De usynlige hjelperne: pårørende bærer store deler av eldreomsorgen i Halden

De teller ikke i noe budsjett og står ikke på noen lønningsliste, men uten dem ville eldreomsorgen brutt sammen. Ektefeller, barn og naboer som handler, minner om medisiner, følger til legen og våker om natten. Her er tallene på den usynlige innsatsen som holder Halden i gang – og hvorfor hjemmetjenesten og pårørende, ikke sykehjemmene, bærer mest av demensomsorgen.

En innsats på nivå med hele den kommunale omsorgen

Pårørende er selve bærebjelken i norsk eldreomsorg. Regjeringens pårørendestrategi (2020) – videreført i Bo trygt hjemme-reformen (Meld. St. 24 (2022–2023)) – anslår at pårørende utfører i størrelsesorden 130 000–136 000 årsverk ubetalt omsorgsarbeid i året. Til sammenligning utgjør hele den kommunale omsorgstjenesten i Norge om lag 142 000 årsverk. Med andre ord: familie og nære yter nesten like mange «arbeidstimer» som alt kommunalt ansatt helsepersonell til sammen – helt gratis.

Overført til en kommune på Haldens størrelse – der rundt 775 personer lever med demens – snakker vi om flere hundre årsverk med ubetalt omsorg hvert år. Det er en innsats som aldri dukker opp i et kommunebudsjett, men som ville kostet enorme summer å erstatte.

Demens gjør pårørenderollen tyngst

For pårørende til personer med demens er belastningen særlig stor, og den varer lenge. Nasjonalforeningen for folkehelsen anslår at over 400 000 nordmenn er nære pårørende til noen med demens – i snitt rundt fire personer per pasient. Overført til Haldens rundt 775 personer med demens betyr det i størrelsesorden 3 000 pårørende i kommunen.

Undersøkelser viser at pårørende rundt diagnosetidspunktet yter i gjennomsnitt mellom 60 og 85 timer hjelp i måneden, og at innsatsen øker kraftig fram mot en eventuell sykehjemsplass. Mange står i dette i årevis. Belastningen gir økt risiko for egen sykdom, sykefravær og utbrenthet – derfor er avlastning og støtte til pårørende ikke en «ekstra» tjeneste, men en forutsetning for at systemet skal holde.

De fleste med demens bor hjemme

Grunnen til at pårørende og hjemmetjeneste bærer så mye, er enkel: de fleste med demens bor hjemme, ikke på sykehjem. På landsbasis bor omtrent to av tre hjemme eller i tilrettelagt bolig. Faktisk har over 40 prosent av alle over 70 år som mottar hjemmetjenester en demenssykdom, ifølge Folkehelseinstituttet.

Det betyr at hjemmetjenesten i praksis allerede er en av kommunens viktigste demenstjenester – uten alltid å bli omtalt slik. Når eldrebølgen vokser og antallet med demens stiger, øker presset på nettopp hjemmetjenesten og de pårørende først – lenge før behovet slår ut i flere sykehjemsplasser.

Hva Halden tilbyr – og hva som trengs mer av

Halden kommune har flere tilbud rettet mot pårørende og hjemmeboende: hjemmesykepleie og praktisk bistand, dagaktivitetstilbud, avlastnings- og korttidsplasser, og et tilbud om demenskoordinator/hukommelsesteam. Vinteren 2026 opprettet kommunen ekstra femdøgns avlastningsplasser, blant annet fordi det var lav sirkulasjon på langtidsplasser.

Erfaringen fra pårørende er likevel at tilbudene kan være vanskelige å finne fram til, og at avlastning ofte kommer for sent. For en demensforening er dette kjernesaker: tidlig informasjon, forutsigbar avlastning, pårørendeskole og møteplasser der man ikke føler seg alene. Små grep her sparer store menneskelige – og økonomiske – kostnader senere.

Bak tallene: et helt liv som pårørende

Bak «136 000 årsverk» står ektefellen som ikke har vært på ferie på tre år, datteren som ringer hjem fem ganger om dagen fra jobb, sønnen som flytter tilbake til Halden for å passe på far. De gjør det av kjærlighet, men de trenger at samfunnet ser dem.

Å regne pårørendeinnsats om til tall er ikke å gjøre den kald – tvert imot. Det synliggjør hvor mye omsorgen faktisk er verdt, og hvorfor det å styrke hjemmetjenesten og støtten til pårørende er noe av det klokeste Halden kan gjøre for å møte årene som kommer.

Tallene i tabell

Flere saker fra oss om temaet

• Så mange har demens i Halden – og tallet vokser

Datakilder og mer informasjon

Kildeår: 🟢 2026 · 🟡 2025 · 🟠 2024 · 🔴 eldre

• 🟢 Riksrevisjonen: helse- og omsorgstjenester til eldre – Dok. 3:16 (2025–2026)
• 🟢 Halden Arbeiderblad: «Flere må fikse alderdommen selv – men hva med dem som ikke kan?» (debattinnlegg, 6.6.2026)
• 🟢 Åpne kilde
• 🟢 Nasjonalforeningen – om demens
• 🟢 Folkehelseinstituttet, Folkehelserapporten – Demens
• 🟢 Helsedirektoratet, Pårørendeveileder
• 🟢 SSB KOSTRA tabell 12209, nøkkeltall helse og omsorg
• 🟢 Halden kommune, Hjemmetjenester
• 🟢 Helsenorge.no – Demens (offentlig helseportal)
• 🟢 Folkehelsestatistikk – statistikkbanken med helsetall per kommune
• 🟢 Helsedirektoratet – Statistikk og styringsdata
• 🟢 Helsedirektoratet – Demenskartet (kommunetall for demens)
• 🟢 SSB – Statistikkbanken (KOSTRA, befolkning m.m.)
• 🟢 SSB – Kommunefakta Halden
• 🟢 Aldring og helse – nasjonalt kompetansesenter
• 🟢 Demenskartet – forekomst og framskrivinger
• 🟢 Helsedata.no – tilgang til norske helsedata
• 🟠 Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027
• 🔴 Meld. St. 24 (2022–2023) «Bo trygt hjemme»-reformen (nyeste tilgjengelige)
• 🔴 Regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan (2020)
• Nasjonalforeningen for folkehelsen, Pårørende og demens
• Nasjonalforeningen for folkehelsen – Demens (Demenslinjen tlf. 23 12 00 40)

Sak #545