Dette koster eldreomsorgen i Halden – og slik har utgiftene økt

Eldreomsorg koster – og i Halden koster den mer enn før. Vi har gått gjennom de offisielle KOSTRA-regnskapstallene fra Statistisk sentralbyrå for å se hva én sykehjemsplass faktisk koster, hvordan utgiftene har utviklet seg, og hva kommunen betaler når det ikke er plass. Dette handler ikke om å mistenke noen for noe – det handler om å legge de dokumenterte tallene på bordet.

Relatert sak: Denne artikkelen ser på hva selve sykehjemsplassen koster. Vil du se det fulle regnestykket bak overliggerdøgn – og hva presset gjør med de ansatte – les Bevaring av helse- og omsorgstjenester i Halden.

En sykehjemsplass koster nå 1,85 millioner i året

Ifølge SSBs KOSTRA-tall kostet en institusjonsplass i Halden i gjennomsnitt 1 850 518 kroner i 2025. Året før, i 2024, var tallet 1 653 913 kroner. Det er en økning på nær 12 prosent på ett år – klart mer enn både lønns- og prisveksten i samme periode. Til sammenligning lå landssnittet på om lag 1,77 millioner kroner i 2025, altså litt lavere enn Halden.

Med rundt 218 institusjonsplasser i kommunen betyr en snittkostnad på 1,85 millioner at institusjonsomsorgen alene koster i størrelsesorden 400 millioner kroner i året. Det er store penger for en kommune med et samlet driftsbudsjett på noen milliarder – og det forklarer hvorfor hver endring i kapasitet og kostnad får stor betydning for kommuneøkonomien.

Hvorfor øker kostnaden per plass?

En kostnadsvekst på 12 prosent på ett år er mye. Flere forhold kan spille inn: lønnsvekst, økt bemanning, tyngre pleiebehov hos beboerne, høyere pensjons- og energikostnader, og – ikke minst – at antallet plasser gikk ned samtidig. Når faste kostnader fordeles på færre plasser, øker kostnaden per plass selv om totalen ikke øker like mye.

Dette er viktig å forstå riktig: en høy kostnad per plass er ikke i seg selv et tegn på sløsing. Men den kraftige økningen bør forklares. Her mangler offentligheten innsyn i detaljene, og det er et helt legitimt spørsmål å stille til kommunen: hva driver veksten, og er ressursene brukt der de gir mest omsorg?

Regningen for manglende plass: overliggerdøgn

Det finnes en utgift som illustrerer hva knapp kapasitet koster i kroner. Når en pasient er ferdigbehandlet på sykehuset (Sykehuset Østfold Kalnes) men kommunen ikke har en plass å ta imot vedkommende, blir pasienten liggende som «utskrivningsklar». For hvert slikt døgn betaler kommunen en døgnpris til sykehuset.

Halden hadde flest slike overliggerdøgn i Østfold i 2025 – rundt 1 127 døgn ifølge Helsedirektoratets tall. Med en satsstyrt døgnpris i størrelsesorden 6 000 kroner gir det en anslått regning på om lag 6,7 millioner kroner. Dette er penger kommunen betaler for at pasienter skal ligge på sykehus – i stedet for å bruke de samme midlene på egne plasser og tjenester. Beløpet alene tilsvarer omtrent driften av flere sykehjemsplasser.

Hva sier de andre KOSTRA-tallene?

Ser vi på pleie- og omsorgssektoren samlet, bruker Halden en betydelig andel av kommunebudsjettet på helse og omsorg – på linje med sammenlignbare kommuner. Netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbygger ligger nær eller litt over landssnittet, mens dekningsgraden for sykehjemsplasser (7,8 prosent av de eldste) ligger under. Kombinasjonen forteller at pengene i stor grad går til hjemmetjenester og tyngre brukere, ikke bare til institusjon.

Dette er ikke et anklagende bilde, men et sammensatt et: Halden bruker mye på eldreomsorg, kostnaden per plass stiger, kapasiteten er stram, og manglende plass gir en ekstraregning fra sykehuset. Alt dette er dokumentert i offentlige tall.

Om «tall som ikke stemmer»

Det stilles av og til spørsmål om tallene i kommunens budsjetter og vedtak henger sammen. Vi har ikke funnet dokumentasjon på feilføring eller «juks» i Haldens tall, og fremsetter ingen slik påstand. Det vi kan slå fast er at de offisielle KOSTRA-tallene viser en tydelig kostnadsvekst og en dekningsgrad under landssnittet, og at kommunen betaler et betydelig beløp for overliggerdøgn. Det er grunnlag nok til å be om åpne, etterprøvbare tall – ikke til å trekke konklusjoner om noens hensikter.

Hva betyr dette for innbyggerne?

For den enkelte handler ikke dette først og fremst om millioner i et regnskap, men om trygghet: at det finnes en plass når man trenger den, at hjemmetjenesten har nok folk, og at pengene brukes på omsorg framfor på døgnbøter til sykehuset. God økonomistyring i eldreomsorgen er derfor ikke motsetningen til god omsorg – det er en forutsetning for den.

Tallene i tabell

Flere saker fra oss om temaet

• Bevaring av helse- og omsorgstjenester i Halden

Datakilder og mer informasjon

Kildeår: 🟢 2026 · 🟡 2025 · 🟠 2024 · 🔴 eldre

• 🟢 Riksrevisjonen: helse- og omsorgstjenester til eldre – Dok. 3:16 (2025–2026)
• 🟢 Halden Arbeiderblad: «Sprenger budsjettet med nesten 40 millioner kroner: – Større behov enn vi hadde regnet med» (21.5.2026) – kommunedirektøren varsler ~38 mill. kr merforbruk i helsesektoren
• 🟢 Halden Arbeiderblad: «– Tjenestene våre er forsvarlige. Men vi må tåle å snakke om at strikken strekkes langt» (30.5.2026)
• 🟢 SSB – statistikkbanken, tabell 12293
• 🟢 Helsedirektoratet – statistikksider
• 🟢 SSB KOSTRA tabell 12209, nøkkeltall helse og omsorg
• 🟢 SSB Kommunefakta Halden
• 🟢 Halden kommune, økonomiplan og budsjett
• 🟢 Framsikt, Halden kommunes betalingssatser
• 🟢 Helsenorge.no – Demens (offentlig helseportal)
• 🟢 Folkehelseinstituttet – Folkehelserapporten om demens
• 🟢 Folkehelsestatistikk – statistikkbanken med helsetall per kommune
• 🟢 Helsedirektoratet – Demenskartet (kommunetall for demens)
• 🟢 SSB – Statistikkbanken (KOSTRA, befolkning m.m.)
• 🟢 Aldring og helse – nasjonalt kompetansesenter
• 🟢 Demenskartet – forekomst og framskrivinger
• 🟢 Nasjonalforeningen for folkehelsen – Demens (Demenslinjen tlf. 23 12 00 40)
• 🟢 Helsedata.no – tilgang til norske helsedata
• 🟡 KS: Status Kommune 2025 (demografikostnad og personellbehov)
• Helsedirektoratet, statistikk om utskrivningsklare pasienter
• Helsedirektoratet – Statistikk og styringsdata

Sak #547