73 og kommunens åpne møtekalender (orienteringen om digitalt tilsyn 26. mai 2026). Sitatene er planens egne formuleringer.

Flere saker fra oss om temaet

• Digital hjemmesykepleie i Halden vokste fra 7 til rundt 40 brukere på sju måneder
• 24 tilsynsrapporter om hjemmeboende eldre er publisert – Halden er ikke blant dem
• 600 000 klarer ikke det digitale Norge – uten BankID stopper det meste
• Bo trygt hjemme-reformen i 2026
• Velferdsteknologi i Halden: GPS, medisindispensere og en foreslått «Mulighetsavdeling»
• Trygghetsalarm i Halden: legevakten svarer, men prisen står ikke på tjenestesiden
• Halden kommune sparer over 2 millioner kroner i året – på 28 brukere
• Nye regler fra 1. juni: «beslutningskompetanse» – dette bør demensberørte vite om fullmakt

Datakilder og mer informasjon

• 🟢 Halden kommune – Kommunedirektørens forslag til økonomiplan 2027–2030 (30.04.2026)
• 🟢 Halden kommune – åpen møtekalender, eldrerådet og råd for personer med funksjonsnedsettelse 26.05.2026
• 🟢 Helsedirektoratet – velferdsteknologi

Se også hovedsaken vår om økonomiplanforslaget.

Illustrasjonsbilde SA © 2026 Halden demensforening.

Avlastningen skal ut av Halden helsehus og inn i Bergheimveien 6 – med fire nye plasser på kjøpet. Det foreslår kommunedirektøren i økonomiplanforslaget 2027–2030, med 5,3 millioner kroner årlig fra 2027.

To fluer i én smekk

Flyttingen har en dobbel begrunnelse. Avlastningen får egne lokaler i Bergheimveien 6 og utvides med fire plasser. Samtidig frigjøres areal og ressurser på helsehuset «som kan benyttes til å øke antall korttidsplasser» – et behov vi har dokumentert i saken om korttidsplasser og beredskap.

Bergheimveien 6 er heller ikke ukjent med oppgaven. Etter at beboerne i de tilrettelagte boligene måtte flytte ut før 1. oktober 2025, brukte kommunen leilighetene til midlertidig femdøgns avlastning fra 12. januar til 31. mars 2026 – for å lette trykket på helsehuset og få ned overliggerdøgnene på sykehuset. Den midlertidige ordningen utløp altså måneden før økonomiplanforslaget kom. Forslaget gjør i praksis nødløsningen permanent – og utvider den med fire plasser.

Økonomiplanen er tydelig på hvorfor: det er «et stort behov for forutsigbar og regelmessig avlastning for pårørende med omfattende omsorgsansvar». Det stemmer med det vi fant da vi gikk gjennom avlastningsoppholdene ved helsehuset – og med det pårørende forteller oss.

Politikerne spør også

I kommunestyret 7. mai stilte Per Kristian Dahl (Pensjonistpartiet) forespørsel om flere avlastningsplasser. Forslaget i økonomiplanen er dermed også et svar på et politisk press som har bygget seg opp over tid.

Metode og usikkerhet

Saken bygger på økonomiplanforslaget (tiltaket «Avlastning til Bergheimveien 6 + åpne 4 nye plasser», side 67–69) og kommunens åpne møtekalender (forespørselen 7. mai 2026).

Flere saker fra oss om temaet

• Dagaktivitet ved demens: Halden oppgir 24 plasser ved Bergheim – venteliste og samlet kapasitet er ikke offentliggjort
• Halden tilbyr inntil fire døgn gratis avlastning – men oppgir ikke kapasitet eller ventetid
• Halden åpner flere korttidsplasser midlertidig – avlastning og beredskap frem til 31. mars
• Økonomiplanforslaget 2027–2030: mer penger til eldreomsorgen – men strammere tildeling

Datakilder og mer informasjon

• 🟢 Halden kommune – Kommunedirektørens forslag til økonomiplan 2027–2030 (30.04.2026)
• 🟢 Halden kommune – åpen møtekalender, kommunestyret 07.05.2026 (forespørsel fra Per Kristian Dahl, PP)
• 🟢 Halden kommune – «Åpner flere korttidsplasser i Helse» (17.12.2025)
• 🟡 Halden Arbeiderblad – «Skal åpne stengte leiligheter for å redusere trykket på Helsehuset» (18.12.2025)

Illustrasjonsbilde SA © 2026 Halden demensforening.

To tall i økonomiplanforslaget 2027–2030 kommer til å bety mer for eldre haldensere enn noe enkeltvedtak: 10 og 16. Institusjonsdekningen skal ned mot 10 prosent av innbyggerne over 80 år, og hjemmesykepleien skal dimensjoneres for 16 prosent. Her forklarer vi hva dekningsgrad faktisk betyr – og hva planen selv sier om risikoen.

Hva er en dekningsgrad?

Dekningsgraden sier hvor mange tjenesteplasser kommunen planlegger per hundre eldre. En institusjonsdekning på 10 prosent betyr at det skal finnes sykehjems- eller institusjonsplass til hver tiende innbygger over 80 år – ikke at hver tiende får plass automatisk. Behovet vurderes fortsatt individuelt, men rammen bestemmer hvor køen begynner.

I debatten om Iddebo-avviklingen har Pensjonistpartiet regnet dagens dekning til om lag 11,5 prosent med 220 plasser. Forslaget innebærer altså en nedskalering av andelen – samtidig som antallet plasser skal øke, fordi antallet over 80 vokser raskt.

Hjemmesykepleien: «en effektivisering»

For hjemmesykepleien foreslås en dekningsgrad på 16 prosent fram til 2045. Planen kaller det selv «en effektivisering sammenlignet med dagens nivå», med henvisning til fremtidsplanens prinsipper om «tydeligere avgrensning av vedtak og jevnlig revurdering av tjenestebehov». I klartekst: strammere vedtak, oftere revurdering, og mer bruk av velferdsteknologi og digital hjemmesykepleie.

Det skjer samtidig som planen erkjenner at hjemmetjenestene «de siste månedene [har] opplevd økende belastning som følge av redusert institusjonskapasitet» – bildet vi kjenner fra overliggerdøgn-saken og omsorgstrappa-gjennomgangen.

Planens egen risikoliste

• Hjemmesykepleien: «risiko for økt arbeidsbelastning, sykefravær og rekrutteringsutfordringer i omstillingsfasen» – i en kommune som allerede har høyt fravær i omsorgen.
• Institusjonene: uten planlagt vekst i plasser «kan det oppstå flaskehalser i pasientflyten – både fra spesialisthelsetjenesten og internt i kommunen».
• Korttidsplassene: «økt press på korttidsplasser i perioder», og langtidsopphold på korttidsplasser må reduseres.

Metode og usikkerhet

Saken bygger på kommunedirektørens forslag til økonomiplan 2027–2030, side 67–71. Dagens dekningsgrad på 11,5 prosent er Pensjonistpartiets regnestykke fra debatten om Iddebo (Halden Arbeiderblad, juni 2026) og er ikke bekreftet av kommunen; planen selv omtaler 10 prosent som en «nedskalering».

Flere saker fra oss om temaet

• Avviklingen av Iddebo: inntaksstopp fem måneder før vedtaket var gyldig
• Fra 86 til 956 overliggerdøgn på ett år – Halden betalte 5,7 millioner
• Omsorgstrappa i Halden: mest på toppen
• Sykefravær i Halden: 6,7 prosent blant alle – 11,5 prosent i Helse og mestring
• Omsorgsbolig eller sykehjem: forskjellene som avgjør hva du betaler

Datakilder og mer informasjon

Kildeår: 🟢 2026 · 🟡 2025 · 🟠 2024 · 🔴 eldre

• 🟢 Halden kommune – Kommunedirektørens forslag til økonomiplan 2027–2030 (30.04.2026)
• 🟢 Halden kommune – Fremtidsplan for helse- og omsorgstjenester 2025–2045
• 🟡 Halden Arbeiderblad – «Derfor må Iddebo åpnes – nå» (01.06.2026, leserinnlegg fra Pensjonistpartiet)

Illustrasjonsbilde SA © 2026 Halden demensforening.

Kommunedirektørens forslag til økonomiplan 2027–2030 ble lagt fram 30. april og har i mai og juni vært innom alle politiske utvalg, fra eldrerådet til formannskapet. På papiret vokser helse- og mestringsbudsjettet hvert eneste år. Men bak veksten ligger et sett nye dekningsgrader som betyr strammere tildeling av sykehjemsplass, hjemmesykepleie og bemannet bolig.

Netto driftsramme for kommunalavdeling Helse og mestring. Kilde: økonomiplanforslaget side 65 og 67.

Grepene – med prislapp

Forslaget inneholder en tiltaksliste der hvert grep er priset. De største for eldreomsorgen:

• Flere institusjonsplasser – opptrapping fra 3,9 millioner i 2027 til 48,1 millioner i 2030, for å holde tritt med veksten i antall innbyggere over 80 år.
• Avlastning flyttes til Bergheimveien 6 – med fire nye plasser, 5,3 millioner årlig.
• Dagsenter for personer med demens – styrkes gradvis, 1,5 til 3,75 millioner.
• Dagsenter for eldre – tre nye plasser, 1,5 til 3,75 millioner.
• Innovasjon og teknologi – 15 millioner i 2027, økende til 30 millioner i 2030.
• Husvert i Vaterland og Hagegata – ett årsverk delt på 116 leiligheter.
• Kutt i bemannet bolig – 13,5 millioner i 2028, deretter 26 millioner i året, gjennom lavere dekningsgrad og ambulant drift ved Vaterland.

Dekningsgradene som avgjør hvem som får hva

Det viktigste i planen er ikke enkeltbeløpene, men dekningsgradene – hvor stor andel av de eldre kommunen dimensjonerer tjenestene for. Forslaget fastsetter disse målene fram mot 2045:

Foreslåtte dekningsgrader i økonomiplanen 2027–2030, side 68–71. Forslaget omtaler selv 10-prosentmålet som «en nedskalering av dekningsgraden», samtidig som antallet plasser skal øke fordi de eldre blir flere.

Planen sier det rett ut: justeringen av hjemmesykepleien til 16 prosent «representerer en effektivisering sammenlignet med dagens nivå». Flere av de sykeste skal altså bo hjemme, med velferdsteknologi og digital hjemmesykepleie som en del av svaret. Det er samme retning som omsorgstrappa-gjennomgangen pekte på – og som ga Halden flest overliggerdøgn i Østfold i 2025.

Planen er ærlig om risikoen

Konsekvensbeskrivelsene er uvanlig direkte. Om hjemmesykepleien: «Det vil være risiko for økt arbeidsbelastning, sykefravær og rekrutteringsutfordringer i omstillingsfasen.» Om institusjonsplassene: uten den planlagte økningen «kan det oppstå flaskehalser i pasientflyten – både fra spesialisthelsetjenesten og internt i kommunen». Sykefraværet i Halden-omsorgen er allerede blant temaene vi følger.

Hva skjer nå

Forslaget ble behandlet i hovedutvalgene, eldrerådet og rådet for personer med funksjonsnedsettelse i slutten av mai, og i formannskapet 2. juni. Endelig vedtak av økonomiplanen er ennå ikke gjort; budsjettet for 2027 vedtas i desember 2026. Vi går gjennom enkeltgrepene i egne saker – se lenkene over og under.

Metode og usikkerhet

Saken bygger på kommunedirektørens forslag til økonomiplan 2027–2030 (84 sider, presentert 30. april 2026) og kommunens åpne møtekalender. Beløpene er hentet fra tiltakstabellen på side 67–68; sitatene fra konsekvensbeskrivelsene på side 70–71.

Flere saker fra oss om temaet

• Velferdsteknologi i Halden: GPS, medisindispensere og en foreslått «Mulighetsavdeling»
• Omsorgstrappa i Halden: mest på toppen
• Fra 86 til 956 overliggerdøgn på ett år – Halden betalte 5,7 millioner
• Sykefravær i Halden: 6,7 prosent blant alle – 11,5 prosent i Helse og mestring

Datakilder og mer informasjon

Kildeår: 🟢 2026 · 🟡 2025 · 🟠 2024 · 🔴 eldre

• 🟢 Halden kommune – Kommunedirektørens forslag til økonomiplan 2027–2030 (30.04.2026)
• 🟡 Halden kommune – Fremtidsplan for helse- og omsorgstjenester 2025–2045
• Halden kommune – åpen møtekalender, behandlingene mai–juni 2026

Illustrasjonsbilde SA © 2026 Halden demensforening.

Haldenserne stiller opp: 27,8 prosent deltar ukentlig i organisert aktivitet eller frivillig arbeid – mer enn fylkessnittet, og aller mest blant dem over 70. Samtidig har Halden den laveste sosiale støtten i hele Østfold. Og mens kommunens tjueårsplan legger opp til «utstrakt bruk av frivillighet» i eldreomsorgen, melder Røde Kors om økt press på frivilligheten. Regnestykket går ikke opp av seg selv.

Halden-paradokset

Folkehelseundersøkelsen i Østfold, publisert i juni med svar fra over 45 000 østfoldinger, gir Halden en dobbel beskjed. Deltakelsen i frivillig arbeid er blant fylkets høyeste – 27,8 prosent ukentlig, mot 26,0 i fylket. Og den er høyest blant de eldste: i gruppen 70 til 79 år deltar hver tredje.

Men på spørsmålene om sosial støtte – om man har noen å regne med – skårer Halden lavest av alle tolv kommunene i Østfold:

Andel av innbyggerne, justert for kjønn, alder og utdanning. Halden er lavest av de tolv kommunene på sosial støtte – høyest er Rakkestad med 40,9 prosent. Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Østfold 2025 (FHI), figur 100 og 105.

Folk stiller altså opp for hverandre i organisert form – og mangler likevel noen å støtte seg på. Det er ikke en selvmotsigelse, det er en arbeidsdeling som halter: frivilligheten når mange, men ikke dem som trenger den mest. Det rimer med det vi fant i saken om ensomhet blant eldre i Halden.

Slik er frivilligheten organisert i kommunen

Strukturen finnes. Kommunen har egne aktivitet- og frivillighetskoordinatorer i hjemmebaserte tjenester og ved sykehjemmene, som skal rekruttere og følge opp frivillige og samordne samarbeidet med organisasjonene – beskrevet på kommunens side om Leve hele livet. På Bergheim dagsenter for demens omtales samarbeidet med frivillige lag og organisasjoner som en sentral del av driften: ansatte kvalitetssikrer det faglige, frivillige bistår og gjennomfører aktiviteter.

Kulturen har samme mønster: Den kulturelle spaserstokken styres av et programråd der frivilligkoordinatoren for eldre og Halden frivilligsentral sitter, med program på institusjonene i 2026. Pårørendesenteret samler de frivillige organisasjonene til et kvartalsvis treffpunkt. Og kommunens Friskus-app hadde over 8 000 følgere i fjor høst, ifølge BY Halden – et mål på synlighet, ikke på antall frivillige.

Det som mangler, er altså ikke organisering – det er tall: ingen av disse sidene oppgir hvor mange frivillige som faktisk bidrar, hvor mange timer de legger ned, eller hvor mange eldre som får et tilbud.

Kommunens plan – og gapet i den

Halden kommunes frivillighetsplan for 2023–2028 – vedtatt 26. april 2023, med revisjon i 2028 – slår fast at frivilligheten skal supplere, ikke erstatte, de offentlige tjenestene. Men planen skulle opprinnelig ha egne delmål for helse og omsorg. Underveis ble det vurdert som «ikke hensiktsmessig» å dele opp målene, så de ble aldri laget. Høsten 2024 orienterte kommunen politikerne om at det ble arbeidet med en egen handlingsplan for frivillighet – men i møtekalenderen har den ikke dukket opp siden, og i 2026 er det så langt ikke behandlet en eneste frivillighetssak i noe politisk organ. Kommunen har dermed ingen egen strategi for frivillighet i eldreomsorgen – samtidig som fremtidsplanen for helse og omsorg forventer «utstrakt bruk av frivillighet» og vil «motivere til økt grad av frivillighet blant innbyggere med restkapasitet både før og etter pensjonsalder».

Planen er altså at frivilligheten skal bære mer, uten en plan for hvordan. Og loven stiller faktisk krav: helse- og omsorgstjenesteloven § 3-10 pålegger kommunen å legge til rette for samarbeid med frivillige organisasjoner – Helsedirektoratet presiserte rammene i et eget rundskriv i fjor. Møteplassen finnes allerede: på samhandlingsmøtet for frivilligheten i Halden satt kommunen og foreningene rundt samme bord.

Det finnes også penger: den statlige ordningen «Aktivitetstiltak for eldre» delte ut 68 av 70 millioner kroner i år, med søknader for det dobbelte av potten. Årets frist gikk i mars. Neste runde kommer i 2027 – og både kommunen og lagene i Halden bør ha søknadene klare. Formålet er skreddersydd: aktivitet som motvirker ensomhet hos folk over 60.

Hvorfor dette henger sammen med alt det andre

Denne saken står ikke alene. Kommunen har kuttet institusjonsplasser, flere av de sykeste bor hjemme, og hjemmesykepleien løper fortere. I det bildet er besøksvennen, aktivitetsvennen og kafeverten ikke hygge i margen – de er en del av beredskapen mot at hjemmeboende eldre blir sittende alene. FHI venter at antallet eldre med alvorlig ensomhet nær dobles fram mot 2050.

Men nettopp derfor gjelder regelen Røde Kors selv har satt: frivilligheten kan forsterke verdigheten – den skal ikke erstatte tjenestene. En kommune som planlegger med «utstrakt bruk av frivillighet», må også planlegge for at de frivillige finnes, får opplæring og ikke slites ut. Det er den planen som mangler.

Hva frivilligheten faktisk bærer

Halden Røde Kors har drevet frivillig omsorgs- og beredskapsarbeid i Halden og Aremark siden 1917. Fra Røde Kors-huset i Busterudgata driver foreningen besøksvenn og besøksvenn med hund, våketjeneste, «Trygg hygge»-treff, matservering hver mandag og en flerkulturell møteplass – og 21 godkjente visitorer besøker innsatte i fengselet. Hvor mange frivillige lokalforeningen har, publiserer den ikke, men i Østfold har Røde Kors 1 175 frivillige fordelt på tretten lokalforeninger. Nasjonalt er besøkstjenesten den største omsorgsaktiviteten i norsk frivillighet: 8 887 frivillige besøkte rundt 25 000 mennesker i 2025, som hovedregel hver fjortende dag.

Og trenden er tosidig, viser SSBs levekårsundersøkelse:

Eldres frivillige innsats øker totalt – men faller i helseorganisasjonene. Kilde: SSB, levekårsundersøkelsen.

Viljen er der: i SSBs levekårsundersøkelse fra 2025 oppga 58,7 prosent av befolkningen over 16 år at de hadde gjort frivillig innsats det siste året – et nasjonalt selvrapportert tall, men det sier noe om potensialet også i Halden.

Frivilligsentralen fyller tretti

Halden Frivilligsentral i Skofabrikken fyller tretti år i år, og har hatt samme daglige leder siden 1999. Sentralen er i kontakt med over tjue foreninger og huser faste aktiviteter for eldre: torsdagsklubb, seniorbridge, språkkafé – og demenskoret hver onsdag, der kjøkkengruppa lager lunsj til korsangerne.

Halden Arbeiderblad besøkte sentralen i april og fortalte blant annet om frivillige som rekrutteres via Facebook til å måke og strø for eldre. I sommer fikk sentralen 210 000 kroner fra Sparebank1stiftelsen Halden til «Musikk og glede 2026» – inkluderende møteplasser og oppgradering av lokalene.

Her skal vi være åpne om vår egen rolle: Halden demensforening er selv en frivillig organisasjon, og demenskoret drives i samarbeid mellom kommunen, Opera Østfold, Frivilligsentralen og oss – med elever fra helsefag på Halden videregående som ekstra hender. Når vi skriver om frivillighet i eldreomsorgen, skriver vi også om oss selv.

Aktivitetsvenn finnes i 140 kommuner – men ikke i Halden

Aktivitetsvenn er Nasjonalforeningen for folkehelsens ordning for personer med demens: en frivillig og en person med demens kobles på felles interesser og møtes minst to ganger i måneden. Nærmere 140 kommuner driver ordningen, med 2 400 aktivitetsvenner på landsbasis. Da OsloMet evaluerte ordningen, ville 96 prosent av aktivitetsvennene anbefalt andre å bli det.

Vi har ikke funnet at Aktivitetsvenn er etablert i Halden. Halden er ellers med i Demensvennlig samfunn-samarbeidet. For en kommune som selv sier at frivilligheten skal bære mer, ligger det her en utprøvd ordning klar til å tas i bruk – Nasjonalforeningen har en egen veiledning for kommuner.

Pengene bak frivilligheten

Ingen frivillig time er gratis for laget som organiserer den – lokaler, utstyr, kaffe og forsikring skal betales. Pengene kommer fra flere kanter:

• Kommunale tilskudd – kulturmidler på 1 000–20 000 kroner per arrangement (frister 15. februar og 15. september) og nærmiljøtilskudd på inntil 10 000 kroner.
• Statlige ordninger – momskompensasjonen ga 2,87 milliarder kroner til nesten 25 000 organisasjoner i 2025, og «Aktivitetstiltak for eldre» er omtalt over.
• Grasrotandelen – spillepenger giverne styrer selv, se neste kapittel.
• Gaver og stiftelser – i Halden dominerer Sparebank1stiftelsen, se kapittelet etter.

Grasrotkronene: hvem haldenserne spiller for

Over 1,2 millioner av Norsk Tippings kunder har valgt seg et grasrotlag. I 2025 ga det 879 millioner kroner på landsbasis – og 6 670 785 kroner til 234 lag og foreninger i Halden, fra 9 994 givere.

Kommunens fire største lokale mottakere og helse- og omsorgsforeningene, rangert etter utbetalt beløp i siste utbetaling (januar–april 2026):

1. Dyrebeskyttelsen Halden	141 920 kr 697 givere · med siden 2009
2. TTIF Hovedstyret, Tistedal	126 708 kr 479 givere · med siden 2009
3. Kvik Halden Fotballklubb	88 988 kr 404 givere · med siden 2009
4. Ishockeyklubben Comet Halden Elite	76 194 kr 346 givere · med siden 2010
18. Halden Røde Kors	20 341 kr 116 givere · med siden 2009
29. Halden Frivilligsentral	15 102 kr 88 givere · med siden 2009
38. Halden og omegn revmatikerforening	9 433 kr 47 givere · med siden 2009
47. LHL Halden	7 337 kr 28 givere · med siden 2013
65. Halden demensforening	5 436 kr 18 givere · med siden 2024

Vårt eget tall tar vi med åpne øyne: 18 givere – 19 i dag – er ikke mange, men opp fra åtte i 2024. De store har samlet givere siden 2009; vi kom med i 2024. Indre Østfold demensforening har til sammenligning 94 givere. Tipper du, koster det ingenting ekstra å velge et grasrotlag – sju prosent av innsatsen går dit du peker.

Den største enkeltgiveren: Sparebank1stiftelsen Halden

Grasrotkronene er mange små bekker. Den store elva i Haldens frivillighet er Sparebank1stiftelsen Halden. Siden opprettelsen i 2011 har stiftelsen delt ut over 3 600 gaver til lag, foreninger og organisasjoner innen kultur, idrett, samfunn, klima og miljø – i all hovedsak i Halden og Sarpsborg. Halden Arbeiderblad omtalte i juli en utdeling på 33 millioner kroner, mange ganger det hele Grasrotandelen gir byens lag på et helt år.

Stiftelsen ble til da Halden Sparebank fusjonerte inn i det som i dag er SpareBank 1 Østfold Akershus, og den eier 25 prosent av banken. Det er utbyttet fra dette eierskapet som deles ut. Formålet, med stiftelsens egne ord, er å være «en langsiktig samfunns- og kulturbygger» som skal «bidra til fortsatt frivillig engasjement og dugnadsvilje» – fortrinnsvis i Halden. Verdiene haldenserne bygget opp gjennom sin gamle sparebank, blir altså i byen og arbeider for den fortsatt.

Vår egen forening er blant de mange som har fått støtte, og det samme er flere av tilbudene denne saken handler om – senest Frivilligsentralen, med 210 000 kroner til «Musikk og glede 2026». Lag og foreninger kan søke om både foreningsgaver og prosjektstøtte på sparebank1stiftelsenhalden.no.

Frivillighet er også en taxitur til Liseberg

Frivilligheten i Halden bæres ikke bare av lag og foreninger. Halden Taxis Ferieklubb tok i år Halden-barn til Liseberg for 23. gang – de 100 plassene ble revet bort på kort tid, slik de pleier. Sjåførene og de ansatte stiller opp gratis på egen fridag, og siden starten i 2002 har over 2 000 barn vært med. Det er dugnad i sin reneste form, fra en bedrift som ikke må, men vil.

Vil du bidra selv? Start på frivillig.no

Penger er én ting – hender er en annen. Frivillig.no er den nasjonale oppslagstavla der lag og foreninger lyser ut frivilligoppdrag, og der du kan finne noe som passer deg – i Halden også. Drives av Frivillighet Norge, og det er gratis både å lete og å lyse ut. Vår egen bli frivillig-side viser hva du kan gjøre hos oss.

Metode og usikkerhet

Saken bygger på Folkehelseundersøkelsen i Østfold 2025, SSBs levekårsundersøkelse om frivillig innsats (desember 2025), Røde Kors’ årsrapport for 2025, Norsk Tippings grasrotregneark, Halden kommunes frivillighetsplan og fremtidsplan, og Halden Arbeiderblads dekning. Kildene er kontrollert 25.–30. juli 2026; de politiske møtene 2023–2026 er gjennomgått i kommunens åpne møtekalender.

Grasrottallene for Halden er summert fra Norsk Tippings offisielle regneark; givere må ikke selv bo i Halden. Evalueringen av Aktivitetsvenn målte de frivilliges erfaringer, ikke effekten for personen med demens.

Halden demensforening er selv omtalt i saken; foreningens egne tall er hentet fra Norsk Tippings regneark og kommunens og HAs omtale, ikke fra oss selv. Opplysningene er kontrollert mot primærkildene. Det som ikke lot seg bekrefte, er utelatt eller merket som usikkert.

Flere saker fra oss om temaet

• Ensomhet blant eldre: Halden har møteplassene – men ingen måler hvem som ikke nås
• Samhandlingsmøte for frivilligheten i Halden – nå bygger vi broene
• Fra 86 til 956 overliggerdøgn på ett år – Halden betalte 5,7 millioner
• Demensvennlig samfunn: Halden står på listen – men status er ikke offentlig
• Nærmiljøtilskudd 2026: inntil 10 000 kr til åpne arrangementer i Halden sentrum – slik søker du
• Bli frivillig

Datakilder og mer informasjon

Kildeår: 🟢 2026 · 🟡 2025 · 🟠 2024 · 🔴 eldre

• 🟢 HA – Ferieklubb for 23. gang (28.07.2026)
• 🟢 HA – 33 millioner fra Sparebank1stiftelsen (åpen) (01.07.2026)
• 🟢 Tilskudd.no – Aktivitetstiltak for eldre 2026 (29.06.2026)
• 🟢 FHI – Helse hos eldre i Norge (05.06.2026)
• 🟢 FHI – Østfold-undersøkelsen med Halden-tall (01.06.2026)
• 🟢 HA – Frivilligsentralen 30 år (åpen) (12.04.2026)
• 🟢 Norsk Tipping – Grasrotandelen 2025 (20.01.2026)
• 🟢 Røde Kors – årsrapport 2025 (PDF) (2026)
• 🟢 Halden kommune – Leve hele livet (koordinatorene)
• 🟢 Halden kommune – Bergheim dagsenter for demens
• 🟢 Halden kommune – Den kulturelle spaserstokken
• 🟢 Pårørendesenteret
• 🟢 BY Halden
• 🟢 fremtidsplanen for helse og omsorg
• 🟢 Halden Røde Kors
• 🟢 virksomhet.brreg.no
• 🟢 Halden Frivilligsentral
• 🟢 Aktivitetsvenn
• 🟢 Nasjonalforeningen har en egen veiledning for kommuner
• 🟢 kulturmidler
• 🟢 momskompensasjonen
• 🟢 Sparebank1stiftelsen Halden
• 🟢 Frivillig.no
• 🟢 Sparebank1stiftelsen Halden – om stiftelsen, formål og gaveutdeling
• 🟢 Røde Kors – besøksvenn
• 🟡 SSB – frivillig innsats 2025 (11.12.2025)
• 🟡 HA – Inviterer nye til Halden demenskor (åpen) (12.09.2025)
• 🟡 Helsedirektoratet – rundskriv om samarbeid med frivilligheten (21.05.2025)
• 🟡 Røde Kors – Hvem får omsorg i morgen? (PDF) (2025)
• 🟡 FHI – Folkehelseundersøkelsen i Østfold 2025
• 🔴 Halden kommune – Frivillighetsplan 2023–2028 (PDF) (2023)
• 🔴 OsloMet/NOVA – evaluering av Aktivitetsvenn (2019)
• Frivillig.no – nasjonal portal for frivilligoppdrag (Frivillighet Norge)
• Nasjonalforeningen – bli aktivitetsvenn

Om lag én av tre eldre som legges inn på sykehus får delirium – akutt forvirring. Bare 13 prosent av dem får diagnosen. Demens er den sterkeste risikofaktoren, og tilstanden forveksles lett med at demensen har forverret seg. Men den er ofte utløst av noe behandlingsbart, den kan i stor grad forebygges, og testen som avdekker den tar under to minutter.

Hva delirium er – og hvorfor det forveksles med demens

Delirium er en akutt forstyrrelse av oppmerksomhet og bevissthet, som utvikler seg over timer til dager og som svinger gjennom døgnet. Hvor vanlig det er, avhenger av hvem man spør om:

Alle pasienter på sykehus	omkring 25 %
Intensivpasienter	opp mot 70 %
Eldre innlagte på sykehus	om lag 1 av 3
Sykehjemspasienter med akutt sykdom	60 %
Hjemmeboende med hjemmesykepleie, over to år	42 %

Tallene spriker fordi gruppene er ulike – de sykeste pasientene rammes oftest. Men mønsteret er det samme overalt: dette er ikke en sjelden tilstand.

Setningen som er viktigst for pårørende, står i samme oversikt: «Demens er den sterkeste risikofaktoren for delirium.» Og motsatt: delirium kan ha direkte skadelig virkning på hjernen, både utløse demens hos personer som ikke hadde det, og gi raskere forverring hos dem som allerede har en demenssykdom. En norsk kohortstudie fra Sandefjord fant at delirium var uavhengig forbundet med fall i kognitiv testskår og med forhøyet nevrofilament lett kjede, en markør for nervecelleskade.

En overlege i geriatri ved Sykehuset Østfold beskrev mekanismen slik i sykehusets egen podkast: «De som har litt kognitiv svikt, litt svekket hukommelse eller andre ting, de kan ofte bli knallforvirret når det skjer for eksempel en infeksjon.» Og, om forvekslingen: «Det finnes ikke noe som heter akutt demens.» Blir noen brått forvirret, er det noe annet – og det skal utredes.

Bare 13 prosent av tilfellene blir oppdaget

Det er én ting at delirium er vanlig. Noe annet er hvor sjelden det skrives ned. Irit Titlestad ved Universitetet i Bergen gikk gjennom 2 115 pasientjournaler fra Helseundersøkelsene i Hordaland. Hun fant at omtrent en tredjedel av de eldre innlagte hadde delirium – men bare 13 prosent av dem hadde fått diagnosen.

Eldre innlagte med delirium	om lag 1 av 3
Andel av disse som ble diagnostisert	13 %
Journaler gjennomgått	2 115

Titlestad peker på et poeng som er verdt å merke seg for pårørende: sykepleierne oppdager delirium oftere enn legene, rett og slett fordi de er mer sammen med pasienten. Det er også derfor hun mener screening bør ligge i den daglige sykepleierkontakten, ikke som en ekstraoppgave.

Dette er kjernen i problemet: tilstanden er ikke sjelden, den er bare sjelden nedtegnet. Og det som ikke står i journalen, blir sjelden fulgt opp etter utskrivelse.

4AT: testen som tar to minutter

4AT er et screeningverktøy med fire punkter, der man kan skåre fra 0 til 12 poeng. Slik leses skåren:

4 poeng eller mer	mistanke om delirium
1–3 poeng	kognitiv svikt av andre årsaker
0 poeng	ingen holdepunkter for noen av delene

Helse Sør-Østs handlingsplan beskriver den slik: «Det tar vanligvis under 2 minutter å gjennomføre og krever ingen spesialopplæring.»

Handlingsplanen, som gjelder for Sykehuset Østfold, inneholder disse kravene:

• Screening med 4AT som standard i akuttmottak for eldre skrøpelige pasienter over 75 år.
• Pasienter med positiv skår skal prioriteres i triageringen for å begrense oppholdstiden i akuttmottaket.
• Screening med 4AT som standard på sengeposter for akuttinnlagte over 75 år, gjennomført innen 24 timer etter innleggelse.
• Ved positiv skår skal det innhentes tilleggsopplysninger fra pårørende eller andre som kjenner utviklingen i pasientens sykdomsbilde.
• Det fysiske miljøet i akuttmottaket skal tilrettelegges: enerom, dempet belysning, redusert støy, tilgang til pårørende, toalett, mat og drikke.
• Det skal utnevnes ressurspersoner for kognitiv svikt og demens ved alle voksenenheter.

At pårørende nevnes eksplisitt, er ikke tilfeldig. Delirium defineres som en akutt endring, og for å avgjøre om noe er en endring må man vite hvordan personen var før. Den informasjonen har bare de som kjenner personen.

Forebyggingen består av små ting

Den norske tiltakspakken for tidlig identifisering og oppfølging av delirium, utviklet ved Akershus universitetssykehus i samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen, er konkret. Dette er hva den ber om:

• Orientering: Påse at pasienten har hjelpemidler for syn og hørsel tilgjengelig og benytter disse. Orienter jevnlig om tid, sted og din rolle. Gjør deg kjent med pasientens livshistorie. Opptre rolig.
• Eliminasjon: Kateter bør unngås. Det kan bidra til ytterligere forvirring og selvseponering, og er en hyppig årsak til urinveisinfeksjon.
• Mobilisering: Tilrettelegg for aktivitet ut fra tidligere funksjonsnivå minst tre ganger per dag. Unngå bevegelsesbegrensende utstyr.
• Søvn: Ro på nattestid, ikke slå på lys inne hos pasienten, unngå unødige prosedyrer om natten. Minst fem timer sammenhengende søvn. Begrens soving på dagtid.
• Legemidler: Ingen medikamenter forebygger eller behandler delirium. Uheldige er trisykliske antidepressiva, antipsykotika i høy dose, antihistaminer, høydose kortikosteroider og inkontinensmidler. Benzodiazepiner gir økt risiko.

Utdrag fra tiltakspakken for tidlig identifisering og oppfølging av pasienter med delirium og kognitiv svikt, gjengitt ordrett eller nær ordrett.

Legg merke til den siste linjen. Det finnes ingen pille mot delirium – heller ikke klometiazol, som ofte brukes: tiltakspakken skriver at det ikke er evidens for effekt på delirium. Forebyggingen er praktisk arbeid, og den krever bemanning og ro.

Ny norsk forskning: underernæring dobler risikoen

I februar 2026 kom en norsk studie som er direkte relevant for hjemmetjenesten. Benedicte Huseby Bøhn ved Nasjonalt senter for aldring og helse fulgte 210 hjemmeboende over 65 år med hjemmetjenester i Sandefjord i to år.

Deltakere	210 hjemmeboende over 65 år
Oppfølging	to år
Fikk delirium i perioden	42 %
Underernært eller i risiko ved start	over halvparten
Økt risiko ved underernæring	om lag dobbelt så høy

Om lag én av fire eldre som mottar hjemmetjenester er underernært. Studien konkluderer med at ernæring bør være en del av forebyggingen – ikke noe man først ser på når noen allerede er blitt syk.

Konsekvensene, tallfestet

En stor skotsk kohortstudie publisert i 2026 fulgte pasienter over 65 år som ble akuttinnlagt uten demensdiagnose:

Pasienter i studien	23 558
Hadde delirium ved innleggelse	17,6 %
Risiko for å utvikle demens	over tre ganger så høy
Dødelighet innen 90 dager	over fire ganger så høy

Oslo universitetssykehus oppsummerer konsekvensene slik: økt dødelighet, forlenget sykehusopphold, økt risiko for demens, tap av fysisk og kognitiv funksjon og økt hjelpebehov ved utskrivelse.

Hoftebrudd: der demens og delirium møtes

De norske retningslinjene for tverrfaglig behandling av hoftebrudd beskriver overlappen konkret. Blant 364 hoftebruddpasienter i Oslo:

Sannsynlig demens ved bruddet	43 %
Delirium før operasjonen	24 %
Delirium i eller etter operasjonen	ytterligere 23 %

Retningslinjen slår fast at «inntil halvparten» av hoftebruddpasientene får delirium i forløpet, og at smertevurdering derfor må tilpasses pasienter med kognitiv svikt.

Sykehuset Østfold åpnet i november 2022 en ortogeriatrisk enhet på Kalnes – et eget tun med ni pasientrom, faste sykepleiere og helsefagarbeidere med økt geriatrikompetanse, fast visittlege og tett samarbeid med geriatrisk avdeling. Målene ble den gang oppgitt som å «unngå forverring av underliggende sykdommer, unngå delir og unngå trykksår». Nyeste offentlige omtale av enheten vi finner er fra september 2023, så vi kan ikke bekrefte hvordan den drives i dag.

Andelen hoftebruddpasienter som ble vurdert av geriater, gikk opp nasjonalt:

2024	29,8 %
2025	39,0 %

Tallet må leses med et viktig forbehold: det bygger på et utreiseskjema som bare har rundt 40 prosent dekningsgrad. Vi kan derfor ikke si at 61 prosent av alle norske hoftebruddpasienter ikke ble vurdert av geriater. Se også vår sak om hoftebrudd i Halden og Østfold.

Etter sykehuset: det viktigste rådet

Både tiltakspakken og fagoversikten er enige om én ting som er lett å gjøre feil: demens skal ikke utredes under en akutt sykehusinnleggelse. Har man hatt delirium, anbefales kontroll hos fastlege, demensteam i kommunen eller geriatrisk poliklinikk to til tre måneder etter utskrivelse. Fagoversikten anbefaler å vente minst tre måneder før kognitiv testing, og å vurdere midlertidig kjøreforbud i mellomtiden.

Dette er der Halden kommer inn. Verken kommunens side for Halden helsehus, siden for korttidsplass eller siden for demenskoordinator omtaler delirium eller akutt forvirring. Den regionale ressursen for oppfølging etter hoftebrudd i Østfold nevner heller ikke delirium, kognitiv svikt eller pårørende. Vi kan ikke slutte av dette at oppfølgingen ikke skjer – men veien fra sykehuset til en kontroll to til tre måneder senere er ikke beskrevet noe sted der pårørende kan finne den.

Hva pårørende kan gjøre

• Fortell om endringen. Tiltakspakkens pårørendefolder sier det slik: for å finne ut om det er en akutt endring, må helsepersonell få opplysninger om hvordan pasienten var før innleggelsen.
• Ta med brillene og høreapparatet, og be om at de brukes. Det står i tiltakspakken som et eget punkt.
• Snakk om det kjente og trygge. Forklar hvorfor personen er på sykehuset, gjentatte ganger om nødvendig.
• Motiver til aktivitet på dagtid og til å begrense soving.
• Spør om å være til stede utenom besøkstid. Tiltakspakken sier at sykehuset ved mistanke om kognitiv svikt eller akutt forvirring bør oppfordre til og tilrettelegge for nettopp det.
• Be om kontrolltime hos fastlegen to til tre måneder etter utskrivelse dersom det har vært forvirring under oppholdet.

Metode og usikkerhet

Forekomsttallene og beskrivelsen av delirium er hentet fra den kliniske oversikten i Tidsskrift for Den norske legeforening fra desember 2024, som er den nyeste norske fagoversikten på feltet og som uttrykkelig erstatter oversikten fra 2013. Andre kilder oppgir andre intervaller – Aldring og helse oppgir 10 til 40 prosent blant eldre innlagte, Oslo universitetssykehus «en av fem». Vi bruker Tidsskriftets 25 prosent som hovedtall og oppgir kilde ved hvert tall.

Kravene om 4AT-screening er hentet fra Helse Sør-Østs handlingsplan for ivaretakelse av personer med kognitiv svikt og demens 2026–2030, behandlet i styret i november 2025. Planen gjelder alle helseforetak i regionen. Forebyggingstiltakene er hentet fra tiltakspakken utviklet ved Akershus universitetssykehus, versjon 1.0 fra august 2020, som handlingsplanen viser til.

Vi finner ingen offentlig publisert delirium-rutine, pasientinformasjon eller screeningtall fra Sykehuset Østfold, og ingen bekreftelse på hvordan den ortogeriatriske enheten drives i dag. Nyeste offentlige omtale av enheten er fra september 2023.

Geriater-andelen på 39 prosent i Hoftebruddregisteret bygger på et utreiseskjema med om lag 40 prosent dekningsgrad, og gjelder bare de pasientene der skjemaet er fylt ut. Tallene for 2021 og 2022 kommer fra ett enkelt sykehus og kan ikke brukes i en tidsserie. Vi har ikke kunnet bekrefte et geriater-tall for Sykehuset Østfold Kalnes.

Den skotske kohortstudien gjelder pasienter uten demensdiagnose ved innleggelse og er ikke norsk. Den er brukt til å beskrive konsekvenser, ikke forekomst i Norge.

Flere saker fra oss om temaet

• Ernæring hos eldre: Halden leverer mat hjem – men lokale tall for underernæring mangler
• 67 hoftebrudd i året i Halden – og demens dobler risikoen for fall

Datakilder og mer informasjon

Kildeår: 🟢 2026 · 🟡 2025 · 🟠 2024 · 🔴 eldre

• 🟢 Nasjonalt hoftebruddregister – årsrapport 2026 (01.07.2026)
• 🟢 Nasjonalforeningen – kan symptomer på demens ha andre årsaker (oppdatert 01.07.2026)
• 🟢 Skotsk kohortstudie av delirium og demensrisiko (2026)
• 🟢 Sykepleien (16.02.2026) – underernæring dobler risikoen for delirium
• 🟢 Tiltakspakke for tidlig identifisering og oppfølging av delirium (PDF)
• 🟢 Helsedirektoratet – faglige råd om delirium
• 🟢 Aldring og helse – delirium og akutt forvirring
• 🟢 Aldring og helse – kognitiv svikt og demens på sykehus
• 🟢 Kompetansebroen – åpent lynkurs om delirium og kognitiv svikt
• 🟢 Sykehuset Østfold – om den ortogeriatriske enheten på Kalnes
• 🟢 Sykehuset Østfold – «Vi må se hele pasienten»
• 🟢 Sykehuset Østfold – podkast med overlege i geriatri om eldre og forvirring
• 🟢 Sykehuset Østfold – akuttgeriatri
• 🟢 Norske retningslinjer for tverrfaglig behandling av hoftebrudd (PDF)
• 🟢 Halden kommune – Halden helsehus
• 🟢 Halden kommune – langtids- og korttidsplass i institusjon
• 🟢 Halden kommune – demenskoordinator
• 🟡 Helse Sør-Øst – handlingsplan med 4AT-kravet (styrebehandlet november 2025)
• 🟡 Aldring og helse – deliriumarbeid i Vestfold (17.06.2025)
• 🟡 Oslo universitetssykehus – om deliriumforskning og konsekvenser (12.03.2025)
• 🟠 Tidsskriftet – klinisk oversikt om delirium (19.12.2024)
• 🟠 Kompetansebroen – oppfølging etter hoftebrudd (oppdatert 05.12.2024)
• 🟠 Aldring og helse – demensvennlig sykehus (28.05.2024)
• 🟠 Sykepleien (14.03.2024) – en tredjedel får delirium, 13 prosent blir diagnostisert
• 🔴 Norsk kohortstudie av delirium og kognitiv svikt (2023)
• Helse Sør-Øst – handlingsplan med krav om 4AT-screening (PDF)
• Kompetansebroen – hvordan følge opp etter et hoftebrudd i Østfold

© 2026 Halden demensforening.

Fire haldensere døde av covid-19. 12 761 fikk påvist smitte, og 70 026 tester ble tatt ved kommunens eget testsenter. Midt i dette bygde Halden opp et vaksinasjonssenter fra bar bakke, nådde regjeringens vaksinemål, og leverte positivt driftsresultat begge pandemiårene. Mye av arbeidet ble gjort av folk som allerede hadde gått av med pensjon: kommuneoverlegen som ble hentet inn igjen dagen etter at han sluttet, fagdirektøren som meldte seg frivillig, helsesykepleieren som sto i vaksinekøen dag etter dag. Her er hva som faktisk skjedde – og hvem som får vaksinen nå.

Tidslinjen: fra første smittemelding til siste smitterapport

De nasjonale tiltakene ble innført klokken 18 den 12. mars 2020 og i hovedsak opphevet klokken 10 den 12. februar 2022. Mellom de to datoene ligger 702 dager. Slik forløp de i Halden:

Dato	Hva skjedde
12.03.2020	Nasjonale tiltak innføres klokken 18
15.03.2020	Kommunen melder om koronasmitte i Halden
04.04.2020	Første haldenser dør av korona
Juni–juli 2020	Ingen nye smittede – smittetallet er null
Oktober 2020	Smitten øker igjen, blant annet ved grensen og Svinesund testsenter
Uke 53, 2020	199 smittede, 3 døde og 14 541 tester siden pandemien startet
Januar 2021	Vaksinasjonssenteret åpner i Svinesundsveien 336 på Sørlifeltet
Januar 2021	272 haldensere vaksinert de to første ukene
14.02.2021	En haldenser i 80-årene dør av korona på Sykehuset Østfold
22.02.2021	Vaksinekø innføres – alle over 18 registrerer seg i stedet for å bestille time
10.06.2021	14 dager uten nye smittetilfeller: smittetallet er null igjen
Oktober 2021	Drop-in koronatest åpner
06.01.2022	Koronavaksine blir tilgjengelig på Apotek1 Ørnen og Apotek1 Tista
10.01.2022	Alle over 18 kan bestille tredje dose – Halden når regjeringens vaksinemål
12.02.2022	De fleste nasjonale tiltakene oppheves
29.04.2022	Siste smitterapport: 4 døde, 12 761 smittede, 70 026 tester
10.10.2022	Haldens nye helsehus åpner – utsatt av pandemien

Fire av ti fikk påvist smitte – men dødstallene endret seg ikke

Halden hadde 31 444 innbyggere 1. januar 2022, da pandemien gikk mot slutten. De 12 761 påviste smittetilfellene tilsvarer 41 prosent av folketallet.

Folketall i Halden	1. januar
Før pandemien	31 373 (2020)
Midt i	31 387 (2021)
Da den var over	31 444 (2022)
I dag	32 082 (2026)

Folketallet vokste jevnt gjennom hele perioden. Pandemien satte ikke spor i befolkningsutviklingen i Halden.

Det gjorde den heller ikke i dødstallene. Ser man på alle dødsfall i kommunen, uansett årsak, ligger pandemiårene midt i det normale. I 2020, det første pandemiåret, døde det færre haldensere enn året før.

Snittet for de seks årene før pandemien var 294 døde i året. For de tre pandemiårene var det 298. For de tre årene etter er det 309 – litt høyere, men det følger av at kommunen både vokser og blir eldre.

Med andre ord: Halden fikk ingen målbar overdødelighet under pandemien. Det er verdt å ha med seg når man ser tilbake på hvor inngripende tiltakene var.

Vaksineringen: fra 272 haldensere til regjeringens mål

Da vaksinen kom, hadde kommunen kort varsel å planlegge etter. Kommunelege Halvard Bø beskrev situasjonen slik før den første dosen var satt:

Det er korte intervaller som gjelder for denne vaksinen. Vi får beskjed om når den kommer, og hvor mange enheter vi får, bare fem dager før den blir levert til Halden.

Halvard Bø, kommunelege i Halden

Vaksinen måtte brukes innen fire dager etter levering. Det ga en logistikk der hver dose måtte planlegges nøye. Kommunen leide et næringslokale i Svinesundsveien 336 på Sørlifeltet og gjorde det om til vaksinasjonssenter. De første dosene gikk til beboerne på sykehjemmene, der vaksineringen skjedde på stedet.

De to første ukene fikk 272 haldensere vaksinen: sykehjemsbeboere, kritisk helsepersonell og innbyggere over 85 år. En enkelt fredag var 58 personer innom senteret. Uken etter sto rundt 80 haldensere over 85 år for tur – halvparten av dem ble vaksinert der de bodde, ved Vaterland Hagegata omsorgsboliger.

I januar 2022 sendte vaksinesenteret ut invitasjon til alle over 45 år om oppfriskningsdose. Regjeringens mål var at denne gruppen skulle ha fått tilbud innen midten av januar. Halden leverte på fristen. Samtidig ble vaksinen gjort tilgjengelig på to apotek i sentrum, slik at folk kunne velge hvor de ville ta den.

Vi oppfordrer alle over 45 år hvor det er gått minst 4,5 måneder siden andre dose og som ikke har mottatt SMS om å ringe for å avtale tredje dose.

Madelene Berger, leder ved vaksinesenteret

Koronaheltene

Vaksinesenteret på Sørlifeltet ble bygget opp fra bar bakke på kort varsel. Det ble i stor grad bemannet av folk som allerede hadde gått av med pensjon, og som sa ja da kommunen ringte.

Kommunelegen som ikke fikk pensjonere seg

Halvard Bø gikk av som kommuneoverlege i Halden 31. desember 2020. Da vaksinen kom noen uker senere, ble han hentet inn igjen som kommunens vaksinekoordinator – en jobb han sto i til vaksineringen var over. Det ble godt over et år ekstra.

Det har vært spennende å prøve å få dette til å gå så godt som mulig, og vi føler i stor grad at vi har lyktes med det også.

Halvard Bø, vaksinekoordinator, februar 2022

Da senteret la ned, var det Bø som skrev sluttrapporten om hvordan vaksineringen hadde gått. Den siste dosen ved Sørlifeltet ble satt onsdag 9. mars 2022.

«Er det virkelig ingen som har bruk for meg lenger?»

Per Grunde Weydahl sluttet som medisinsk fagdirektør ved Sykehuset i Vestfold da han fylte 67. Han hadde forberedt seg godt på pensjonisttilværelsen, med kor og faste treningskamerater. Likevel ble dagene tomme.

Da jeg sluttet å jobbe, tenkte jeg at det skulle bli veldig fint å bli pensjonist. Men så ble det i stedet kjedelig. […] Kanskje den viktigste følelsen jeg kjente på var: «Er det virkelig ingen som har bruk for meg lenger?»

Per Grunde Weydahl, april 2022

Han meldte tidlig fra til kommunen om at han kunne bidra. Da telefonen kom, var svaret ja med en gang. Weydahl ble konstituert assisterende kommuneoverlege, og fikk siden stillingen fast. Da pandemien gikk mot slutten, gikk han rett over i arbeidet med helsetilbudet til ukrainske flyktninger.

Kona hans, Ellen, er pensjonert helsesykepleier. Hun arbeidet ved vaksinesenteret gjennom hele pandemien.

Og de som oversatte til 55 språk

Ved Frivilligsentralen i Halden gjorde smittevernambassadørene en jobb få kjenner til: viktig koronainformasjon ble oversatt til 55 ulike språk, og noen norske dialekter på kjøpet. Weydahl var med som frivillig lege, og hadde oppgaven med å forenkle budskapet fra helsemyndighetene før det gikk videre til oversetterne.

Det er verdt å merke seg hvem som bar dette. En stor del av arbeidet med å beskytte de eldste i Halden ble gjort av folk som selv var i den aldersgruppen som var mest utsatt.

De store grepene

Halden hadde en oppgave de fleste kommuner slapp: en riksgrense med tung trafikk. Testsenteret ved Svinesund ble et nasjonalt oppdrag på toppen av den lokale håndteringen, og bandt opp ressurser i kommunalområdet Helse og mestring gjennom hele perioden.

• Eget testsenter med til sammen 70 026 tester. På det jevneste lå kapasiteten på flere hundre tester i uka – i uke 52 i 2020 ble det tatt 568.
• Svinesund testsenter for reisende og grensependlere, med egne ordninger for dem som dagpendlet fra Sverige.
• Vaksinasjonssenter i leide lokaler på Sørlifeltet, med eget telefonnummer og senere drop-in.
• Vaksinering på apotek fra januar 2022, i samarbeid med Apotek1 Ørnen og Apotek1 Tista.
• Lokal koronaforskrift i periodene med høy smitte, opphevet 11. juni 2021.

Sommeren 2021 kom en dag som fortjener å nevnes. Etter 14 døgn uten et eneste nytt smittetilfelle var det offisielle smittetallet i Halden null – samme dag som den lokale koronaforskriften ble opphevet.

Det er spesielt hyggelig å informere om at smittetallet er null på samme dag som Halden ikke lenger har en lokal koronaforskrift.

Kjersti Gjøsund, kommuneoverlege i Halden

Økonomien: positivt resultat begge pandemiårene

Pandemien kostet både penger og oppmerksomhet, men kommuneregnskapene endte i pluss begge år.

År	Regnskapsmessig mindreforbruk	Netto driftsresultat
2020	269 937 kr	1,8 %
2021	51 millioner kr	3,5 %

For 2020 var det sjuende år på rad med positivt årsresultat. Kommunedirektøren pekte på at driften i hovedsak gikk som normalt tross omstendighetene:

Driftsåret har vært et veldig spesielt år hvor først pandemiutbruddet og deretter selve pandemiforløpet tidvis har krevd stort fokus og mye ressurser. Likevel har kommunen levert tjenester til innbyggerne på lik linje med tidligere år.

Kommunedirektøren i Halden, om regnskapsåret 2020

Resultatet for 2021 ble forklart med god skatteinngang og skatteutjevning de to siste månedene av året, samt lavere rentekostnader enn ventet.

Penger til næringslivet

Halden fikk statlige midler til å hjelpe bedrifter rammet av smitteverntiltakene. 3 550 000 kroner kom fra statsbudsjettet for å motvirke arbeidsledighet som følge av covid-19. Første søknadsrunde gikk til restaurant, hotell og reiseliv; i andre runde kunne alle bransjer søke om de gjenstående 1 690 000 kronene. I januar 2022 kom ytterligere 1 873 000 kroner fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Hva nå – hvem får koronavaksinen i dag?

Koronavaksinen er ikke lenger en kampanje, men en del av det faste voksenvaksinasjonsprogrammet, sammen med influensavaksine og pneumokokkvaksine. Slik er reglene i Halden nå:

Vaksine	Hvem får den
Koronavaksine	Årlig til alle som fyller 65 år eller mer i løpet av året, og til yngre i risikogrupper. Folkehelseinstituttet anbefaler oppfriskningsdose for dem som er 75 år og eldre, samt barn og voksne i risikogrupper. De mellom 65 og 74 år kan likevel få vaksinen om de selv ønsker det.
Influensavaksine	Årlig til alle som fyller 65 år eller mer i løpet av året, og til yngre risikogrupper, gravide og barn med underliggende sykdom.
Pneumokokkvaksine	Til personer født i 1960 eller senere, fra det kalenderåret de fyller 65 år.

Kommunen oppgir at rundt 7 000 haldensere er 65 år eller eldre eller tilhører en risikogruppe. Vi har skrevet mer om årets vaksinetilbud i saken om voksenvaksinasjonsprogrammet i Halden.

Hva vi tar med oss

For personer med demens og deres pårørende var pandemien tung på en egen måte. Besøksforbud og stengte dagtilbud rammet nettopp dem som er avhengige av faste rutiner og kjente ansikter, og som ikke nødvendigvis forsto hvorfor familien plutselig ble borte. Det finnes ikke lokale tall som viser hvor mye det kostet i funksjonstap.

Men noe ble bygget som fortsatt står. Kommunen fikk erfaring med å sette opp tjenester raskt, med å nå de eldste først, og med å bruke SMS og digitale løsninger for å få tak i folk. Den erfaringen ligger under flere av dagens tilbud – fra digital hjemmesykepleie til velferdsteknologien i hjemmetjenesten.

Det viktigste for våre lesere er likevel enkelt: vaksinen mot korona er nå en fast, årlig ordning på linje med influensavaksinen, og de eldste står først i køen – slik de gjorde i januar 2021.

Metode og usikkerhet

Folketall og dødstall er hentet fra SSB tabell 06913. Halden har byttet kommunenummer to ganger i perioden – 0101 til og med 2019, 3001 under Viken fra 2020 til 2023, og 3101 under Østfold fra 2024. Serien er derfor satt sammen av tre uttrekk, men gjelder samme kommune og samme geografi hele veien. Dødstallene er alle dødsfall uansett årsak, registrert etter bostedskommune – ikke koronadødsfall. De fire dødsfallene med korona er kommunens eget tall fra smitterapporten.

Kommunens korona-sider ble tatt ned da pandemien var over. Tallene og sitatene her er hentet fra kommunens egne nyhetssaker og smitterapporter slik de er bevart i Internet Archive, og lenkene i kildelisten går til de arkiverte versjonene. Datoene i tidslinjen er de kommunen selv oppga.

Smittetallene er registrerte tilfeller, ikke antall personer: den samme personen kan være registrert flere ganger ved gjentatt smitte. Kommunen understreket selv at det reelle antallet smittede var høyere, siden ikke alle med symptomer ble testet. Tallet 70 026 gjelder tester ved kommunens eget testsenter – haldensere testet ved Sykehuset Østfold kommer i tillegg.

Nasjonale koronatiltak ble innført 12. mars 2020 og de fleste forskriftsfestede tiltakene opphevet 12. februar 2022. Tall fra 2020 og 2021 er sterkt påvirket av restriksjonene, og 2022 er et overgangsår. Vi bruker ikke pandemien som forklaring på utviklingen i andre tall uten at sammenhengen er dokumentert.

Årsresultatene for 2020 og 2021 er de foreløpige tallene kommunedirektøren la fram i februar året etter. Endelige reviderte regnskapstall kan avvike.

Flere saker fra oss om temaet

• Halden tilbyr tre vaksiner i voksenprogrammet – Østfold ligger under landssnittet
• Velferdsteknologi i Halden: GPS, medisindispensere og en foreslått «Mulighetsavdeling»

Datakilder og mer informasjon

Kildeår: 🟢 2026 · 🟡 2025 · 🟠 2024 · 🔴 eldre

• 🟢 Halden kommune – voksenvaksinasjonsprogrammet, gjeldende regler (09.07.2026)
• 🟢 SSB tabell 06913
• 🟢 Regjeringen – tidslinje for koronahåndteringen
• 🟢 Folkehelseinstituttet
• 🔴 Halden Arbeiderblad – «Her er Haldens smittetall – for aller siste gang» (25.04.2022)
• 🔴 Halden kommune – siste smitterapport (nettarkiv) (29.04.2022)
• 🔴 Halden kommune – foreløpig årsresultat 2021 (nettarkiv) (22.02.2022)
• 🔴 Halden kommune – covid-kompensasjon til bedrifter (nettarkiv) (20.01.2022)
• 🔴 Halden kommune – «Halden kommune har nådd regjeringens mål» (nettarkiv) (10.01.2022)
• 🔴 Halden kommune – koronavaksine på apoteket (nettarkiv) (06.01.2022)
• 🔴 Halden kommune – «Smittetallet i Halden er null» (nettarkiv) (11.06.2021)
• 🔴 Halden kommune – foreløpig årsresultat 2020 (nettarkiv) (22.02.2021)
• 🔴 Halden kommune – «272 haldensere har fått koronavaksine» (nettarkiv) (27.01.2021)
• 🔴 Halden kommune – «Her blir det vaksinasjonssenter» (nettarkiv) (27.01.2021)
• 🔴 Halden Arbeiderblad – «Halvard blir endelig pensjonist» (24.02.2022)
• 🔴 Halden Arbeiderblad – «Nå er siste dose satt på Sørlifeltet» (12.03.2022)
• 🔴 Halden Arbeiderblad – «Per (70) sluttet å jobbe – det ble for kjedelig» (04.04.2022)
• Halden kommune – smitterapporter, siste oppdatering 29. april 2022 (nettarkiv)

© 2026 Halden demensforening.

65 brukere – og 56 hjemmebesøk spart hver dag

Boksen på kjøkkenbenken som sier fra når medisinen skal tas, er blitt en av de mest håndfaste suksessene i Haldens digitale eldreomsorg. Liten er den ikke: den største modellen veier ti kilo, og nettopp vekten er et poeng – den blir stående støtt der den er satt, flyttes ikke rundt, og medisinene er alltid på samme sted. 65 innbyggere har i dag elektronisk medisindispenser, og for 28 av dem er dispenseren den eneste tjenesten de trenger fra hjemmesykepleien. Uten den ville de trengt minst to besøk daglig – bare for medisinene. Her er tallene kommunen selv har lagt fram, og spørsmålene som gjenstår.

Tallene kommunen selv har lagt fram

I kommunens egen omtale fra desember 2025, oppdatert i april 2026, legges disse tallene fram:

Brukere i 2023	107 personer
Brukere i 2024	127 personer
Brukere i 2025, så langt	97 personer
Aktive dispensere ved opptellingen	65
Gevinst i dag	over 2 millioner kroner i året
Opprinnelig mål, satt i 2023	2,7 millioner kroner

Tallene for 2025 er ikke et helt år, og kan ikke sammenliknes direkte med 2023 og 2024.

Kommunen justerte lageret – og legger tallene fram selv

Halden kommune skiller seg ut ved å legge fram brukertall, besparelser og erfaringene fra innkjøringsfasen i en åpen artikkel. Det er ikke en selvfølge. Mange kommuner oppgir bare målene for velferdsteknologi. Halden oppgir også hva som faktisk ble oppnådd – og hva som ikke gikk etter planen.

Ett av punktene kommunen selv trekker fram, er lagerbeholdningen. Da bruken var på topp i 2024, med 127 brukere gjennom året, var det kjøpt inn flere dispensere enn det til enhver tid var brukere til. I januar 2025 nedjusterte kommunen beholdningen for å tilpasse lageret til dagens behov. Antallet enheter som står ubrukt, er altså redusert. Halden Arbeiderblad dokumenterte i desember 2025 at 39 dispensere sto ubrukt, til rundt 60 000 kroner i måneden i leie. Det regnestykket har vi gått gjennom i saken om velferdsteknologi og den foreslåtte «Mulighetsavdelingen».

Samtidig må noen enheter stå klare. En dispenser kan ikke skaffes på dagen, og leveringstiden avgjør hvor mange kommunen må ha liggende for at den som får vedtak, faktisk får utstyret uten å vente. Et lager på null ville betydd venteliste for et hjelpemiddel som skal gi trygghet her og nå. Spørsmålet er derfor ikke om kommunen skal ha en beholdning, men hvor stor den må være – balansen mellom enheter som står ubrukt og brukere som må vente.

– 56 besøk spart hver eneste dag

For 28 av de 65 brukerne er dispenseren den eneste tjenesten de har fra hjemmesykepleien. Det er der gevinsten ligger, forklarer Martin Ekran, direktør for helse og mestring i Halden kommune, i kommunens sak «Effektiv bruk av medisindispensere».

Det er for slike brukere den store fortjenesten er. Hvis disse 28 ikke hadde hatt medisindispenser, måtte de hatt besøk minst to ganger daglig for å få medisiner. Bare for 28 personer er det altså 56 besøk daglig som blir spart inn. Tiden vi sparer der, kan vi bruke til å gi god omsorg til andre brukere som trenger mer hjelp. Det er det vi ønsker å få til.

Martin Ekran, direktør helse og mestring i Halden kommune

I 2022 beregnet kommunen at medisindispenserne skulle gi en årlig nettogevinst på 2,7 millioner kroner. Med dagens bruk er besparelsen i overkant av 2 millioner. Kommunen påpeker selv at den reelle gevinsten trolig er høyere, fordi bilkostnadene ikke er med i regnestykket.

Den økonomiske effekten er foreløpig noen hundre tusen under opprinnelig anslag, men uten medisindispenser ville kommunen hatt høyere utgifter til både lønn og bilhold. Teknologien fungerer godt, men som for de fleste nye verktøy må man lære seg å bruke dem riktig. Vi ser at vi sparer mye penger når vi bruker medisindispenser på riktig måte.

Martin Ekran

Erfaringen kommunen sitter igjen med, handler om å treffe riktig bruker. En dispenser sparer lite tid hos noen som uansett må ha besøk av hjemmesykepleien.

Den økonomiske effekten av medisindispenser vil øke, dersom et slikt hjelpemiddel først og fremst brukes av de som bare trenger hjelp med medisinene. Også andre kan ha nytte av en slik dispenser, men vi har erfart at vi ikke sparer så mye tid hvis vi uansett må på fysiske besøk. Framover skal vi bruke erfaringen vi nå har, til å bli enda flinkere til å velge riktig verktøy til riktig bruker.

Martin Ekran

Kommunen opplyser at den nå justerer arbeidsmåten, og vil sette av mer interne ressurser til målrettet oppfølging – slik at nytteverdien av ordningen blir høyere.

Uttalelsene fra Ekran ble publisert i kommunens artikkel «Effektiv bruk av medisindispensere» i desember 2025. Artikkelen ble sist oppdatert 7. april 2026. Tallene beskriver altså situasjonen slik den var da – og det er nettopp derfor vi spør om hva som gjelder nå.

Regnestykket for de 28 som kun har dispenser, er enkelt og talende: 28 personer × 2 besøk daglig = 56 besøk hver dag som hjemmesykepleien slipper å kjøre – i teorien over 20 000 besøk i året. Det er tid som kan brukes hos dem som trenger hendene, ikke bare pillene.

Hva dispenseren gjør – og ikke gjør

Dispenseren varsler når medisinen skal tas, gir ut riktig dose og melder fra til hjemmetjenesten hvis dosen ikke blir tatt. Den passer godt for den som husker litt dårligere, men fortsatt forstår varselet – og nettopp der ligger begrensningen: For en person med demens kan dispenseren fungere utmerket i tidlig fase, men bli ubrukelig når sykdommen utvikler seg. Da må tjenesten fange opp overgangen i tide. Dette er kjernen i prinsippet fra foreningens resolusjon om likeverdig tilgang: teknologien skal virke rundt brukeren – ikke forutsette at brukeren mestrer teknologien.

Hvem som følger opp satsingen

Kine Poulin Auråker er den kommunen fører opp som kontaktperson for de digitale tjenestene – siden som dekker medisindispenser, GPS-alarm, digitalt tilsyn og elektronisk dørlås. Hun står oppført som rådgiver i Helse og mestring.

Hun er også prosjektleder for «Fremtidens Halden», og skal koordinere innføringen av ny teknologi og hente ut gevinstene av investeringene. Bakgrunnen hennes er nærmere omtalt i vår sak om inspirasjonsdagen i Byparken 21. mai 2025.

Det er dette arbeidet Martin Ekran viser til når han sier at kommunen skal bli flinkere til å velge riktig verktøy til riktig bruker.

De to modellene kommunen bruker

Halden kommune bruker to modeller. Evondos E300 er den store – kommunen omtaler den selv som «vår 10 kg med kjærlighet og omsorg». Vekten er ingen ulempe: maskinen blir stående støtt der den er satt, og flyttes ikke rundt. Karie fra Dignio er «vår lille venn som veier 1,5 kg», og tar mindre plass på benken. Begge varsler når dosen skal tas, og gir ut riktig dose til fastsatt tid.

Du velger ikke modell selv. Kommunen opplyser at det er helsepersonell med opplæring i maskinene som vurderer hvilken som passer best, og at vurderingen handler om hvor mye medisiner den enkelte bruker.

For å få dispenser må du ha innvilget kommunal multidose, som det søkes om til Helse og mestring. Selve dispenseren koster ingenting – kommunen regner medisinhåndtering som nødvendig helsehjelp. Går strømmen, går maskinen videre på batteri, utdelingen fortsetter som normalt, og hjemmesykepleien blir varslet.

Leverandørene har laget hver sin innføring for den som skal få dispenser hjem. Filmene viser hvordan varselet ser ut, hvordan dosen hentes ut, og hva som skjer hvis den ikke blir tatt.

Evondos E300

Informasjonsfilm om Evondos E300, med norsk teksting. Kilde: Evondos

Karie fra Dignio

Informasjonsfilm om Karie. Kilde: Dignio

Nye nasjonale systemer fra 2026

Rammene rundt legemiddelhåndteringen er også i endring: pasientens legemiddelliste (PLL) og elektronisk multidose skal gi én oppdatert oversikt over medisinene på tvers av fastlege, sykehus, hjemmetjeneste og apotek, og kjernejournal ble obligatorisk for kommunene fra 1. januar 2026. For pasienter som får medisinene endret ofte, kan dette redusere en klassisk feilkilde: at ulike deler av helsetjenesten sitter med ulike medisinlister.

Kommunen har fått innføringen gjennomgått – og rapporten er ærlig

I februar 2026 leverte Institutt for energiteknikk en rapport Halden kommune selv hadde bestilt, med støtte fra Statsforvalteren. Den bygger på intervjuer med ti ansatte i hjemmetjenesten, supplert med en erfaren rådgiver fra Sarpsborg. Rapporten er signert, atten sider og offentlig, journalført i sak 2025/7821.

Den handler ikke om dispenserne er gode nok teknisk, men om hvordan innføringen ble gjort. Og den er tydelig.

Gevinstanslagene traff ikke

Rapporten viser til kommunens egen gevinstvurdering fra 2024, og oppsummerer den slik: «Evalueringen viste at de opprinnelige anslagene om økonomisk gevinst var for optimistiske.»

Det er verdt en presisering. Tallene lenger opp i denne saken – 28 brukere, 56 sparte besøk i døgnet og godt over to millioner kroner i året – er kommunens egne, og de gjelder dagens drift. Det rapporten sier, er at forventningene man startet med i 2021 lå høyere enn det man endte opp med. Begge deler kan være riktige samtidig.

Innføringen var dårlig forankret

Sju av ti ansatte oppgir at dispenserne ble innført uten det de oppfattet som tilstrekkelig forankring. Flere ble først informert gjennom en e-post. Prosjektet lå organisatorisk i team for innovasjon og digitalisering – altså utenfor den ordinære driftslinjen.

Rapporten beskriver også hvordan begrunnelsen slo ut hos dem som skulle bruke løsningen:

Flere beskriver at kommunens kommunikasjon la stor vekt på reduserte kostnader i hjemmetjenesten, noe som ble oppfattet som et lite motiverende premiss i en allerede presset tjeneste. For noen ga dette inntrykk av at innføringen primært var begrunnet med innsparing snarere enn å styrke tjenestekvaliteten.

IFE-rapport IFE/F-2026/001, 24. februar 2026

Som eksempel på tidlig involvering nevner rapporten en navnekonkurranse der de ansatte kunne foreslå navn på dispenserne og vinne en iPad. Flere beskriver samtidig at teknologien ble «kastet på» organisasjonen uten dialog eller felles målforståelse.

Og dette er det viktigste for oss

Rapporten sier noe konkret om demens som vi ikke har hatt fra kommunalt hold før:

De ansatte trekker for eksempel frem personer med kognitiv svikt / demens. Dispenserne fungerer godt i en tidlig fase, men etter hvert som de gradvis mister sin kognitive funksjon trenger de støtte fra helsepersonell for å ta medisiner.

IFE-rapport IFE/F-2026/001, 24. februar 2026

Dette er kommunens eget kunnskapsgrunnlag, bygget på intervjuer med kommunens egne ansatte. Det bekrefter det vi har skrevet lenger opp: en dispenser er en påminnelse, ikke en person. Ved demens er den til god hjelp tidlig, og til mindre hjelp etter hvert.

Rapporten peker samtidig på et paradoks. Fordi vedtakene tar tid, blir dispenserne ofte tatt i bruk sent i forløpet – nettopp når nytten avtar:

Når dispenserne introduseres sent, mister tjenestene både en viktig mulighet for forebygging og en reell avlastning for ansatte i hverdagen.

IFE-rapport IFE/F-2026/001, 24. februar 2026

Forvaltningens saksbehandling beskrives som en flaskehals. Det kan gå lang tid før vedtak fattes, og i mange tilfeller er tiltak satt i gang før vedtaket foreligger. Fastleger svarer ikke alltid raskt ved endring av medisiner, og multidoseoversikter kommer tidvis sent eller ufullstendig.

Hva ansatte selv mener må til

Rapporten er ikke bare kritisk. Den beskriver også klare gevinster der ordningen fungerer: medisiner til riktig tid, større selvstendighet, færre avvik, og konkrete kliniske utslag som bedre blodtrykksregulering og mindre smerteproblematikk. Der teamene har kommet i gang, beskrives hverdagen som mer forutsigbar og mindre stressende.

Det de ansatte peker på som nødvendig, er nokså jordnært:

• Opplæring som fortsetter, ikke bare ved oppstart – også for vikarer og nyansatte
• Frikjøpt tid for superbrukerne, som i dag må gjøre opplæring og feilretting oppå ordinær drift
• Tydelig plassering i driftslinjen, med ledere som følger opp
• En realistisk begrunnelse som handler om kvalitet, ikke bare om sparte kroner

Hva betyr dette for Halden?

Riktig medisin til rett tid er avgjørende for at de rundt 500 hjemmeboende med demens i Halden skal kunne bo trygt hjemme – feilmedisinering er en av de vanligste årsakene til akutte innleggelser hos eldre. Dispenserne frigjør dessuten hjemmesykepleiens tid. Men skal innbyggerne kunne stole på ordningen, bør kvalitetstallene fram: hvor ofte går alarmen, hva skjer når den ikke besvares, og hvordan fanges det opp når en bruker ikke lenger mestrer boksen?

Spørsmål fra leserne

Etter at saken ble publisert, kom det spørsmål fra lesere på Facebook om dispenseren registrerer at medisinen faktisk blir tatt. Vi har kontrollert det hos leverandøren: dosen registreres som tatt når posen hentes ut, og Evondos opplyser selv at det ikke er mulig å overvåke at medisinen er svelget. Blir dosen stående, låses den i et eget kammer og personalet varsles.

Leverandøren har samtidig en assistert modus med videofunksjon, der personalet kan følge medisineringen direkte. Om Halden bruker den, vet vi ikke. Dispenseren er altså en påminnelse og en utlevering – ikke et tilsyn.

Metode og usikkerhet

Alle lokale tall er kommunens egne, fra artikkelen «Effektiv bruk av medisindispensere» (desember 2025, sist endret april 2026). Besøks- og årsberegningene er minimumsestimater som forutsetter stabilt daglig behov, og er ikke målt faktisk besparelse. Kommunen publiserer ikke avviks- eller alarmtall, så pasientsikkerhetseffekten kan ikke vurderes fra åpne kilder.

Mer om velferdsteknologi i Halden

Vi har skrevet flere saker om det samme feltet: samlesiden om teknologi og helse, GPS, medisindispensere og den foreslåtte «Mulighetsavdelingen», og dagaktivitet og avlastning ved demens.

Flere saker fra oss om temaet

• Velferdsteknologi i Halden: GPS, medisindispensere og en foreslått «Mulighetsavdeling»
• Halden Helse / KI
• Likeverdig tilgang
• Så mange har demens i Halden – og tallet vokser
• Dagaktivitet ved demens: Halden oppgir 24 plasser ved Bergheim – venteliste og samlet kapasitet er ikke offentliggjort

Datakilder og mer informasjon

Kildeår: 🟢 2026 · 🟡 2025 · 🟠 2024 · 🔴 eldre

• 🟢 Institutt for energiteknikk – «Erfaringer med elektronisk medisineringsstøtte i Halden kommune», IFE/F-2026/001 (PDF) (24.02.2026)
• 🟢 Halden kommune – journalpost 403174, sak 2025/7821
• 🟢 Halden kommune – medisindispenser-artikkelen (sist endret 07.04.2026)
• 🟢 Helsedirektoratet – PLL-forberedelser for kommunene (2026)
• 🟢 Evondos – ofte stilte spørsmål om hva dispenseren registrerer
• 🟢 Halden kommune – Medisindispenser (tjenesteside)
• 🟢 Evondos – E300 medisindispenser (leverandørens norske side)
• 🟢 Dignio – Karie (leverandørens norske side)
• Halden kommune – «Effektiv bruk av medisindispensere»

Helsedirektoratet er tydelig: nattfasten på en helseinstitusjon bør ikke være over elleve timer. For å klare det må frokosten serveres før klokken 9 og siste kveldsmåltid etter klokken 21. Halden kommunes egne publiserte måltidstider ved Bergheim gir en nattfaste på mellom 12,5 og 13,5 timer.

Bilde kommer

Hvorfor elleve timer?

Nattfaste er tiden mellom siste kveldsmåltid og første måltid neste morgen. Helsedirektoratets faglige råd sier at den ikke bør være over elleve timer, og at de fleste passer med tre til fire hovedmåltider og ett til to mellommåltider i løpet av dagen. Regelmessige måltider fordelt over døgnets våkne timer gir blant annet bedre søvnrytme. For personer som spiser lite, bør måltidene tilbys hyppigere enn normalt.

Den nasjonale retningslinjen om demens har nattfaste med i tiltakslisten for mat og måltider, med formuleringen «forutsigbar måltidsrytme – unngå nattfaste over 11 timer». Begrunnelsen er at utilsiktet vekttap hos personer med demens kan gi kognitiv forverring, nedsatt muskelkraft, økt fallfare, høyere infeksjonsrisiko, raskere tap av selvstendighet og høyere dødelighet.

Kvalitetsreformen for eldre listet «få måltider og lang nattfaste» som en av hovedutfordringene i norsk eldreomsorg, og oppsummerte erfaringene fra kommuner som hadde endret måltidsrytmen slik: de eldre fikk nødvendig vektøkning og bedre ernæringstilstand, og endringene ga mer tid til måltidene, mer ro om kvelden, bedre søvn og mer tid til aktiviteter på formiddagen.

Slik ser det ut i Halden

Bergheim bo- og aktivitetssenter er kommunens største sykehjem med 96 beboere fordelt på tolv boenheter. Kommunens egen side oppgir fire måltider daglig:

Måltid	Tidspunkt	Merknad
Frokost	08.00–09.00	Maten leveres fra kommunens hovedkjøkken, men tilberedes i hver bogruppe
Lunsj	12.00–13.00
Middag	16.00
Kvelds	19.30	Siste faste måltid
Beregnet nattfaste	12,5–13,5 timer	Vår utregning ut fra kommunens publiserte tider

Kommunen opplyser samtidig at det tilbys «mat etter ønske utenom de faste måltidene». Det er bra, og det betyr at den faktiske nattfasten for den enkelte beboeren kan være kortere enn planen tilsier. Men det er ikke dokumentert hvor mange som får mat utenom, og forskningen peker på et problem med å basere seg på det: terskelen for å be om et ekstra måltid kan være høy for den som ikke vil «være til bry», og en person med demens kan ha vanskelig for å kjenne eller uttrykke sult i det hele tatt.

For Solheim senter, kommunens eneste rene demenssykehjem med 46 beboere, er det ikke publisert måltidstider i det hele tatt. Ordene mat, måltid og ernæring forekommer ikke på siden. For Halden helsehus nevnes måltider bare for femte etasje, uten klokketider. Kommunens kvalitetsstandard for langtidsopphold i institusjon, som er fra 2019 og ikke revidert, nevner ikke mat eller ernæring med et ord.

Hvordan står det til nasjonalt?

Den nyeste nasjonale kartleggingen av mat og måltider i sykehjem er fra 2023 og ble utført av Høgskolen i Østfold på oppdrag fra Helsedirektoratet, med svar fra 350 sykehjemsledere, 231 kjøkkenledere og 108 helsepersonell. Det som kommer fram er nedslående: under 20 prosent av sykehjemslederne og 10 prosent av helsepersonellet oppgir at tiden mellom kveldsmåltid og første måltid neste dag er mindre enn elleve timer.

De grundigste norske målingene av faktisk nattfaste er eldre, men entydige. En studie av 342 beboere ved kommunale sykehjem i Oslo fant at 98,5 prosent hadde nattfaste over elleve timer, med en median på 15 timer. Blant dem var 35,6 prosent i middels eller høy risiko for underernæring, og 20 prosent hadde undervekt. En senere kartlegging av 362 beboere ved fire Oslo-sykehjem fant at bare 2 prosent oppnådde under elleve timer, at nesten to tredjedeler hadde mellom 14 og 15 timer, og at 28 prosent fikk siste måltid mellom klokken 16 og 18. Én av fem spiste vanligvis ikke kveldsmat i det hele tatt.

Det finnes ingen nasjonal kvalitetsindikator for nattfaste eller måltidstider. Det som måles, er om beboerne blir vurdert for risiko for underernæring. I 2025 var 59,9 prosent av beboerne på langtidsopphold vurdert siste tolv måneder. Av dem som ble vurdert, var 36,9 prosent i risiko for underernæring, og bare 55,4 prosent av disse hadde fått en individuell ernæringsplan – en andel som har vært synkende i flere år. Helsedirektoratet advarer selv om høy grad av underrapportering.

Forekomsten av underernæring blant eldre er om lag 14 prosent utenfor institusjon, 24 prosent på sykehjem og 26 prosent blant dem som mottar hjemmetjenester. Vektnedgang kan i seg selv være et tidlig tegn på demens.

Hvorfor dette treffer personer med demens hardest

Se også vår sak om ernæring hos eldre i Halden.

Kognitiv svikt gjør det vanskeligere å huske å spise, å uttrykke sult og tørste, og å gjennomføre et måltid på egen hånd. Retningslinjen om demens anbefaler kjent mat, vurdering av behov for hjelp til å føre maten til munnen, fingermat eller konsistenstilpasning der det trengs, forutsigbar måltidsrytme, og at personer med demens observeres regelmessig under måltidene.

Et poeng som er lett å overse: for beboere med demens kan for mange valgmuligheter gi økt uro og stress, og bør derfor begrenses. Forutsigbarhet er en del av behandlingen, ikke bare en praktisk ordning. Studier viser dessuten at pasienter sover bedre og blir mindre urolige når de får et kveldsmåltid som gjør dem mette – nattfaste er altså ikke bare et ernæringsspørsmål, men også et uro- og søvnspørsmål. Se også vår sak om ernæring og underernæring blant eldre i Halden.

Dette har vært et lokalt tema før

Allerede i 2019 skrev pårørende ved det nyåpnede Bergheim et innlegg i Halden Arbeiderblad der de fortalte at det ble servert mat fire ganger i døgnet, men at det ofte gikk «opptil 15 timer mellom kveldsmat og frokost» – og de knyttet det uttrykkelig til at personer med demens tåler faste dårlig. Vi finner ingen lokal journalistikk om mat, måltider eller ernæring på sykehjem i Halden i 2024, 2025 eller 2026. Temaet har rett og slett ikke vært på dagsordenen, mens kommunens publiserte måltidsplan i 2026 fortsatt gir 12,5 til 13,5 timer.

Metode og usikkerhet

Anbefalingen om elleve timers nattfaste er hentet fra Helsedirektoratets faglige råd om ernæring, kosthold og måltider i helse- og omsorgstjenesten, kapittelet om standardkost i helseinstitusjoner. Rådet er fra 2016 og er fortsatt gjeldende. Klokketidene frokost før 09.00 og siste måltid etter 21.00 er hentet fra kvalitetsreformen for eldre.

Måltidstidene for Bergheim er gjengitt ordrett fra Halden kommunes egen nettside. Nattfasten på 12,5 til 13,5 timer er vår egen utregning av disse tidene, ikke et tall kommunen oppgir. Faktisk nattfaste for den enkelte beboeren kan være kortere, siden kommunen opplyser at det tilbys mat utenom faste måltider. Hvor mange som benytter det, er ikke dokumentert.

De nasjonale tallene på nattfaste er fra kartleggingen «Mat og måltider i sykehjem 3» fra 2023, som er den nyeste nasjonale undersøkelsen på feltet. Timemålingene er fra Oslo-studier publisert i 2013 og 2017. Det finnes ingen norsk studie nyere enn 2023 som tallfester nattfaste i sykehjem, og ingen tall for Halden.

Tallene for underernæringsrisiko er fra Helsedirektoratets nasjonale kvalitetsindikator for måleåret 2025. Kommunetall for denne indikatoren publiseres ikke i lesbar form, bare i en interaktiv visning, og Halden-tallet er derfor ikke gjengitt her. Helsedirektoratet oppgir selv at det er høy grad av underrapportering.

Flere saker fra oss om temaet

• Ernæring hos eldre: Halden leverer mat hjem – men lokale tall for underernæring mangler
• Sykehjemskalkulator

Datakilder og mer informasjon

Kildeår: 🟢 2026 · 🟡 2025 · 🟠 2024 · 🔴 eldre

• 🟢 Halden kommune – Bergheim med måltidstider (sist endret 06.07.2026)
• 🟢 Helsedirektoratet – ernæringsindikator for sykehjem, måleår 2025 (endret 11.06.2026)
• 🟢 Folkehelseinstituttet – helse hos eldre (sist endret 05.06.2026)
• 🟢 Halden kommune – Solheim senter (sist endret 28.04.2026)
• 🟢 Aldring og helse – mat og ernæring hos eldre (21.04.2026)
• 🟢 Helsedirektoratet – faglige råd om standardkost, med grensen på elleve timers nattfaste
• 🟢 Helsedirektoratet – energi- og næringstett kost til personer med dårlig matlyst
• 🟢 Kvalitetsreformen for eldre, kapittelet om mat og måltider
• 🟢 Helsedirektoratet – ernæring og oral helse ved demens
• 🟢 Helsedirektoratet – kommunen skal vurdere risiko for under- og feilernæring
• 🟢 Helsedirektoratet – samme indikator for hjemmeboende
• 🟢 Måltidsrytme og måltidsmiljø i sykehjem, kartlegging fra fire Oslo-sykehjem (PDF)
• 🟢 Studie av ernæringsstatus og nattfaste ved kommunale sykehjem i Oslo
• 🟢 God og riktig mat hele livet – nasjonal ernæringsstrategi for eldre
• 🟢 Halden kommune – Halden helsehus
• 🟢 Halden kommune – kjøkken og matlevering
• 🟡 SSB – sykehjem og hjemmetjenesten i Norge (sist oppdatert 31.07.2025)
• 🟠 Helsedirektoratet – underernæringsretningslinjen (sist faglig endret 09.10.2024)
• 🔴 Mat og måltider i sykehjem 3, nasjonal kartlegging (2023)
• 🔴 Halden Arbeiderblad – pårørendeinnlegg om nattfaste ved Bergheim (05.11.2019)
• 🔴 Halden kommune – kvalitetsstandard for langtidsopphold i institusjon (PDF, 2019)
• Helsedirektoratet – retningslinje for forebygging og behandling av underernæring
• Helsedirektoratet – kvalitetsindikator for oppfølging av ernæring hos beboere på sykehjem