Fra 86 til 956 overliggerdøgn på ett år – Halden betalte 5,7 millioner

Hovedinngangen til Sykehuset Østfold Kalnes

Halden gikk fra 254 til 218 institusjonsplasser i løpet av 2025. Samme år eksploderte regningen for pasienter som er ferdigbehandlet på sykehuset, men ikke har noe sted å komme til: fra 86 døgn i 2024 til 956 døgn i 2025. Det kostet 5,7 millioner kroner. Kommunens egen forklaring i et offentlig møte var kort: «Halden har rom, men ikke hender.»

956 døgn

lå haldensere ferdigbehandlet på sykehus i 2025 – mot 86 året før

5,7 mill.

kroner betalte kommunen for de døgnene

11,4

plasser per 100 innbyggere over 80 – landet ligger på 14,7

Regningen som tidoblet seg

Når en pasient er ferdigbehandlet på sykehuset, men kommunen ikke har plass, blir pasienten liggende. Kommunen betaler da en døgnsats. Tallene ligger åpent i Sykehuset Østfolds møtedokumenter.

HaldenDøgn somatikkKronerSnitt per måned
2024, hele året86494 0707,2
2025, hele året9565 717 83679,7
2026, januar–april160987 52040,0
Kilde: Sykehuset Østfold – 2025-tallene fra sak u017-26, side 14 i innkallingen til møtet 5. mars 2026, 2026-tallene fra sak u038-26 til møtet 8. mai 2026. Tallene er kontrollert ved at alle tretten kommuners døgn og kroner summerer til dokumentenes egne totaler.

956 eller 1 127? Begge tall er riktige

Forskjellen er ikke en feil: 956 er døgnene Sykehuset Østfold faktisk fakturerte kommunen for (sak u017-26, side 14 i innkallingen til Strategisk samarbeidsutvalg 5. mars 2026) – 956 ganger døgnprisen på 5 981 kroner gir nøyaktig 5 717 836 kroner. Helsedirektoratet teller etter egne regler og kommer til 1 127. Fakturatallet er det som treffer kommunekassa, og det er derfor vi bruker det her.

Økningen fra 2024 til 2025 er på 1 012 prosent – mer enn en tidobling. I kroner: 5,7 millioner i døgnbøter i 2025 mot en halv million i 2024 – en merkostnad på 5,2 millioner.

Og her er tallet som virkelig skiller seg ut: Halden sto for 35,3 prosent av alle overliggerdøgn blant de tretten kommunene i sykehusområdet, med rundt 11 prosent av befolkningen.

Men 2026 går riktig vei

Det ville vært galt å skrive at dette bare blir verre. De fire første månedene av 2026 ligger på 40 døgn i måneden – halvparten av 2025-snittet. Haldens andel er nede i under 19 prosent.

Kommunen har åpnet beredskapsplasser og jobbet aktivt med å få tallet ned. Det virker. Tall for mai og juni forelå ikke da vi kontrollerte, og ventes i sykehusets septembermøte.

Psykiatrien er den store posten – og den er nesten ikke omtalt

Alle tallene over gjelder somatikk. Det står i sykehusets egne fakturagrunnlag, og det er den kolonnen vi har gjengitt. Men det finnes en kolonne til.

I februar 2024 svarte Halden kommune Halden Arbeiderblad på et spørsmål om overliggerdøgn. Svaret er kort, og det er offentlig:

Halden kommune mottok ett samlet krav på kr. 893 496,- for overliggere i 2023. Sykehuset Østfold har frafalt åtte krav som beløper seg til kr. 44 064,-. I 2023 hadde vi 96 overliggende døgn somatikk og 420 overliggende døgn psykiatri.

Halden kommune til Halden Arbeiderblad, 16. februar 2024 (sak 2023/13158)

Fire hundre og tjue mot nittiseks. Psykiatridøgnene var i 2023 over fire ganger så mange som de somatiske.

Det er verdt å stoppe ved. Overliggerdøgn omtales nesten alltid som et eldreomsorgsproblem – også av oss. For 2023 var det ikke først og fremst det.

Vi vet ikke om psykiatritallene har fulgt samme kurve

Sykehusets møtedokumenter, som er kilden til alt annet i denne saken, oppgir bare somatikk. Vi har ikke funnet tilsvarende psykiatritall for 2024, 2025 eller 2026 noe sted offentlig. Om psykiatridøgnene har økt like kraftig som de somatiske, vet vi altså ikke.

Det er en reell begrensning ved denne saken, og vi har bedt kommunen om tallene.

To offentlige kilder, to tall for januar

Tabellen over oppgir 134 somatiske døgn i januar 2026 og fire i februar. Det er sykehusets fakturagrunnlag.

Halden kommune oppgav i sitt svar til kommunestyret 26. mars 2026 andre tall for de samme månedene: 144 døgn i januar og seks i februar.

Forskjellen er ti døgn i januar og to i februar. Vi vet ikke hva den skyldes. Den mest nærliggende forklaringen er at kommunens tall også omfatter psykiatri, mens sykehusets fakturaoppstilling skiller de to. Vi har ikke fått det bekreftet, og bruker derfor sykehusets tall gjennomgående, siden de lar seg kontrollere mot summene i møtedokumentene.

Måned for måned: når kom veksten?

Månedstallene fra sykehusets fakturaer viser hva som skjedde – og når.

Søylediagram over overliggerdøgn i Halden per måned fra januar 2025 til mars 2026. Lave tall fram til sommeren, kraftig stigning fra oktober med topp på 249 døgn i desember, deretter nesten null etter at beredskapsplassene åpnet i januar 2026

Her er de samme månedene i tall, med kostnaden regnet ut. Døgnsatsen var 5 981 kroner i 2025 og er 6 172 kroner i 2026. Månedstallene summerer seg nøyaktig til årstallene.

MånedDøgn 2025Kostnad 2025Døgn 2026Kostnad 2026
Januar62370 822 kr134827 048 kr
Februar57340 917 kr424 688 kr
Mars34203 354 kr22135 784 kr
April00 kr
Mai31185 411 kr
Juni38227 278 kr
Juli21125 601 kr
August49293 069 kr
September65388 765 kr
Oktober161962 941 kr
November1891 130 409 kr
Desember2491 489 269 kr
Hele året9565 717 836 kr160987 520 kr
Overliggerdøgn for Halden, somatikk. Kilde: Sykehuset Østfold, sak u017-26 (2025) og sak u038-26 (2026). April 2025 hadde ingen registrerte døgn.

De tre siste månedene av 2025 – oktober, november og desember – kostet til sammen 3 582 619 kroner. De tre første månedene av 2026 kostet 987 520 kroner.

De fem månedene før stengingen lå Halden på 37 overliggerdøgn i måneden i snitt. De sju månedene etter lå snittet på 110 – og det aller meste kom i oktober, november og desember, som alene sto for 599 av årets 956 døgn.

Så åpnet beredskapsplassene 12. januar 2026. Januar endte på 134 døgn. Februar endte på fire. Mars på 22.

Det er ikke bevis for at Iddebo-stengingen alene skapte køen – høst og vinter gir alltid mer press, og influensasesongen treffer sykehuset samtidig. Men kommunen har selv koblet det: i samarbeidsmøtet med sykehuset i november pekte Halden på at det var «lagt ned mange plasser det siste året», og i desember begrunnet kommunen de nye korttidsplassene med nettopp lav sirkulasjon på langtidsplasser og økte overliggerdøgn. Og tallenes rekkefølge taler sitt: kø etter stengingen, nesten ingen kø etter at plassene kom tilbake.

Veien om Helsehuset: kjeden ledd for ledd

Hvorfor ga stengingen av et langtidssykehjem kø for utskrivningsklare pasienter? Svaret går via Helsehuset, og hvert ledd er dokumentert i kommunens egne dokumenter.

  1. Langtidspasientene flyttet inn på Helsehuset. Kommunens egen fremtidsplan sier det rett ut: «Per i dag er det både korttids- og langtidsplasser på Helsehuset som følge av nedleggelsen av Iddebo.» Helsehuset er kommunens korttidsinstitusjon – stedet som skal ta imot pasienter fra sykehuset. I november 2025 var tallet konkret: av kommunens 156 langtidsplasser lå 16 på Helsehuset – Bergheim hadde 100 og Solheim 40.
  2. Korttidskapasiteten sank. Antall korttidsdøgn i Halden falt fra 13 696 i 2024 til 11 662 i 2025 – femten prosent. Fremtidsplanen oppgir at korttidsdekningen bare er 16 prosent, mot anbefalt 20–25, og at det trengs 27 nye korttidsplasser innen 2030.
  3. Helsehuset ble fullt. I oktober meldte Halden Arbeiderblad «Her er det fullt» fra Helsehuset, der ønsket var nettopp flere korttidsplasser.
  4. Sykehuskøen eksploderte. Overliggerdøgnene toppet med 161 i oktober, 189 i november og 249 i desember.
  5. Og presset flyttet hjem. Da politikerne var på befaring i mai 2026, oppsummerte Halden Arbeiderblad kjeden slik: flere og flere ble liggende på Kalnes fordi Helsehuset var fullt, og hjemmesykepleien måtte ha hyppigere besøk hos mange brukere – «selv om Iddebo-nedleggelsen skulle være en ren innsparing». Statistikken bekrefter det, se tabellen under.
  6. Kommunens mottrekk bekrefter diagnosen. I desember åpnet kommunen beredskapsplasser med begrunnelsen «høy belastning på Helsehuset». Og i økonomiplanforslaget for 2027–2030 flyttes avlastningen helt ut av Helsehuset til Bergheimveien 6, med kommunens egen forklaring: da «frigjøres areal og ressurser som kan benyttes til å øke antall korttidsplasser».
  7. Og da virket det: fire overliggerdøgn i februar 2026.

Tallene fra Statistisk sentralbyrå rammer inn det hele. Institusjonene i Halden var i praksis fulle før stengingen – belegget var 96 prosent i 2023 og 92,5 i 2024. Samtidig som Iddebo ble tømt, var det fullt på Helsehuset – tomme rom på ett sykehjem, kø på det andre, i samme kommune. Sengene ble ikke tomme fordi behovet forsvant – behovet sto i kø på Kalnes.

Samtidig hjemme: færre brukere, mye tyngre

Når institusjonsplassene forsvinner, bor de sykeste hjemme lenger. Statistisk sentralbyrås tall for hjemmetjenestene viser skiftet:

Halden202320242025
Hjemmetjenestebrukere i alt1 2141 1161 081
– derav 80 år og over365367407
Snitt timer helsetjenester i hjemmet per uke3,64,04,7
Brukere med omfattende bistandsbehov212264287
Kilde: SSB tabell 12292. Kommunenummeret skiftet i 2024; tallene gjelder samme kommune.

Færre får hjemmetjenester totalt – men de over 80 økte med 40 personer på ett år, timene til hjemmesykepleie per bruker steg 18 prosent, og antallet med omfattende bistandsbehov har økt 35 prosent på to år. Det er institusjonskandidatene som nå bor hjemme. Det er villet politikk – kommunen sier selv at eldre skal bo hjemme så lenge det er forsvarlig – men belastningen flyttes til hjemmesykepleien og de pårørende.

Ventelisten – og mannen som døde i den

I november 2025 sto 25 haldensere på venteliste for sykehjemsplass. Direktøren for helse og mestring kalte det «et helt normalt antall» og understreket at listen ikke er en kø med rangering – den med størst behov får plassen når en blir ledig. Hvor lenge folk faktisk venter, publiseres ikke.

Bak tallet finnes mennesker. Halden Arbeiderblad har fortalt historien om en haldenser med alvorlig demens som sto i sykehjemskøen fra 2021 – og som døde mens han fortsatt ventet. Pårørende beskrev kampen om plassen som uverdig og utmattende. Det er den virkeligheten «et helt normalt antall» må måles mot.

Reglene er verdt å kjenne: er sykehjem det eneste forsvarlige botilbudet, skal vedtak fattes uten venteliste. Ventelisten er for dem kommunen mener trygt kan bo hjemme inntil videre – og da plikter kommunen å dokumentere hvor mange som venter og sikre at hjelpen hjemme er god nok i mellomtiden. Med 407 hjemmeboende over 80 og en hjemmesykepleie under press er det nettopp den garantien som settes på prøve.

Iddebo i korte tall

Iddebo sykehjem i Halden, gul bygning med balkonger
Iddebo sykehjem, fotografert i 2020. Foto: Halden demensforening.

Iddebo sykehjem hadde 40 plasser. Vedtaket om nedleggelse kom i juni 2024 – inntaksstoppen alt 15. juli 2024. I september 2024 bodde det 36 der, i november 32, i januar 2025 var det 13 igjen – og fullt på Helsehuset. Siste beboer flyttet ut 28. mai 2025.

Sparte kommunen penger? Totalregnskapet finnes ikke offentlig. Kommunens egen beregnede besparelse var 26–27 millioner kroner i 2025 – og av den gikk 5,2 millioner rett tilbake til sykehuset i økte døgnbøter, omtrent en femdel. Vi regner bare med økningen fra året før (5,7 millioner i 2025 mot en halv million i 2024) – det er merkostnaden som kan belastes stengingen. Døgnboten på 5 981 kroner var dessuten høyere enn driftskostnaden for en gjennomsnittlig institusjonsplass i Halden, rundt 5 070 kroner per døgn.

Hele historien – tidslinjen, saksbehandlingsfeilen, menneskene som ble flyttet og regnskapet som aldri er lagt fram – har vi samlet i egen sak: Avviklingen av Iddebo: inntaksstopp fem måneder før vedtaket var gyldig.

«Halden har rom, men ikke hender»

Oppredd tom seng i en sykehuskorridor
Ferdigbehandlede pasienter ble liggende på sykehuset i påvente av kommunal plass. Illustrasjonsbilde Halden demensforening SA ©.

Formuleringen er ikke vår. Den står i referatet fra Strategisk samarbeidsutvalg 21. november 2025, der Haldens egen representant oppsummerte situasjonen. Hele passasjen lyder:

Halden jobber med å få ned antall overliggere. Har lagt ned mange plasser det siste året. Plan for å øke kapasiteten de neste ukene. Handlingsplan og plassberedskapsplan jobbes med. Halden har rom, men ikke hender.

Halden kommune, referat fra Strategisk samarbeidsutvalg ved Sykehuset Østfold, 21.11.2025

Det er en viktig presisering. Problemet er ikke bare mangel på bygg – det er mangel på folk til å bemanne dem. Kommunens eget budsjettdokument oppgir at heltidsandelen i helse og mestring er 37 prosent.

I desember 2025 åpnet kommunen flere korttidsplasser og begrunnet det med «en krevende plassituasjon», lav sirkulasjon på langtidsplasser og nettopp økte overliggerdøgn. Direktør Martin Ekran sa rett ut at «denne styrkingen fører til økte kostnader som ikke ligger i budsjett».

Hva presset gjør med dem som skal være hendene, har vi gått gjennom i saken om sykefraværet i Halden – fraværet i Helse og mestring toppet seg nettopp i omstillingsårene.

Fra 254 til 218 plasser

Vi har tidligere spurt om 218 plasser er nok når eldrebølgen kommer. Her er tallene for hva kuttet har ført til så langt.

Statistisk sentralbyrå bekrefter kuttet: 254 institusjonsplasser ved utgangen av 2024, 218 ved utgangen av 2025. Det er 36 færre plasser, en nedgang på 14,2 prosent på ett år.

Antall oppholdsdøgn i institusjon falt tilsvarende, fra 86 036 til 75 631 – over ti tusen færre døgn.

Hvorfor du ser tre ulike plasstall

Kommunens egen fremtidsplan sier 198 plasser. SSB sier 218. Et debattinnlegg fra juni i år sier 220. Alle tre kan være riktige.

Fremtidsplanen teller bare korttids- og langtidsplasser, og ble skrevet midt i nedleggelsesåret. SSB teller alle disponible plasser per 31. desember, inkludert avlastningsplasser og de nye beredskapsplassene. Tallet 220 er kommunens eget fra befaringen i mai 2026 – enhetslederen for sykehjem opplyste da at kommunen drifter 220 plasser, 19 flere enn budsjettert. Forskjellene er tellemåte og tidspunkt, ikke feil.

Halden ligger 63 plasser under landssnittet

Dekningsgrad måles som plasser per 100 innbyggere over 80 år. Vi har regnet den ut fra SSBs tall:

20242025
Halden14,311,4
Østfold13,512,5
Landet15,414,7
Egen beregning: institusjonsplasser delt på innbyggere 80+ per 1. januar året etter, ganget med 100. Kilder: SSB tabell 11875 og 07459.

Halden gikk fra over til under Østfold-snittet i løpet av ett år. Skulle kommunen ligget på landsgjennomsnittet, ville det krevd 281 plasser. Halden har 218. Differansen er 63 plasser.

Kommunens eget mål er lavere enn landssnittet: 10 prosent dekningsgrad. Fremtidsplanen anbefaler uttrykkelig ikke å gå under det.

De 44 plassene – og en setning som er borte

I økonomiplanen for 2026–2029, vedtatt i juni 2025, står det navngitt hvor de nye plassene skal komme:

  • Økning på 6 plasser ved Halden helsehus
  • Økning på 8 plasser ved Solheim
  • Økning på 20 plasser ved Iddebo
  • Økning på ytterligere 10 plasser ved Iddebo i en senere fase

Det er 34 plasser i første fase og 10 senere. 30 av de 44 forutsetter altså at Iddebo åpnes igjen. Det er verdt å vite når tallet «44 nye plasser» brukes i debatten.

I det nyeste plandokumentet er listen ikke gjentatt

I kommunedirektørens forslag til økonomiplan for 2027–2030, lagt fram 30. april 2026, er samme tiltak videreført med nesten identisk tekst. Setningen ender fortsatt med kolon – «for å sikre tilstrekkelig kapasitet:» – men ingen institusjoner eller plasstall følger etter.

Iddebo er ikke nevnt i dokumentet i det hele tatt.

Vi sier ikke at plassene er kuttet. Vi sier at de navngitte plassene og tidfestingen ikke er gjentatt i det nyeste plandokumentet. Halden Arbeiderblad meldte i mai at forslaget har 76 millioner kroner til nye sykehjemsplasser, og at en egen sykehjemsutredning kommer i oktober 2026 – hvor plassene skal ligge, avgjøres trolig der. I mellomtiden er det et rimelig spørsmål å stille kommunen.

Ingen av økonomiplanene tidfester når plassene skal stå ferdige. Driftstiltaket er lagt inn med null kroner i 2027, og først 20,8 millioner i 2028. Det kan tyde på at opptrappingen tidligst starter da – men det er vår tolkning, ikke kommunens ord. En del av forklaringen kan også ligge i kommunens egen budsjettrytme: økonomiplanen vedtas i juni med rammetall, mens detaljbudsjettet for det enkelte året legges fram i november og vedtas i desember – etter statsbudsjettet, og etter utredningen som er varslet i oktober. Om 2027 får kroner, vet vi altså tidligst til høsten.

Ingen vet hvor lenge folk venter – og det er ikke Haldens skyld

Vi ville finne ut hvor lenge en haldenser venter på langtidsplass. Det lar seg ikke gjøre, og grunnen er nasjonal.

Helsedirektoratets ventelistekartlegging ble avviklet i 2022. Ordrett: «Kartleggingen vil ikke videreføres og data vil ikke oppdateres etter 15. august 2022.» Kvalitetsindikatoren for ventetid på sykehjemsplass er ikke oppdatert siden 2018-tall.

Norge har altså ikke lenger løpende offentlig statistikk over hvor lenge eldre venter på sykehjemsplass. Det gjelder alle kommuner, ikke bare Halden.

Det eneste ferske Halden-tallet kommer fra Halden Arbeiderblad i november 2025: 25 personer sto på venteliste. Kommunen omtalte det som «et helt normalt antall». Hvor lenge de 25 hadde ventet, og hvor mange som fikk avslag, står ikke noe sted.

Fire av fem på langtidsplass har demens

Folkehelseinstituttet slår fast: «Over 80 prosent av de som har langtidsplass i sykehjem, har demens.»

Halden hadde 178 beboere på langtidsopphold i 2025. Regnet med den nasjonale andelen betyr det omkring 142 personer med demens på langtidsplass i Halden. Kommunen har 115 registrerte demensplasser. Differansen viser at mange med demens bor på ordinære langtidsplasser.

Og behovet vokser. Kommunens egen plan oppgir at antallet med demens i Halden går fra 759 i 2025 til 1 511 i 2050. Samtidig planlegges dekningsgraden ned fra 11,2 til 10 prosent.

Fremtidsplanen regner selv ut hva det krever: 342 plasser i 2045 ved 10 prosent dekning – 144 flere enn i dag. Og 27 nye korttidsplasser innen 2030, fordi korttidsdekningen bare er 16 prosent. Planen sier samtidig rett ut at kommunens økonomi gjør det «usannsynlig at det blir rom for å bygge nye langtidsinstitusjoner de neste 5 til 10 årene».

Kommunen har en plan for «hendene»

Plasser er ingenting uten folk til å bemanne dem, og heltidsandelen i Halden er lav. Ved utgangen av 2025 var den 55,0 prosent for kommunen samlet, men bare 36,5 prosent i helse og mestring. En god heltidskultur regnes som 70 prosent eller mer.

Til forskjell fra plasstallene er dette noe kommunen faktisk har svart ut. I kommunedirektørens forslag til økonomiplan 2027–2030 ligger et program med åtte konkrete grep: prinsipper for turnus, årsturnus, TØRN-metodikk i alle enheter, arbeid på tvers av avdelinger, ressurspooler, kompetanse organisert i team, omgjøring av variabel lønn til fastlønn, og færre ubesatte stillinger.

Ambisjonen for 2026 er 60 prosent heltid for kommunen samlet, og økningen skal først og fremst tas i helse og mestring. Kommunen anslår selv at det betyr rundt 100 deltidsansatte som får hel stilling. Det er den mest konkrete bemanningsforpliktelsen som foreligger – og den lar seg etterprøve når tallene for 2026 kommer.

Spørsmål vi mener fortjener svar

  • Setningen om trinnvis oppskalering av institusjonsplasser står ordrett i begge økonomiplanene, men kulepunktene med Iddebo, Solheim og helsehuset er borte i planen for 2027–2030. Gjelder de 44 plassene fortsatt, og når skal de stå ferdige?
  • Hvor mange står på venteliste for langtidsplass nå, hvor lenge har de ventet, og hvor mange fikk avslag i 2025?
  • Er beredskapsplassene ved Solheim avdeling E fortsatt i drift? Kommunen bekreftet 26. mars 2026 at avdelingen da ble brukt til beredskapsplasser, og at seks langtidsplasser lå der. Vi vet ikke hva som skjedde etter 31. mars.
  • Fremtidsplanen slår fast at de 144 nye plassene må komme i eksisterende bygningsmasse. Hvilke bygg er aktuelle, hvor mange plasser gir hvert av dem, og i hvilken rekkefølge?

Metode og usikkerhet

Plasstallene er hentet fra SSB tabell 11875, oppdatert 25. juni 2026, og beboertallene fra tabell 12292, oppdatert 15. juni 2026. Befolkningstall fra tabell 07459.

  • Overliggertallene er lest ut av Sykehuset Østfolds møtedokumenter, sak u017-26 og u038-26, og kontrollert tre veier: alle tretten kommuners tall summerer til dokumentenes egne totaler, Haldens tolv månedstall summerer til årstallet 956, og døgnsatsene stemmer – 5 745 kroner i 2024, 5 981 i 2025 og 6 172 i 2026.
  • SAMDATA-avviket: Helsedirektoratet teller 1 127 døgn for 2025 etter andre regler. Vi bruker fakturatallet.
  • Månedssnittene: de fem månedene før stengingen 1. juni 2025 lå Halden på 37 overliggerdøgn i måneden i snitt, de sju månedene etter på 110.
  • Driftskostnad per døgn: 1 850 518 kroner per institusjonsplass i året (SSB) delt på 365 dager er omtrent 5 070 kroner.
  • Belegget er oppholdsdøgn delt på plasser ganger dager: 96,2 prosent i 2023 og 92,5 prosent i 2024. Korttidsdøgn, oppholdsdøgn og hjemmetjenestetall er hentet fra SSB tabell 12292 den 26. juli 2026.
  • Helsehusets døgnkostnad publiseres ikke – budsjettets gebyrliste viser bare egenbetalingen, som er fastsatt i statlig forskrift.
  • Dekningsgraden er vår egen beregning: plasser delt på innbyggere 80 år og over per 1. januar året etter, ganget med 100. For Halden 2025: 218 delt på 1 913 er 11,4.
  • Anslaget på 142 personer med demens på langtidsplass er 178 beboere ganget med den nasjonale andelen på 80 prosent. Andelen er ikke målt i Halden.
  • Befaringstallene fra mai 2026 – 237 og 220 plasser, 19 over budsjett, 14 millioner, 76 millioner og utredningen i oktober – er kommunens egne uttalelser slik Halden Arbeiderblad gjenga dem. Artikler bak betalingsmur er lest med abonnement.

Opplysningene er kontrollert mot primærkildene. Det som ikke lot seg bekrefte, er utelatt eller merket som usikkert.

Flere saker fra oss om temaet

Datakilder og mer informasjon

Kildeår: 🟢 2026 · 🟡 2025 · 🟠 2024 · 🔴 eldre

Sak #530