600 000 klarer ikke det digitale Norge – uten BankID stopper det meste

Å bestille legetime, sjekke resepter, søke NAV om hjelpemidler eller lese post fra kommunen – nesten alt krever i dag innlogging med elektronisk ID. For de fleste går det greit. Men rundt 600 000 nordmenn er så lite digitale at de har store problemer med selvbetjeningsløsningene. Og for personer med demens og deres pårørende er dette ikke et framtidsproblem – det er hverdagen. Denne saken går gjennom hvor det butter: nivåkravene, de mange portalene, papirveien som forutsetter skriver, og fullmaktene som ikke virker digitalt.

Nivåkravet som stenger folk ute

Offentlige tjenester med sensitive opplysninger – som Helsenorge og NAV – krever elektronisk ID på det høyeste sikkerhetsnivået, kalt «høyt». I praksis betyr det BankID, Buypass eller Commfides. MinID, som mange eldre faktisk klarer å bruke, er bare godkjent på nivået «betydelig» – og gir dermed ikke tilgang til helseopplysninger og resepter.

BankID fornyes i disse dager – frist i august

Akkurat nå, sommeren 2026, pågår to prosesser samtidig: alle BankID-brukere må godkjenne nye avtalevilkår innen midten av august – BankIDs egen beskjed er at den som ikke godkjenner før fristen, «vil miste tilgangen til din BankID helt» – og over 700 000 brukere av BankID-appen over 60 år må gjennom en ny ID-kontroll med skanning av pass og ansikt (den som bare bruker kodebrikke, er foreløpig unntatt). Politiet har alt advart om BankID-panikk blant eldre, med erfaringene fra DNBs tilsvarende runde i 2022 friskt i minne. I en egen sak går vi gjennom hva som faktisk haster, hva som ikke gjør det, og hva pårørende bør gjøre nå.

BankID uten bankkonto: varslet, men ikke bekreftet i praksis

Stø AS er siden BankID-avtalen versjon 1.1 (mai 2026) den formelle utstederen av BankID, ikke lenger den enkelte bank. Allerede i juli 2025 uttalte Stø-direktør Øyvind Brekke at målet var å gjøre BankID bankuavhengig, slik at også de rundt 400 000 nordmennene som i dag ikke kvalifiserer for bankkonto etter hvert skulle kunne få BankID. Per 24. juli 2026 er dette imidlertid ikke bekreftet innført: BankIDs egne, gjeldende sider sier fortsatt at man må «være over 12 år og ha et bankforhold i Norge», og at bestilling skjer «ved fysisk oppmøte i banken». Det finnes foreløpig ingen bestillingsknapp, prisliste eller fremgangsmåte for å få BankID uten bankforhold. BankID er fortsatt gratis å opprette og bruke for privatpersoner; en eventuell prisendring skal i så fall varsles minst to måneder i forveien.

For en person med begynnende demens, redusert syn eller skjelvende hender kan selve den daglige bruken – engangskoder, apper som oppdateres, tidsfrister på innlogging – bli en uoverstigelig terskel. Resultatet er at de som trenger helsetjenestene mest, oftest er de som stenges ute fra den digitale døren inn til dem.

Alternativer helt uten bankkonto

Noen løsninger krever verken bankkonto eller bankforhold allerede i dag, men har andre begrensninger. MinID er gratis og krever ikke bank, men er bare godkjent på sikkerhetsnivået «betydelig» – det gir ikke tilgang til blant annet helsetjenester, private tjenester, elektronisk signering eller Vipps.

Buypass: høyt sikkerhetsnivå uten bank – men det koster

Buypass ID i mobil er godkjent på nivået «høyt», på linje med BankID, og krever registrering i Folkeregisteret pluss legitimering med pass eller nasjonalt ID-kort – men koster 1 289 kroner å opprette (deretter gratis i bruk). Buypass på smartkort koster 1 989 kroner for tre års gyldighet, pluss en kortleser til 165 kroner. Ingen av Buypass-løsningene er nødvendigvis gyldige der en tjeneste eksplisitt krever BankID spesifikt. Vipps er et eget kapittel i denne sammenhengen: appen krever BankID for å opprettes i det hele tatt, og verken MinID eller Buypass gir tilgang til den – de bankfrie alternativene løser altså ikke Vipps-utestengelsen.

Digital legitimasjon i butikk – enda en app å mestre

Stø har også utvidet BankID-appen til å fungere som digital legitimasjon i butikk og på utested: alderskontroll hos Vinmonopolet, Posten og Bunnpris, samt hos utesteder med dørvakter fra PSS Securitas, kan nå gjøres ved å vise et ID-kort i appen i stedet for pass. Som Stø selv formulerer det: «Så lenge du har med mobilen, har du med ID. Bekreft alderen din – raskt, enkelt og trygt.» Funksjonen krever likevel en telefon med NFC-støtte (iOS 15+/Android 7+) og at ID-kortet først er aktivert ved å skanne pass eller nasjonalt ID-kort – nok et eksempel på at også de enkleste, papirbaserte alternativene gradvis flyttes over i en app de minst digitale har vanskeligst for å bruke.

Telefonen selv er blitt en ny barriere

Det er ikke bare tjenestene som stiller krav – selve telefonen må også holde mål. BankIDs ID-kort-funksjon krever NFC-støtte og enten iOS 15 eller Android 7 som minimum. Moderne høreapparater med direktestreaming av lyd og telefonsamtaler stiller ofte enda strengere krav: Googles ASHA-standard, som mange Android-høreapparater bruker, krever minimum Android 10 og Bluetooth 5.0 – og fungerer først når både telefonprodusent og mobiloperatør har støttet det. Signias «Made for iPhone»-høreapparater krever til gjengjeld en nyere iPhone. En telefon som så vidt oppfyller BankIDs NFC-krav, er altså ikke automatisk god nok for direktestreaming fra høreapparatet.

Dette rammer bredt: bare 47 prosent av nordmenn over 75 år bruker smarttelefon, viser SSBs egne tall – over halvparten har altså ingen telefon som i det hele tatt kan kjøre BankID-appen eller koble seg til et moderne høreapparat. Mange eldre bruker fortsatt enkle knappetelefoner uten skjerm, som Doro sine klaffetelefoner (for eksempel 6620, 6531 og 7031) – rene taletelefoner uten NFC, app-støtte eller Bluetooth-streaming. Doros egne smarttelefonmodeller for seniorer (for eksempel 8050, 8110 og 8210), med touchskjerm og forenklet Android-grensesnitt, kan derimot fungere til BankID og enkel høreapparat-tilkobling.

Ikke kjøp brukt – en gammel telefon kan være en felle

En rimelig, brukt telefon kan virke som en grei løsning for en pårørende som vil skaffe mor eller far en smarttelefon. Problemet er sikkerhetsoppdateringer: produsenter garanterer sjelden mer enn to til fem års oppdateringsstøtte, og etter det tettes ikke lenger sikkerhetshull. Eksperter fraråder eksplisitt å bruke BankID eller mobilbank på en telefon som ikke lenger får oppdateringer, nettopp fordi den er langt mer sårbar for hacking og svindel. En brukt telefon som er noen år gammel kan derfor allerede være for gammel til å være trygg for BankID – selv om den fortsatt virker helt fint til å ringe med. Rådet er enkelt, men lite kjent: sjekk hvor lenge modellen får sikkerhetsoppdateringer, ikke bare om den fortsatt virker.

Og her ligger en endring mange ikke har fått med seg: den gamle SIM-baserte «BankID på mobil», som faktisk virket på knappetelefoner, ble faset ut fra september 2022 og sluttet helt å virke 1. september 2024. I dag finnes det altså ingen knappe- eller klaffetelefon som kan brukes til BankID eller Vipps – uansett merke. Den som holder fast på klaffetelefonen, må bruke kodebrikke fra banken sammen med en PC eller et nettbrett for å logge inn med BankID. For Vipps finnes det ikke noe slikt alternativ i det hele tatt: uten smarttelefon, ingen Vipps.

Tommelfingerregelen for pårørende som skal hjelpe med telefonkjøp: velg en modell som er lansert i løpet av det siste året, fra Apple, Samsung S-serien eller Google Pixel – de tre eneste som i dag lover sju års støtte. Og still butikken ett konkret spørsmål: «Til hvilket år får denne telefonen sikkerhetsoppdateringer?» Kan ikke selgeren svare, bør telefonen bli liggende. I en egen sak har vi laget oversikten produsent for produsent – hvilke modeller som frarådes i 2026, og hvilke som trygt varer i fem år.

Én dør å åpne i Danmark og Finland – kaos av dører i Norge

Våre naboland har valgt en annen struktur. I Danmark samles offentlige innbyggertjenester på borger.dk, med én innlogging (MitID). I Finland er Suomi.fi den felles inngangen – og der finnes i tillegg Suomi.fi-fullmakter: en egen, offentlig tjeneste der du lovlig kan gi en annen person rett til å handle digitalt på dine vegne, på tvers av tjenester.

	Norge	Danmark	Finland
Felles portal	Nei – nav.no, helsenorge.no, altinn.no, skatteetaten.no, kommunens sider	Ja – borger.dk	Ja – Suomi.fi
Innlogging	Flere eID-er på ulike nivåer	MitID	Suomi.fi-identifikasjon
Digital fullmakt på vegne av andre	Ulike ordninger per etat; helhetlig løsning planlagt 2028	Delvis, via Digital Fuldmagt	Ja – Suomi.fi-fullmakter, på tvers av tjenester

Forskjellen er ikke bare bekvemmelighet. Den som skal hjelpe et familiemedlem i Norge, må lære seg én løsning hos NAV, en annen på Helsenorge, en tredje i Altinn og en fjerde i banken – og møter ulike krav til dokumentasjon hvert sted. I Finland gjøres det én gang, ett sted.

«Last ned og skriv ut» – papirveien forutsetter digital hjelp

For den som ikke er digital, er det offisielle svaret ofte papirskjema. Men her ligger en paradoksal barriere: på nav.no og en rekke andre offentlige sider må papirskjemaet først hentes fram digitalt – det fylles ut eller lastes ned på nett, og skrives ut før det kan sendes i posten. Den som verken har PC, skriver eller digital erfaring, stopper altså opp allerede ved blanketten – og må be om hjelp for i det hele tatt å komme i gang med «det ikke-digitale» alternativet.

Dermed flyttes jobben over på pårørende, naboer, biblioteket eller frivillige. Det fungerer for noen – men det er ikke likeverdig tilgang. Likeverdige tjenester forutsetter at det finnes en reell vei inn som ikke krever verken utstyr eller digital kompetanse: et skjema du kan få tilsendt, et telefonnummer som besvares, eller et kontor med åpen dør.

BankID kan ikke lånes bort – og fullmaktene virker ikke digitalt

Når en person med demens gradvis mister evnen til å bruke teknologien, tar pårørende over. Men BankID er strengt personlig: å låne bort BankID-en – eller å bruke ektefellens – er i strid med avtalevilkårene og dermed ulovlig, selv med de beste hensikter. Finans Norge og Nasjonalforeningen for folkehelsen har lenge pekt på dette dilemmaet: regelverket forbyr det eneste som i praksis fungerer.

Fremtidsfullmakt skulle være løsningen – men erfaringen er at en gyldig, stadfestet fremtidsfullmakt er vanskelig å få brukt digitalt, både hos offentlige etater som NAV, Helsenorge og Altinn, og hos banker og forsikringsselskaper. Hver instans har sin egen ordning, og mange pårørende opplever at fullmakten ikke fungerer etter intensjonen. Nasjonalforeningen mottar rundt 3 000 henvendelser fra pårørende i året – spørsmål om BankID og fullmaktsløsninger er blant de aller vanligste.

Selve opprettelsen er dessuten fastlåst i papirverdenen: vergemålsloven § 81 krever at fremtidsfullmakten skrives under for hånd, på papir, med to vitner fysisk til stede – en digital signatur med BankID er ikke gyldig. Og det finnes ingen offentlig lagringsplattform der fullmakten kan registreres, verken den papirbaserte originalen eller en digital kopi. Fullmaktsgiveren er selv ansvarlig for å oppbevare den trygt, i samråd med den som får fullmakten. De eneste digitale lagringsløsningene som finnes, kommer fra private, kommersielle aktører – ikke fra det offentlige.

Noe er på gang: Digitaliseringsdirektoratet bygger, sammen med NAV, Helsedirektoratet, Skatteetaten og flere, en nasjonal løsning for digital representasjon. ID-porten har fått funksjonalitet for å logge inn på vegne av andre, en vergeløsning ble planlagt lansert i 2025 – men en helhetlig fullmaktsløsning er først planlagt på plass i 2028. Det er lenge å vente for en familie som trenger den i dag.

Resolusjonen som startet i Halden

Dette er ikke bare noe vi mener – det er nå Nasjonalforeningen for folkehelsens vedtatte politikk. Resolusjonen «Likeverdig tilgang til tjenester» bygger på erfaringer fra arbeidet i Halden demensforening og innspill fra pårørende og demenskoordinator i Halden. Den ble fremmet av Østfold fylkesstyre og enstemmig vedtatt på Landsmøtet 2026. Resolusjonen ber Storting, regjering og myndigheter sikre at:

• digitalisering ikke bidrar til digitalt utenforskap for mennesker med demens og deres pårørende
• digitalisering skjer på brukernes premisser – offentlige og private tjenester må fungere også for ikke-digitale brukere
• brukere som ikke håndterer digitale systemer, tilbys likeverdige alternativer
• digitale helse- og omsorgstjenester ikke er avhengige av aktiv brukerinnsats – systemene må fungere av seg selv rundt brukeren
• fullmaktsløsninger for pårørende forenkles og forbedres

Hva betyr dette for Halden?

I Halden anslås rundt 775 personer å leve med demens, og to av tre bor hjemme. Bak dem står ektefeller og barn som håndterer regninger, søknader, resepter og post – ofte uten noen lovlig digital vei til å gjøre det. Digitalt utenforskap rammer dessuten skjevt: det treffer først og fremst dem med høy alder, lav inntekt og funksjonsnedsettelser – de samme gruppene som allerede bærer mest, slik pårørende gjør i eldreomsorgen.

Vårt budskap er nøkternt: digitalisering er nødvendig og bra – den frigjør helsepersonell og gir bedre tjenester for de mange. Men den må bygges slik at den ikke lager en ny underklasse av dem som ikke kan logge inn. Én felles inngang, fullmakter som virker, og et ikke-digitalt alternativ som ikke krever skriver – det er ikke urimelige krav. Danmark og Finland viser at det lar seg gjøre.

Metode og usikkerhet

Anslaget på rundt 600 000 lite digitale bygger på Kompetanse Norges kartlegging (14 prosent av befolkningen, 2021); nyere undersøkelser fra SSB, Digdir og Nkom bruker noe ulike definisjoner, men bekrefter størrelsesordenen og at eldre er klart mest utsatt. Sammenligningen med Danmark og Finland gjelder portal- og fullmaktsstrukturen, ikke kvaliteten på hver enkelt tjeneste – og alle tre land har fritaksordninger for ikke-digitale. Tallet på henvendelser til Nasjonalforeningen er foreningens eget anslag. Status for Digdirs fullmaktsarbeid er hentet fra direktoratets egne sider i juli 2026 og kan endres.

Flere saker fra oss om temaet

• Likeverdig tilgang
• BankID-frist i august: den som ikke godkjenner, mister tilgangen
• EU-regler: markedet dumper gamle mobiler – ikke gå i billigfella
• Så mange har demens i Halden – og tallet vokser
• De usynlige hjelperne: pårørende bærer store deler av eldreomsorgen i Halden

Datakilder og mer informasjon

Kildeår: 🟢 2026 · 🟡 2025 · 🟠 2024 · 🔴 eldre

• 🟢 Digdir – status for fullmaktsarbeidet (mål: helhetlig løsning 2028)
• 🟢 BankID – fornyelse av avtalen: frist medio august 2026, ellers mistes tilgangen
• 🟢 BankID – «Hvem kan få BankID» (bankforhold fortsatt krav, juli 2026)
• 🟢 BankID – status for sikkerhetsnivå «høyt» (mai 2026)
• 🟢 BankID – gjeldende avtale v1.1 (Stø som utsteder, mai 2026)
• 🟢 Altinget – Politiet advarer mot BankID-panikk blant eldre (april 2026)
• 🟢 BankID – app-brukere må bekrefte identiteten sin (skjerpet ID-kontroll, vår 2026)
• 🟢 Buypass – ID i mobil (pris og vilkår)
• 🟢 Buypass – ID på smartkort (pris og vilkår)
• 🟢 Stø – ID-kort i BankID-appen (digital legitimasjon i butikk/utested)
• 🟢 Android – ASHA-standard for høreapparater (krever Android 10+/Bluetooth 5.0)
• 🟢 SSB – Bruk av smarttelefon etter alder (kun 47 % av 75+ bruker smarttelefon)
• 🟢 Komputer.no – hvorfor utdatert telefon ikke bør brukes til BankID/mobilbank
• 🟢 Digitaliseringsdirektoratet – Digitalt utenforskap
• 🟢 Nkom – Digital inkludering
• 🟢 Finans Norge – «Snakk om demens og privatøkonomi»
• 🟢 Nasjonalforeningen for folkehelsen – Fremtidsfullmakt (Demenslinjen 23 12 00 40)
• 🟢 Lovdata – Vergemålsloven § 81 (krav til fremtidsfullmaktens form)
• 🟢 Danmark – borger.dk (felles innbyggerportal)
• 🟢 Finland – Suomi.fi-fullmakter
• 🟡 NRK – Støs uttalte mål om BankID uten bankforhold (juli 2025)
• 🟡 Altinget – «Hjemmeboende med demens kan gå glipp av viktig informasjon»
• 🔴 SSB – «Digital sårbarhet: Hvem har høy risiko for å falle utenfor?» (rapport 2022/35)
• Halden demensforening – resolusjonen «Likeverdig tilgang til tjenester» (Landsmøtet 2026)
• Digdir – Enklere og tryggere fullmakter i offentlig sektor
• Halden demensforening hjelper pårørende med disse spørsmålene – ta kontakt, eller ring Demenslinjen 23 12 00 40

Sak #909