Legemiddelgjennomgang: 62,3 prosent nasjonalt – Haldens tall er ikke offentlig

Loven krever at hver eneste beboer på langtidsplass i sykehjem får legemidlene sine gjennomgått ved innkomst og minst én gang i året. På landsbasis ble det registrert for 62,3 prosent i 2025. Hva tallet er i Halden, vet vi ikke – Helsedirektoratet publiserer bare kommuner over 100 000 innbyggere.

62,3 %

av sykehjemsbeboere over 67 år fikk registrert legemiddelgjennomgang i 2025

49,8

prosentpoeng skiller beste og dårligste fylke – Oslo 93,5, Vestland 43,7

3 av 4

sykehjemspasienter har ett eller flere legemiddelrelaterte problemer

Hva en legemiddelgjennomgang faktisk er

Det er en systematisk vurdering av alt en pasient bruker av medisiner, gjort av lege – alene eller sammen med sykepleier og farmasøyt. Målet er å finne fem ting:

To i helsetjenesten fyller ukedosett ved et bord, eldre mann i bakgrunnen
For hjemmeboende legges medisinene ofte i ukedosett eller multidose. Illustrasjonsbilde Halden demensforening SA ©.
  • Legemidler som ikke lenger er nødvendige
  • Feil eller uhensiktsmessig dose
  • Uheldige kombinasjoner mellom medisiner
  • Bivirkninger som kan forveksles med sykdom eller aldring
  • Behov for nye legemidler eller tettere oppfølging
  • Halden kommune – «Effektiv bruk av medisindispensere» (tall og erfaringer)

Det fjerde punktet er det viktigste for våre lesere. Svimmelhet, tretthet, forvirring, blodtrykksfall og ustøhet kan komme fra medisinene. Hos en eldre person blir slike symptomer lett tolket som at «det går nedover» – eller som demens. Noen ganger stemmer det. Andre ganger er det en tablett for mye.

Dette betyr ikke at fall eller kognitive endringer skyldes medisiner. Det betyr at legemidler bør vurderes som én mulig faktor blant flere – og at loven krever at vurderingen faktisk gjøres.

Store forskjeller mellom fylkene

Helsedirektoratets kvalitetsindikator for 2025 viser at Oslo registrerte 93,5 prosent, mens Vestland registrerte 43,7. Det er 49,8 prosentpoeng imellom – Oslos andel er omtrent 114 prosent høyere enn Vestlands.

Registrert er ikke det samme som gjennomført

Indikatoren måler hva som er registrert i Kommunalt pasient- og brukerregister. Helsedirektoratet peker selv på underrapportering, mangelfull journalføring og tekniske feil som mulige forklaringer på lave tall.

En kommune kan altså gjøre jobben godt og se dårlig ut i statistikken – eller motsatt. Forskjellen mellom Oslo og Vestland forteller like mye om registreringspraksis som om pasientsikkerhet. Det er en viktig reservasjon å ta med seg.

Hjelper det å ha farmasøyt med?

Det er et rimelig spørsmål, og svaret er mindre entydig enn man skulle tro. Folkehelseinstituttet gjennomgikk i august 2025 en systematisk oversikt med 50 studier og 30 376 sykehjemsbeboere.

Konklusjonen: farmasøyttjenester kunne muligens redusere antall legemidler og kostnader, men ga muligens ingen endring i uønskede legemiddelrelaterte hendelser. Tilliten til flere av resultatene var lav eller svært lav.

Det taler for tverrfaglig arbeid, men det er ærlig å si at kunnskapsgrunnlaget er tynt. Vi vet at gjennomgangene er lovpålagte og fornuftige. Vi vet mindre om hvilken sammensetning av fagfolk som gir best resultat.

Hva vi vet om Halden

Halden kommune opplyser at kommunen har 30 fastlegehjemler, og at institusjonsleger er knyttet til det daglige arbeidet på sykehjemmene. Det forteller noe om organiseringen, men ingenting om resultatet.

Vi finner ikke: hvor mange langtidsbeboere som fikk gjennomgang i 2025, hvor mange som fikk den ved innkomst, hvor mange hjemmeboende eldre med mange medisiner som fikk en systematisk vurdering, eller hvor mange legemidler som faktisk ble avsluttet eller endret etterpå.

Det siste er det som teller. En gjennomgang som ikke fører til endring, er en avkrysning. Saken om medisindispensere og legemiddelhåndtering i Halden viste det samme mønsteret: tjenesten finnes, men resultatet er ikke synlig.

Hvorfor dette angår personer med demens spesielt

To grunner. For det første bruker mange med demens flere legemidler samtidig, og risikoen for uheldige kombinasjoner øker med antallet. For det andre kan bivirkninger ramme nettopp det som allerede er sårbart: oppmerksomhet, balanse og orienteringsevne.

En medisin som gjør en frisk 40-åring litt trøtt, kan gjøre en person med demens betydelig mer forvirret. Og forvirring hos en eldre pasient blir ikke alltid undersøkt – den blir noen ganger bare notert. Vi har skrevet mer om det i saken om hoftebrudd og fallforebygging.

Samtidig: endringer i medisinering skal gjøres individuelt og medisinsk forsvarlig. Dette er ikke en oppfordring til å slutte med noe på egen hånd. Det er en oppfordring til å be om at gjennomgangen blir gjort – og til å spørre hva den førte til.

Spørsmål vi mener fortjener svar

  • Hvor stor andel av langtidsbeboerne i Halden fikk legemiddelgjennomgang i 2025, og hvor mange fikk den ved innkomst?
  • Deltar farmasøyt i gjennomgangene, og hvor mange årsverk brukes?
  • Hvor mange legemidler ble faktisk avsluttet, doseredusert eller endret etter gjennomgang?
  • Har kommunen tall for hjemmeboende eldre med omfattende legemiddelbruk?
  • Vil kommunen publisere en årlig lokal dekningsgrad?

Metode og usikkerhet

Hovedtallet kommer fra Helsedirektoratets nasjonale kvalitetsindikator, med Kommunalt pasient- og brukerregister som datakilde. Indikatoren gjelder beboere på 67 år og eldre med langtidsopphold.

Forskjellen mellom fylkene er regnet slik: 93,5 − 43,7 = 49,8 prosentpoeng. Den relative forskjellen er (93,5 − 43,7) / 43,7 × 100 = omtrent 114 prosent.

Helsedirektoratet publiserer kommuneverdier bare for kommuner med over 100 000 innbyggere. Haldens resultat er derfor ikke tilgjengelig i den åpne indikatoren. Vi har ikke estimert et Halden-tall.

Opplysningene er kontrollert mot primærkildene. Det som ikke lot seg bekrefte, er utelatt eller merket som usikkert.

Flere saker fra oss om temaet

Datakilder og mer informasjon

Kildeår: 🟢 2026 · 🟡 2025 · 🟠 2024 · 🔴 eldre

Sak #1313