Nattfaste på sykehjem: anbefalingen er elleve timer – Bergheims plan gir 12,5

Sykepleier setter kveldsmat på bordet foran en eldre kvinne på sykehjemmet

Helsedirektoratet er tydelig: nattfasten på en helseinstitusjon bør ikke være over elleve timer. For å klare det må frokosten serveres før klokken 9 og siste kveldsmåltid etter klokken 21. Halden kommunes egne publiserte måltidstider ved Bergheim gir en nattfaste på mellom 12,5 og 13,5 timer.

Bilde kommer

11 timer

er den anbefalte øvre grensen for nattfaste i helseinstitusjoner

12,5–13,5

timer mellom kvelds og frokost etter Bergheims publiserte måltidsplan

37 %

av sykehjemsbeboerne som ble vurdert i 2025, var i risiko for underernæring

Et konkret krav, og et gap som kan regnes ut

Anbefalingen om maksimalt elleve timers nattfaste er ikke ny og ikke uklar. Den står i Helsedirektoratets faglige råd om ernæring, den er gjentatt i den nasjonale retningslinjen om demens som et konkret tiltak, og kvalitetsreformen for eldre regnet ut hva den betyr i klokketider: frokost før 09.00 og siste måltid etter 21.00.

Halden kommune publiserer måltidstidene ved Bergheim bo- og aktivitetssenter: frokost 08.00–09.00, lunsj 12.00–13.00, middag 16.00 og kvelds 19.30. Regnet fra kvelds til frokost gir det 12,5 timer i beste fall og 13,5 timer i verste. Siden opplyser også at det tilbys mat utenom de faste måltidene, og hvor mange som får det, vet vi ikke. For Solheim senter og Halden helsehus er måltidstidene ikke publisert i det hele tatt.

Hvorfor elleve timer?

Nattfaste er tiden mellom siste kveldsmåltid og første måltid neste morgen. Helsedirektoratets faglige råd sier at den ikke bør være over elleve timer, og at de fleste passer med tre til fire hovedmåltider og ett til to mellommåltider i løpet av dagen. Regelmessige måltider fordelt over døgnets våkne timer gir blant annet bedre søvnrytme. For personer som spiser lite, bør måltidene tilbys hyppigere enn normalt.

Den nasjonale retningslinjen om demens har nattfaste med i tiltakslisten for mat og måltider, med formuleringen «forutsigbar måltidsrytme – unngå nattfaste over 11 timer». Begrunnelsen er at utilsiktet vekttap hos personer med demens kan gi kognitiv forverring, nedsatt muskelkraft, økt fallfare, høyere infeksjonsrisiko, raskere tap av selvstendighet og høyere dødelighet.

Kvalitetsreformen for eldre listet «få måltider og lang nattfaste» som en av hovedutfordringene i norsk eldreomsorg, og oppsummerte erfaringene fra kommuner som hadde endret måltidsrytmen slik: de eldre fikk nødvendig vektøkning og bedre ernæringstilstand, og endringene ga mer tid til måltidene, mer ro om kvelden, bedre søvn og mer tid til aktiviteter på formiddagen.

Slik ser det ut i Halden

Bergheim bo- og aktivitetssenter er kommunens største sykehjem med 96 beboere fordelt på tolv boenheter. Kommunens egen side oppgir fire måltider daglig:

MåltidTidspunktMerknad
Frokost08.00–09.00Maten leveres fra kommunens hovedkjøkken, men tilberedes i hver bogruppe
Lunsj12.00–13.00
Middag16.00
Kvelds19.30Siste faste måltid
Beregnet nattfaste12,5–13,5 timerVår utregning ut fra kommunens publiserte tider
Måltidstider ved Bergheim bo- og aktivitetssenter, slik de står på Halden kommunes egne nettsider. Anbefalingen er maksimalt elleve timer.

Kommunen opplyser samtidig at det tilbys «mat etter ønske utenom de faste måltidene». Det er bra, og det betyr at den faktiske nattfasten for den enkelte beboeren kan være kortere enn planen tilsier. Men det er ikke dokumentert hvor mange som får mat utenom, og forskningen peker på et problem med å basere seg på det: terskelen for å be om et ekstra måltid kan være høy for den som ikke vil «være til bry», og en person med demens kan ha vanskelig for å kjenne eller uttrykke sult i det hele tatt.

For Solheim senter, kommunens eneste rene demenssykehjem med 46 beboere, er det ikke publisert måltidstider i det hele tatt. Ordene mat, måltid og ernæring forekommer ikke på siden. For Halden helsehus nevnes måltider bare for femte etasje, uten klokketider. Kommunens kvalitetsstandard for langtidsopphold i institusjon, som er fra 2019 og ikke revidert, nevner ikke mat eller ernæring med et ord.

Hvordan står det til nasjonalt?

Den nyeste nasjonale kartleggingen av mat og måltider i sykehjem er fra 2023 og ble utført av Høgskolen i Østfold på oppdrag fra Helsedirektoratet, med svar fra 350 sykehjemsledere, 231 kjøkkenledere og 108 helsepersonell. Det som kommer fram er nedslående: under 20 prosent av sykehjemslederne og 10 prosent av helsepersonellet oppgir at tiden mellom kveldsmåltid og første måltid neste dag er mindre enn elleve timer.

De grundigste norske målingene av faktisk nattfaste er eldre, men entydige. En studie av 342 beboere ved kommunale sykehjem i Oslo fant at 98,5 prosent hadde nattfaste over elleve timer, med en median på 15 timer. Blant dem var 35,6 prosent i middels eller høy risiko for underernæring, og 20 prosent hadde undervekt. En senere kartlegging av 362 beboere ved fire Oslo-sykehjem fant at bare 2 prosent oppnådde under elleve timer, at nesten to tredjedeler hadde mellom 14 og 15 timer, og at 28 prosent fikk siste måltid mellom klokken 16 og 18. Én av fem spiste vanligvis ikke kveldsmat i det hele tatt.

Det finnes ingen nasjonal kvalitetsindikator for nattfaste eller måltidstider. Det som måles, er om beboerne blir vurdert for risiko for underernæring. I 2025 var 59,9 prosent av beboerne på langtidsopphold vurdert siste tolv måneder. Av dem som ble vurdert, var 36,9 prosent i risiko for underernæring, og bare 55,4 prosent av disse hadde fått en individuell ernæringsplan – en andel som har vært synkende i flere år. Helsedirektoratet advarer selv om høy grad av underrapportering.

Forekomsten av underernæring blant eldre er om lag 14 prosent utenfor institusjon, 24 prosent på sykehjem og 26 prosent blant dem som mottar hjemmetjenester. Vektnedgang kan i seg selv være et tidlig tegn på demens.

Hvorfor dette treffer personer med demens hardest

Se også vår sak om ernæring hos eldre i Halden.

Kognitiv svikt gjør det vanskeligere å huske å spise, å uttrykke sult og tørste, og å gjennomføre et måltid på egen hånd. Retningslinjen om demens anbefaler kjent mat, vurdering av behov for hjelp til å føre maten til munnen, fingermat eller konsistenstilpasning der det trengs, forutsigbar måltidsrytme, og at personer med demens observeres regelmessig under måltidene.

Et poeng som er lett å overse: for beboere med demens kan for mange valgmuligheter gi økt uro og stress, og bør derfor begrenses. Forutsigbarhet er en del av behandlingen, ikke bare en praktisk ordning. Studier viser dessuten at pasienter sover bedre og blir mindre urolige når de får et kveldsmåltid som gjør dem mette – nattfaste er altså ikke bare et ernæringsspørsmål, men også et uro- og søvnspørsmål. Se også vår sak om ernæring og underernæring blant eldre i Halden.

Dette har vært et lokalt tema før

Allerede i 2019 skrev pårørende ved det nyåpnede Bergheim et innlegg i Halden Arbeiderblad der de fortalte at det ble servert mat fire ganger i døgnet, men at det ofte gikk «opptil 15 timer mellom kveldsmat og frokost» – og de knyttet det uttrykkelig til at personer med demens tåler faste dårlig. Vi finner ingen lokal journalistikk om mat, måltider eller ernæring på sykehjem i Halden i 2024, 2025 eller 2026. Temaet har rett og slett ikke vært på dagsordenen, mens kommunens publiserte måltidsplan i 2026 fortsatt gir 12,5 til 13,5 timer.

Sykehjemskalkulatoren for 2026 med felter for inntekt, fradrag og knapper for PDF

Hva koster sykehjem for deg?

Regn ut egenandelen for et langtidsopphold med 2026-satsene. Kalkulatoren viser hele utregningen, som kan lastes ned som PDF eller sendes som e-post.

Spørsmål vi mener fortjener svar

  • Hva er de faktiske måltidstidene ved Solheim senter og ved langtidsavdelingen på Halden helsehus?
  • Hvor mange beboere får rutinemessig et sent kveldsmåltid eller nattmat, og hvordan registreres det?
  • Hva er gjennomsnittlig nattfaste ved kommunens sykehjem, målt over en uke?
  • Hvor ofte veies beboerne, og hvilket screeningverktøy brukes for å vurdere risiko for underernæring?
  • Hvor stor andel av beboerne i Halden ble vurdert for underernæringsrisiko i 2025, og hvor mange av dem i risiko fikk en individuell ernæringsplan?
  • Kan kvalitetsstandarden for langtidsopphold fra 2019 revideres slik at mat og ernæring omtales?
  • Er det vurdert å flytte kveldsmåltidet senere, slik kvalitetsreformen anbefaler?

Metode og usikkerhet

Anbefalingen om elleve timers nattfaste er hentet fra Helsedirektoratets faglige råd om ernæring, kosthold og måltider i helse- og omsorgstjenesten, kapittelet om standardkost i helseinstitusjoner. Rådet er fra 2016 og er fortsatt gjeldende. Klokketidene frokost før 09.00 og siste måltid etter 21.00 er hentet fra kvalitetsreformen for eldre.

Måltidstidene for Bergheim er gjengitt ordrett fra Halden kommunes egen nettside. Nattfasten på 12,5 til 13,5 timer er vår egen utregning av disse tidene, ikke et tall kommunen oppgir. Faktisk nattfaste for den enkelte beboeren kan være kortere, siden kommunen opplyser at det tilbys mat utenom faste måltider. Hvor mange som benytter det, er ikke dokumentert.

De nasjonale tallene på nattfaste er fra kartleggingen «Mat og måltider i sykehjem 3» fra 2023, som er den nyeste nasjonale undersøkelsen på feltet. Timemålingene er fra Oslo-studier publisert i 2013 og 2017. Det finnes ingen norsk studie nyere enn 2023 som tallfester nattfaste i sykehjem, og ingen tall for Halden.

Tallene for underernæringsrisiko er fra Helsedirektoratets nasjonale kvalitetsindikator for måleåret 2025. Kommunetall for denne indikatoren publiseres ikke i lesbar form, bare i en interaktiv visning, og Halden-tallet er derfor ikke gjengitt her. Helsedirektoratet oppgir selv at det er høy grad av underrapportering.

Flere saker fra oss om temaet

Datakilder og mer informasjon

Kildeår: 🟢 2026 · 🟡 2025 · 🟠 2024 · 🔴 eldre

Sak #1187