Halden demensforening

Støtt oss

67 hoftebrudd i året i Halden – og demens dobler risikoen for fall

Illustrasjonsfoto: fysioterapeut støtter eldre kvinne som går i gangen hjemme, med rullator og nattlys i bakgrunnen

Halden har rundt 67 hoftebrudd i året. Bak nesten hvert av dem ligger et fall – og demens eller mild kognitiv svikt dobler risikoen for å falle. Mer enn hver fjerde hoftebruddpasient i Norge har kognitiv svikt. Likevel er fallforebygging ikke nevnt med navn i kommunens økonomiplan, og det gratis treningstilbudet har venteliste.

Illustrasjonsfoto

67

hoftebrudd i året i Halden – 42 av dem blant innbyggere over 80 år

dobbelt

så høy fallrisiko ved demens og mild kognitiv svikt

27,6 %

av hoftebruddpasientene i Norge hadde kognitiv svikt i 2025

Litt over landssnittet – og et tilbud som ikke treffer dem med demens

Justert for alderssammensetning ligger Halden om lag 7 prosent over landsgjennomsnittet for hoftebrudd, og 11 prosent over for kvinner. Fall er den vanligste ulykkestypen blant eldre, og demens dobler risikoen. Men Haldens gratis fallforebyggende treningsgruppe krever at deltakerne klarer seg uten hjemmesykepleie og kan gå uten hjelpemidler innendørs – og har venteliste. Gruppen som har høyest risiko, faller dermed utenfor det gratis tilbudet.

Så mange hoftebrudd har Halden

Ferske tall fra Folkehelseinstituttets statistikkbank viser at Halden hadde i gjennomsnitt 67 hoftebrudd i året i perioden 2022–2024. Av disse rammet 42 innbyggere over 80 år, og 44 av de 67 var kvinner. Til sammenligning hadde hele Østfold 652 hoftebrudd i året, og landet 9 434.

Den rå raten i Halden er 2,12 per 1 000 innbyggere, mot 1,71 i landet. Men den forskjellen skyldes for det meste at Halden har en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. Når vi justerer for alder, ligger Halden på 106,5 der landet er 100 – altså om lag 7 prosent over. For kvinner er tallet 110,6 og for menn 99,5. Halden ligger altså litt over, ikke dramatisk over. Utviklingen er dessuten flat: treårssnittene har ligget mellom 62 og 68 hoftebrudd i året siden 2018.

Det ferskeste enkeltåret viser hvor mye små tall svinger: I 2024 hadde Halden 74 hoftebrudd, med forholdstall 116,0 – mot 55 brudd og 86,7 året før. Derfor er treårssnittet det mest robuste tallet. Blant innbyggere over 80 år lå Halden i 2024 på forholdstall 129,1, med 48 brudd.

Sammenlignet med nabokommunene ligger Halden midt på treet. Av de ti Østfold-kommunene som har publiserbare tall for 2022–2024, ligger Halden på sjetteplass. Fredrikstad har høyest forholdstall med 122,9, fulgt av Sarpsborg 117,8 og Indre Østfold 117,6. Lavest ligger Rakkestad med 77,1. Østfold samlet ligger på 113,6 – altså høyere enn Halden. Men blant dem over 80 år endrer bildet seg: der er Halden nummer tre i fylket med forholdstall 115,8, etter Sarpsborg og Fredrikstad. Halden ligger 6,5 prosent over landet for alle aldre, men 15,8 prosent over der det gjelder mest.

En påstand som ikke holder lenger

Denne saken bygget tidligere på Halden kommunes eget kunnskapsgrunnlag fra 2023, som oppgav at Østfold hadde ligget øverst i Norge på hoftebrudd flere år på rad med rundt 1,8 tilfeller per 1 000 innbyggere. Det stemmer ikke. Vi har hentet aldersstandardiserte tall for alle 15 fylker for perioden 2022–2024: Telemark ligger høyest med forholdstall 116,1, Østfold nest høyest med 113,6. Østfold har ikke vært nummer én i noen av de fire siste treårsperiodene. Folkehelseinstituttet beskriver i tillegg bildet slik i Folkehelserapporten, oppdatert i juni 2026: risikoen er nå høyest i Midt- og Nord-Norge og lavest i Oslo og i Vest-Norge. Østfold ligger altså høyt, men ikke på topp – og vi har rettet denne delen av saken.

Fall er årsaken – og demens dobler risikoen

Hoftebrudd er nesten alltid resultatet av et fall. Om lag 30 prosent av nordmenn mellom 70 og 79 år oppgir at de har falt minst én gang det siste året, og for personer over 80 år er risikoen for å dø som følge av en ulykke mer enn ti ganger høyere enn i yngre aldersgrupper. Hjemmet er det hyppigste skadestedet: rundt halvparten av ulykkesskadene blant dem over 60 år skjer i eller utenfor egen bolig, de fleste innendørs. Helseutgiftene knyttet til fall ble beregnet til 14,5 milliarder kroner i 2019 – nest høyest av alle tilstander i Norge, bare demens kostet mer.

Helsedirektoratets nasjonale faglige råd om fallforebygging sier det rett ut: «Demens og mild kognitiv svikt dobler risikoen for fall og fallrelaterte skader, inkludert hoftebrudd, armbrudd og hodeskader.» Tallene fra Nasjonalt hoftebruddregister bekrefter sammenhengen: Av de 7 672 primæropererte i 2025 som ble vurdert, hadde 2 114 – 27,6 prosent – kognitiv svikt. Ytterligere 9 prosent var usikre tilfeller.

Et forbehold verdt å merke seg: De nasjonale rådene sier selv at tiltak rettet mot personer med demens og andre spesifikke diagnoser ikke er en del av rådene. Vi vet altså at demens dobler risikoen – men de nasjonale anbefalingene inneholder ingen demensspesifikke fallforebyggende tiltak. Det er et dokumentert kunnskapshull, ikke en forsømmelse fra noen kommune.

Hva et hoftebrudd koster – for personen og for kommunen

For den enkelte er et hoftebrudd et alvorlig vendepunkt. Folkehelseinstituttet oppgir at 20 prosent av kvinnene og 30 prosent av mennene som får et hoftebrudd, dør i løpet av det første året. Blant dem som overlever året, får en femtedel fast sykehjemsplass. Gjennomsnittsalderen ved operasjon er 80 år, og to av tre pasienter er kvinner. Kostnaden er anslått til rundt 1,5 millioner kroner per hoftebrudd for dem som overlever de to første årene, når prisstigningen er regnet inn. En registerstudie fra 2025 fant at året etter bruddet økte timene med hjemmetjenester med 113 prosent og sykehjemsdøgnene med 82 prosent.

Regnet på Skadeforebyggende forums måte – 750 000 kroner per brudd det første året, der halvparten faller på kommunen – utgjør 67 hoftebrudd i året om lag 50 millioner kroner, hvorav rundt 25 millioner er kommunens andel. Det er vår egen framregning av deres metode, ikke et publisert Halden-tall, og den må ikke blandes med Folkehelseinstituttets anslag på rundt 1,5 millioner kroner per brudd, som gjelder totalkostnad over to år.

Sykehuset Østfold Kalnes utførte 563 primæroperasjoner for hoftebrudd i 2025 – flest av alle de 45 sykehusene som rapporterer til registeret. Men på tid fra brudd til operasjon ligger Kalnes lavt: 32,0 prosent ble operert innen 24 timer i perioden 2023–2025, mot 48,3 prosent nasjonalt, og 76,2 prosent innen 48 timer mot 83,5 prosent nasjonalt. Bare tre av landets 45 sykehus hadde lavere andel operert innen ett døgn. Faglig norm er operasjon helst innen 24 timer og senest innen 48. Nasjonalt var 30-dagers overlevelsen 92 prosent i 2025; overlevelse per sykehus publiseres ikke, og vi kan derfor ikke si noe om utfallet ved Kalnes. Et tall som gjør lokal oppfølging vanskelig å vurdere: Kalnes meldte inn utreiseskjema for 0,0 prosent av pasientene i 2025, mot 29,1 prosent nasjonalt. Dermed finnes det ingen lokale tall for hvor mange som ble vurdert av geriater, fikk fallutredning eller ernæringstiltak – nasjonalt var andelene 39, 59 og 35 prosent.

Dette finnes i Halden – og dette er hullet

Kommunen har flere tilbud som treffer fallrisiko. Sterk og stødig er gratis styrke- og balansetrening for seniorer over 65, drevet av frivillige instruktører godkjent av fysioterapeut. Balansegruppene på Karrestad er for brukere med fallfare, forflytningsvansker og økende hjelpebehov – også de som bruker ganghjelpemiddel – men her er det egenandel. I tillegg finnes Trygg bolig, der kommunens ergo- og fysioterapeuter gir råd rom for rom om sklisikkert underlag, belysning og snublefeller, forebyggende hjemmebesøk til alle som fyller 80 år der fallforebygging er et av temaene, samt hverdagsrehabilitering og ergoterapitjeneste som eksplisitt har «forebygge fall» på oppgavelisten. På Seniorkonferansen i Halden i oktober 2025, med nesten 300 besøkende, var fallforebygging et av foredragstemaene, og visningsleiligheten «Den Trygge Boligen» var et av høydepunktene.

Men her ligger hullet: Sterk og stødig krever at deltakeren «klarer seg uten hjemmesykepleie» og «er i stand til å gå uten hjelpemidler innendørs» – og kommunen opplyser selv at gruppene «har for tiden venteliste». Personer med etablert demens vil i praksis ikke oppfylle kriteriene. Alternativet, balansegruppene, koster egenandel. Med andre ord: det gratis tilbudet går til dem med lavest risiko, mens de med dobbelt risiko må betale eller står utenfor.

Et praktisk poeng for den som skal finne fram: kommunens fysioterapiside oppgir at Sterk og stødig trener i møtesalen i Folkets hus, mens den egne siden om tilbudet oppgir aktivitetssalen i Nexans Halden arena. Ring kommunen før du møter opp. Merk også at Frisklivssentralen i Halden er innrettet mot «personer i arbeidsfør alder» – fallforebygging for eldre ligger hos fysio- og ergoterapitjenesten, ikke der.

Halden har dessuten vært sertifisert som «Trygt lokalsamfunn» siden 2022 – en ordning fra Skadeforebyggende forum, samme organisasjon som står bak Fallbarometeret, der skadeforebygging er kjernen. Verktøyene finnes altså. Spørsmålet er dimensjoneringen mot 67 hoftebrudd i året.

To trekk ved befolkningen forsterker behovet: Halden har 5,5 prosent innbyggere over 80 år mot 4,8 prosent i landet, og 28,7 prosent av dem over 45 bor alene mot 27,0 prosent nasjonalt. Flere eldre og flere som bor alene betyr både høyere fallrisiko og lengre tid før noen oppdager et fall. Samtidig er det verdt å merke seg at Folkehelseprofilen for Halden 2026 ikke har hoftebrudd som egen indikator i det hele tatt. Den nærmeste er «skader behandlet i sykehus», der Halden ligger på 14,2 per 1 000 mot 13,7 i landet – ikke markert som et signifikant avvik. Under overskriften «Miljø, skader og ulykker» løfter profilen fram luftkvalitet, ikke fall.

Forebygging virker – Oslo viste det

At dette kan påvirkes, er dokumentert: I Oslo sank risikoen for hoftebrudd blant personer over 65 år med 23 prosent fra 2012 til 2019, fra 932 til 738 brudd i året. Samtidig peker Folkehelseinstituttet på at nedgangen i aldersjustert risiko nasjonalt ser ut til å ha flatet ut, og at risikoen har økt i enkelte deler av landet etter 2020. Antallet hoftebrudd kan nesten dobles mot 2050 fordi det blir mange flere eldre – selv i et optimistisk scenario ventes en økning på rundt 40 prosent.

Et lite tankeeksperiment med Skadeforebyggende forums beregningsmåte: forebygger en kommune to hoftebrudd, er 1,5 millioner kroner spart. Med 67 brudd i året i Halden er selv en beskjeden nedgang store penger – i tillegg til det som ikke kan måles i kroner.

Hva betyr dette for Halden?

For en person med demens er fall ofte det som avgjør om livet hjemme kan fortsette. Etter et hoftebrudd er veien til sykehjem kort – og i en kommune der antallet med demens vokser, vil antallet risikoutsatte øke. Pårørende bærer allerede store deler av omsorgen, og for dem er fallfrykt en konstant uro. Samtidig er fallforebygging blant de rimeligste tiltakene som finnes: styrke- og balansetrening to til tre ganger i uken, gjennomgang av legemidler som øker fallrisiko, og enkle grep i boligen. Bo trygt hjemme-reformen peker i samme retning, og velferdsteknologi som medisindispensere henger sammen med det samme: å gjøre hverdagen hjemme trygg nok.

I kommunedirektørens forslag til økonomiplan for 2027–2030 er ikke ordene «fallforebygging», «hoftebrudd» eller «Sterk og stødig» brukt. Planen nevner tidlig innsats, hverdagsrehabilitering og demensomsorg som områder der satsingen bør økes, og velferdsteknologi omtales fem ganger. Vi tar forbehold om at søk i et PDF-dokument kan overse tekst i figurer og tabeller. Halden demensforening mener likevel at fallforebygging fortjener å stå med navn i planen – med et mål og et tall å måle mot – og at det gratis treningstilbudet bør utvides slik at også personer med kognitiv svikt får plass.

Spørsmål vi mener fortjener svar

  • Hvor mange deltar i Sterk og stødig og i balansegruppene, hvor mange grupper finnes, og hvor mange står på venteliste?
  • Hvorfor er det gratis tilbudet avgrenset til dem som klarer seg uten hjemmesykepleie – og finnes det et gratis alternativ for personer med demens?
  • Hvor mange forebyggende hjemmebesøk gjennomføres i året, og hvor stor andel av 80-åringene takker ja?
  • Registrerer kommunen fall systematisk i hjemmetjenesten og på sykehjemmene – og publiseres tallene?
  • Gjennomføres legemiddelgjennomgang med tanke på fallrisiko, slik de nasjonale rådene anbefaler?
  • Hva koster trygghetsalarm i Halden, og hvorfor er prisen ikke publisert?
  • Har sertifiseringen som «Trygt lokalsamfunn» gitt målbar effekt på fallskader?
  • Halden kommune – «Effektiv bruk av medisindispensere» (tall og erfaringer)

Metode og usikkerhet

Hoftebruddtallene for Halden er hentet fra Folkehelseinstituttets statistikkbank (indikator hoftebrudd, ICD-10 S72.0–S72.2) som treårssnitt for 2022–2024, og er basert på Norsk pasientregister. Aldersstandardisert forholdstall setter landet til 100. Merk at Kommunehelsa statistikkbank ble stengt i november 2025 og erstattet av statistikkbanken Folkehelsestatistikk. Registertallene fra Nasjonalt hoftebruddregister gjelder rapporterte operasjoner, og registeret opplyser selv at nedgangen fra 2024 til 2025 trolig skyldes lavere rapporteringsgrad, ikke færre brudd. Tall for kognitiv svikt bygger på kirurgens vurdering ved operasjon. Kostnadstallene er ikke direkte sammenlignbare: Folkehelseinstituttets anslag på rundt 1,5 millioner kroner gjelder totalkostnad over to år for dem som overlever, mens Skadeforebyggende forums beregning på 1,5 millioner for to brudd bygger på en annen metode der halvparten av kostnaden legges på kommunen. Aremark og Marker har for få tilfeller til at tallene publiseres, og mangler derfor i sammenligningen – det betyr ikke null. De to målene for operasjonstid må ikke blandes: Hoftebruddregisteret måler fra bruddtidspunkt (48,3 prosent innen 24 timer nasjonalt), mens Helsedirektoratets kvalitetsindikator måler fra innleggelse (58,4 prosent i 2025). Vi har brukt registerets tall, siden det er de som finnes per sykehus. Fallstatistikk per kommune finnes ikke offentlig: det er ingen kommunetall for fallulykker i statistikkbanken, bare for personskader samlet. Halden vet hvor mange hoftebrudd innbyggerne får, men ikke hvor mange som faller.

Flere saker fra oss om temaet

Datakilder og mer informasjon

Kildeår: 🟢 2026 · 🟡 2025 · 🟠 2024 · 🔴 eldre

Sak #592

Alle saker i Helsenytt