Halden demensforening

Støtt oss

Avviklingen av Iddebo: inntaksstopp fem måneder før vedtaket var gyldig

Det gikk elleve måneder fra forslaget om å legge ned Iddebo sykehjem til den siste beboeren trillet ut døra. Inntaksstoppen kom før den politiske behandlingen var ferdig. I januar bodde tretten mennesker igjen i bygget – samme uke som Helsehuset meldte fullt. Dette er den dokumenterte historien om hvordan et sykehjem tømmes.

15. juli 2024

kom inntaksstoppen – fem måneder før det endelige vedtaket

13

beboere var igjen i januar 2025 – samme uke som Helsehuset meldte fullt

28. mai 2025

flyttet den siste beboeren ut, tre dager før fristen

Søylediagram som viser antall beboere på Iddebo sykehjem fra 40 ved vedtaket i juni 2024, via 36 i september og rundt 30 i oktober, til 13 i januar 2025 og null i mai 2025
Graf: Halden demensforening SA ©.

Juni 2024: vedtaket – og planen for tømmingen

I juni 2024 foreslo Høyres Håvard Tafjord å legge ned Iddebo, og kommunestyret vedtok nedleggelsen som del av revidert budsjett. Sykehjemmet hadde 40 plasser.

Planen for hvordan de skulle tømmes, ble gjengitt i et åpent leserinnlegg samme måned: «20 kan vi overflytte. De resterende 20 skal avgå av naturlige årsaker.» Halvparten av beboerne skulle altså ikke flyttes – de skulle dø i løpet av avviklingsperioden. Det var regnestykket, sagt høyt.

Juli 2024: inntaksstopp – før saken var ferdig behandlet

Den 15. juli 2024 meldte Halden Arbeiderblad at det ikke lenger var mulig å få sykehjemsplass på Iddebo. Fra da av gikk belegget bare én vei.

Avviklingen startet før vedtaket var gyldig

Her er det verdt å stoppe. I oktober ble det kjent at kommunen hadde begått en saksbehandlingsfeil: eldrerådet var ikke hørt, slik loven krever. Saken måtte behandles på nytt, og det endelige vedtaket kom først 19. desember 2024.

Da hadde inntaksstoppen virket i fem måneder, belegget var nede i omtrent 30, og utflyttingen var i gang. Pårørendegruppa kalte det å «kjøre på gult lys»: administrasjonen forberedte tømming med mål om tomme rom innen 1. juni – mens den politiske behandlingen fortsatt pågikk. Eldrerådet gikk imot nedleggelsen da de endelig ble spurt. Det endret ingenting.

Høsten 2024: 36, så 30, så flytting

I september bodde det 36 mennesker på Iddebo. I oktober oppga pårørendegruppa rundt 30. I november oppga kommunens egne ledere at Iddebo hadde 32 plasser «per dags dato» – og en offentlig frist: avviklet innen 1. juni 2025. Planen ble presentert slik: 16 plasser skulle overføres til andre sykehjem, 20 legges ned ved naturlig avgang. Merk at den versjonen avviker fra juni-gjengivelsens «20 og 20» – enda et eksempel på at tallene aldri ble lagt fram samlet. Samme måned var utflyttingen i gang – HA fulgte en beboer som ble flyttet til Bergheim, under overskriften «Jeg håper vi sees igjen».

I desember, da det endelige vedtaket kom, etterlyste INP konkrete tall for hva nedleggelsen skulle spare: 26 millioner i 2025 og 37 millioner i året fra 2026, ifølge innlegget. Et annet innlegg fra september hadde referert kommunens beregning til 27 millioner for 2025. Noe fasitregnskap er aldri lagt fram.

Januar 2025: tretten igjen – og fullt på Helsehuset

Så kom uken som oppsummerer hele saken. Halden Arbeiderblad meldte 25. januar: «13 beboere igjen på Iddebo – fullt på Helsehuset.» Tomme rom på ett sykehjem. Fullt på det andre. Samme kommune, samme uke.

De 16 langtidsplassene som ble opprettet på Helsehuset «på grunn av nedleggelsen av Iddebo» – kommunens egen formulering i november 2024 – var allerede da i ferd med å fylle opp korttidsinstitusjonen. Det er dette bildet som senere skulle bli målbart i sykehusets fakturaer: da køen av utskrivningsklare pasienter tok av utover høsten 2025, toppet den med 249 betalte overliggerdøgn i desember. Hele det regnestykket – og hva stengingen faktisk sparte – har vi gått gjennom i saken om sykehjemsplassene og overliggerdøgnene.

Samme måned: Husbanken reagerer

I januar 2025 kom det også fram at Husbanken hadde gitt kommunen 4,7 millioner kroner i energitilskudd til Iddebo – utbetalt i desember 2023, et halvt år før nedleggelsesforslaget. Husbanken kunne ikke kreve pengene tilbake, men rentekompensasjonen kommunen mottar fram til 2029, kan stanses.

I samme sak anslo kommunen selv behovet framover: 50 nye plasser innen 2030, og 120 til 140 plasser på 15 år. Det er verdt å legge på minnet: samtidig som kommunen tømte 40 plasser, anslo den selv et behov for 50 nye innen fem år.

Februar 2025: søstrene som ble skilt

I februar fortalte en åpen ytring i HA om to søstre i nittiårene som hadde bodd sammen på Iddebo. Da de skulle flyttes, var det bare én ledig plass. De ble skilt.

For personer med demens er slike flyttinger ikke praktiske detaljer. Kjente omgivelser, kjente ansikter og faste rutiner er selve behandlingen. Hver flytting koster funksjon – og de to søstrene hadde hverandre som den siste kjente rammen.

Mars 2025: Statsforvalteren lukker saken

Statsforvalteren avsluttet kontrollen i mars og konkluderte med at politikerne hadde hatt et godt nok grunnlag for vedtaket. Saksbehandlingsfeilen med eldrerådet fikk ingen konsekvenser. Prosessen var formelt i orden – til tross for at avviklingen startet fem måneder før gyldig vedtak forelå.

28. mai 2025: sistemann ut – tre dager før fristen

Et tømt beboerrom med seng, stol og nattbord
Rommene ble tømt ett for ett gjennom vinteren. Illustrasjonsbilde Halden demensforening SA ©.

Tre dager før fristen trillet Kolbjørn Solberg (92) ut av Iddebo som siste beboer, på vei til Helsehuset. Til HA sa han: «Jeg trodde jeg skulle være her til det er slutt.»

Bygget sto tomt 1. juni, slik administrasjonen hadde planlagt siden sommeren før. Kommunen beholder eiendommen «av strategiske grunner». Ett år senere var politikerne på befaring i det tomme bygget – gardinene lå fortsatt i vinduskarmene – og diskuterte om det må gjenåpnes.

Er overliggerdøgnene et resultat av nedleggelsen?

Bevises i streng forstand kan det ikke – høst og vinter presser alltid sykehuset, og influensasesongen kom samtidig. Men tre dokumenterte forhold peker samme vei. Køen kom i månedene etter at kapasiteten var tatt ned: 599 av årets 956 overliggerdøgn i 2025 kom i oktober, november og desember. Køen forsvant nesten helt da plasser kom tilbake: etter at beredskapsplassene åpnet i januar 2026, endte februar på fire døgn. Og kommunen har selv koblet det: i samarbeidsmøtet med sykehuset pekte Halden på at det var «lagt ned mange plasser det siste året», og de nye korttidsplassene i desember ble begrunnet med lav sirkulasjon på langtidsplassene og økte overliggerdøgn.

Rekkefølgen taler sitt eget språk: kø etter stengingen, nesten ingen kø etter at plassene kom tilbake. Måned-for-måned-tallene ligger i saken om overliggerdøgnene, lenket tidligere i saken.

Sparte kommunen penger?

Det er spørsmålet hele avviklingen leder til, og det ærlige svaret er: totalregnskapet finnes ikke offentlig. Men delene av det gjør.

PostBeløpKilde
Anslått årlig drift av Iddeborundt 40 mill. kr (SSB-snittet for 40 plasser tilsier 66–74 mill.)MDGs gruppeleder i Halden Arbeiderblad, mai 2026
Kommunens beregnede besparelse26–27 mill. kr i 2025, 37 mill. fra 2026Ytring september 2024 og INP-innlegget fra desember 2024 (lenket tidligere i saken)
Drift av 19 plasser over budsjett i 2026omtrent 14 mill. krDirektørens eget anslag, gjengitt av HA i mai 2026 (lenket tidligere i saken)
Mulig stans i rentekompensasjon fra HusbankenIkke tallfestet – ordningen løper til 2029HA, januar 2025 (se Husbanken-avsnittet over): kommunen fikk 4,7 mill. i ENØK-tilskudd til Iddebo i desember 2023, et halvt år før nedleggelsesforslaget
Merkostnad overliggerdøgn 2025 mot 20245,2 mill. kr (5,7 i 2025 minus 0,5 i 2024)Sykehusets fakturaer
Beredskapsplasser desember 2025–mars 2026Ikke publisert«Kostnader som ikke ligger i budsjett» – kommunens egne ord
Realisert besparelse av stengingenIkke publisert–
Kostnaden per institusjonsplass i Halden var 1 850 518 kroner i 2025 ifølge SSB. Se vår egen gjennomgang av hva eldreomsorgen koster.

Regnet med kommunens egne tall er svaret sannsynligvis ja i 2025 – men marginen krymper for hvert tall som kommer til. Av den beregnede besparelsen på 26–27 millioner gikk 5,2 millioner rett tilbake til sykehuset i økte døgnbøter. Vi regner bare med økningen fra året før – 5,7 millioner i 2025 mot en halv million i 2024 – slik at bare merkostnaden belastes stengingen. Omtrent en femdel av gevinsten ble spist av køen stengingen bidro til. I 2026 drifter kommunen 19 plasser over budsjett til omtrent 14 millioner – mot en varslet helårsbesparelse på 37. Og Husbanken kan stanse rentekompensasjonen. Tre forbehold til:

  • Ingen av tallene er regnskapstall. Driftsanslaget på 40 millioner og SSB-beregningen på 66–74 spriker, og det viser i seg selv at det reelle regnskapet mangler. Kommunen har aldri publisert hva stengingen faktisk sparte.
  • Beredskapsplassene som måtte åpnes i desember, kostet penger utenfor budsjett. Beløpet er ikke offentlig.
  • Og det finnes en kostnad som ikke står i noe regnskap: pasientene som lå ferdigbehandlet på sykehus i til sammen 956 døgn, ventet ikke i et regneark. De ventet på en plass.

Hva skjedde med de ansatte?

Det finnes ikke publiserte tall for sykefraværet på Iddebo spesielt. Men for kommunalavdelingen de tilhørte, Helse og mestring, finnes tallene – vi har gått gjennom dem i saken om sykefraværet i Halden. Kort oppsummert:

  • Fraværet har ligget over 10 prosent i ni av de ti siste årene – høyt fravær er ikke nytt.
  • Avviklingsåret 2024 – året med inntaksstopp og utflytting – er toppåret i hele serien: 11,6 prosent. 2025 fulgte like bak med 11,5.
  • Forrige topp, 11,4 prosent i 2018, kom også i et omstillingsår: kommunen fullførte ROBEK-innsparingene med 45 millioner kroner i kutt på ett år, og demenssenteret på Bergheim var revet og under gjenoppbygging. Kommunens egen årsmelding forklarte fraværet med at avdelingen «har stått i mange endringsprosesser i 2018, og endring er krevende».
  • Årsmeldingen viser også hvor trykket satt i 2018: hjemmebaserte tjenester 14,1 prosent, omsorgsboliger 12,2 – mens sykehjemmene lå på 9,3. Presset fulgte dit oppgavene ble flyttet, samme mønster som nå. Et annet kapittel i samme årsmelding oppgir for øvrig 13 prosent for avdelingen samlet – kommunens egne dokumenter spriker.
  • Arbeidstilsynet førte minst seks tilsyn mot enheter i Helse og mestring mellom 2023 og 2025.
  • Om det var avviklingen som drev tallene, kan ikke statistikken alene svare på – og tall for Iddebo alene publiseres ikke.
Linjediagram: sykefravær i Halden kommune 2016 til 2025 per sektor, Helse og mestring ligger øverst med topper i 2018 og 2024
Helse og mestring (rød linje) har ligget over 10 prosent i ni av ti år, med topper i 2018 og 2024. Fra vår gjennomgang av sykefraværet i Halden. Kilde: Halden kommunes årsmelding for 2025. Graf: Halden demensforening SA ©.

«Det er veldig mange baller i lufta samtidig nå. Først nedleggelsen av Iddebo, og så dette. […] Akkurat nå forandres ting veldig fort, og det bekymrer meg.»

Fagforbundets hovedtillitsvalgte til Halden Arbeiderblad, november 2024 – midt i avviklingen

Kommunedirektøren lovte samtidig at ingen fast ansatte skulle sies opp. Og kommunens egen formulering i samarbeidsmøtet med sykehuset i november 2025 binder det sammen: «Halden har rom, men ikke hender.» Heltidsandelen i Helse og mestring var 36,5 prosent i tredje tertial 2025. En omstilling som sliter ut folkene den er avhengig av, sparer mindre enn den ser ut til.

Gjør slike omstillinger folk syke? Forskningen sier ja – med ett norsk forbehold

Sammenhengen er ikke særegen for Halden. Statens arbeidsmiljøinstitutt oppsummerer forskningen slik: nedbemanninger som er svar på økonomiske problemer, «kan ha en rekke negative konsekvenser som kan påvirke de ansattes psykiske helse og langtidssykefraværet i virksomheten» – og flere studier viser økt langtidssykefravær nettopp blant dem som blir igjen.

Den tyngste enkeltstudien handler om nettopp kommuneansatte: nesten 27 000 ansatte i finske kommuner ble fulgt gjennom store nedbemanninger på 1990-tallet. Blant fast ansatte som beholdt jobben, økte det legemeldte fraværet fra 83 til 113 fraværstilfeller per 100 årsverk etter store kutt – og dødeligheten av hjerte- og karsykdom var om lag doblet. Utslagene var størst i helse- og omsorgsyrkene.

Forbeholdet: én norsk registerstudie fant ikke tilsvarende økning hos gjenværende ansatte, så bildet er ikke entydig her hjemme – det påpeker instituttet selv. Men forskningen gjør 2024-toppen i Halden mindre overraskende. Og den gjør spørsmålet om hvordan de ansatte følges opp gjennom slike prosesser, viktigere.

Samme mønster med demensplassene

Iddebo er ikke det eneste eksempelet på plasser som ble lagt ned og siden måtte gjenoppstå. Solheim senter er kommunens eget sykehjem for personer med demens, med 46 plasser. Der ble det i 2021 opprettet en egen adferdsavdeling – avdeling E, seks plasser for beboere med utagerende atferd – med om lag dobbel nattbemanning som de andre avdelingene. Det er ikke luksus: over 80 prosent av langtidsbeboere på norske sykehjem har demens, og de mest krevende trenger flest hender.

I budsjettvedtaket 14. desember 2023 ble avdelingen lagt ned, med en beregnet innsparing på 6,5 millioner kroner i året. Fire av pasientene ble overført til Bergheim, der avdeling 1A «gradvis» skulle utvikles til ny atferdsavdeling – og fire besøksrom ble gjort om til faste langtidsplasser. Så sto Solheim-avdelingen tom i to år – til den ble gjenåpnet som beredskapsenhet 12. januar 2026, for å avlaste Helsehuset og få ned overliggerdøgnene. Våren 2026 lyste kommunen ut lederstilling for Bergheims «forsterkede enhet» for utfordrende atferd og alderspsykiatri, med rundt 35 årsverk.

Mønsteret er det samme som med Iddebo: plassene for de mest krevende pasientene ble lagt ned i en sparerunde – og gjenåpnet da virkeligheten innhentet regnearket. Hvor mange av Bergheims 96 plasser som er skjermede demensplasser, publiserer kommunen ikke.

Fire ord som forsvant

Midt i avviklingshøsten skjedde det også noe med språket. I HAs reportasje fra november 2024 beskrives endringen slik: kommunens målsetting om at «eldre skal bo hjemme så lenge som mulig» dreies mot at «eldre skal bo hjemme».

Fire ord forsvant: «så lenge som mulig». Med dem forsvant forbeholdet – vurderingen av når hjemmet ikke lenger strekker til. Det er en større beslutning enn den ser ut som, og den ble aldri behandlet som egen sak. Den bare gled inn i budsjettspråket.

Spørsmål vi mener fortjener svar

  • Hva sparte nedleggelsen faktisk, når merkostnadene til overliggerdøgn, beredskapsplasser og 19 plasser over budsjett er regnet inn – og vil kommunen legge fram det regnskapet?
  • Stanser Husbanken rentekompensasjonen, og hva utgjør den fram til 2029?
  • Hvorfor startet inntaksstopp og utflytting fem måneder før gyldig vedtak forelå, og hvilke rutiner er endret etter saksbehandlingsfeilen med eldrerådet?
  • Hvor mange av beboerne som ble flyttet, levde ett år etter flyttingen? Forskning på relokalisering av skrøpelige eldre tilsier at spørsmålet må stilles.
  • Økonomiplanen for 2026–2029 planla 20 plasser ved Iddebo og ytterligere 10 i en senere fase. Gjelder de fortsatt, når skal de stå ferdige, og hva koster det å sette bygget i stand etter at det har stått tomt?

Metode og usikkerhet

Beboertallet 32 og planversjonen «16 overføres, 20 ved naturlig avgang» er kommunens egne lederes opplysninger til HA 18. november 2024. Denne saken bygger på Halden Arbeiderblads dekning fra juni 2024 til mai 2026 – nyhetsartikler, reportasjer og ytringer – samt Halden kommunes egne dokumenter og nettsider. Artikler bak betalingsmur er lest med abonnement. Alle lenker er kontrollert før publisering.

Tallene for Iddebos drift og besparelse er hentet fra debattinnlegg i Halden Arbeiderblad – driftsanslaget fra MDGs gruppeleder i mai 2026, besparelsen fra en ytring i september 2024 som refererer kommunens egen beregning. Begge er åpne artikler, men ingen av dem er regnskapsdokumenter. Kommunedirektørens budsjettforslag for 2025 nevner ikke Iddebo.

Beboertallene har ulik presisjon: 36 i september 2024 og 13 i januar 2025 er oppgitt som eksakte tall i henholdsvis et leserinnlegg fra en tidligere ansatt og en nyhetsartikkel. «Rundt 30» i oktober er pårørendegruppas eget anslag. Beboertallet ved inngangen til 2024 er ikke publisert noe sted vi har funnet.

Der kilden er et leserinnlegg og ikke en nyhetsartikkel, sier vi det i teksten. Leserinnlegg gjengir det som ble sagt og ment, men er ikke redaksjonelt kontrollert på samme måte.

Vi har ikke funnet det formelle vedtaksdokumentet i en åpen primærkilde. Kommunens egen nyhetssak om den nye politiske behandlingen er fjernet fra nett. Sparetallene 26, 27 og 37 millioner stammer fra debattinnlegg som refererer kommunens beregninger, og spriket mellom dem er i seg selv et argument for at kommunen bør legge fram det reelle regnskapet.

Merknad om koronaårene: nasjonale smitteverntiltak gjaldt fra 12. mars 2020, og de forskriftsfestede tiltakene ble opphevet 12. februar 2022. Tall fra 2020 til 2022 kan være påvirket av endret tjenestetilbud, fravær, omprioriteringer og endret registrering, og bør ikke tolkes som varig utvikling uten sammenligning med årene før og etter pandemien. For Halden veier dette ekstra tungt: Helse og mestring håndterte både pandemien lokalt og det nasjonale grenseoppdraget ved Svinesund.

Opplysningene er kontrollert mot primærkildene. Det som ikke lot seg bekrefte, er utelatt eller merket som usikkert.

Flere saker fra oss om temaet

Datakilder og mer informasjon

Kildeår: 🟢 2026 · 🟡 2025 · 🟠 2024 · 🔴 eldre

Sak #1323

Alle saker i Helsenytt