Omsorgstrappa i Halden: mest på toppen

Kaupang-rapporten viste topptung ressursbruk i Halden – Riksrevisjonen bekrefter bildet nasjonalt

Omsorgstrappa er et enkelt bilde på eldreomsorgen: nederst ligger forebygging og hjelp i hjemmet, øverst ligger sykehjem og andre døgntilbud. Jo høyere opp i trappa, jo dyrere er hvert trinn. En gjennomgang av Halden kommunes helse- og omsorgstjenester viste at Halden bruker mye av pengene på de øverste trinnene – og i juni 2026 konkluderte Riksrevisjonen med at norske kommuner ikke er rustet for eldrebølgen.

Tre tall fra gjennomgangen

Hva er omsorgstrappa?

Omsorgstrappa – også kalt innsatstrappa – beskriver hvordan hjelpen bør øke i takt med behovet: fra forebygging, aktivitetstilbud og hverdagsmestring nederst, via hjemmetjenester og omsorgsboliger, til sykehjem øverst. Prinsippet kalles BEON: beste effektive omsorgsnivå. Får innbyggerne riktig hjelp tidlig og lavt i trappa, kan behovet for de dyreste tilbudene utsettes – til det beste både for den enkelte og for kommuneøkonomien.

Halden bruker mest på toppen

Gjennomgangen viste at rundt 70 prosent av Haldens samlede pleie- og omsorgsutgifter i 2023 gikk til brukergruppen «i hovedsak eldre», med en samlet ressursbruk på 0,8 milliarder kroner. Slik fordelte pengene seg:

Institusjon	39 %
Boliger med døgntjeneste	drøyt 10 %
Tjenester for hjemmeboende	knapt 22 %

Halden hadde høyere dekningsgrad i institusjon enn sammenligningskommunene, høye enhetskostnader og en lavere andel korttidsplasser. Utgiftene til pleie og omsorg hadde økt med nesten 200 millioner kroner siden 2015.

Rapporten pekte også framover: videreføres dagens praksis, vokser behovet slik:

Plasser i dag	218
Beregnet behov 2026	om lag 270
Beregnet behov 2030	306
Beregnet behov 2035	i underkant av 397

Staten dekker for øvrig en stor del av byggekostnaden for nye plasser gjennom Husbankens investeringstilskudd. Bare økningen fram til 2030 ville bety over 180 millioner kroner i økte driftsutgifter i året. I tillegg vil det trengs rundt 100 flere årsverk i 2030 og 300 flere i 2040 – som med dagens gjennomsnittlige stillingsstørrelse kan bety behov for over 460 nye ansatte.

Siden rapporten kom, har utviklingen gått motsatt vei av framskrivningen: Kommunen har 218 plasser, ned fra 254 i 2024 – altså færre, ikke flere. Det kan være en bevisst dreining mot hjemmebaserte tjenester, men da må de lavere trinnene i trappa bygges opp tilsvarende. Foreløpig står heltidsandelen i helse og mestring på 36,5 prosent, mot kommunens eget mål på 40.

Kommunens egne tall i dag (2025/2026)

Institusjonsplasser	218 (211 sykehjem) – ned fra 254 i 2024
Tilrettelagte demensplasser	115 – over halvparten av plassene
Kostnad per sykehjemsplass	1 850 518 kr i året
Årsverk per omsorgsbruker	0,70 – høyest i Østfold
Heltidsandel i helse og mestring	36,5 % (kommunens mål: 40 %)
Overliggerdøgn	1 127 i 2025 – ca. 6,7 mill. kr
Innbyggere over 80 år	1 913 (1. januar 2026)

Kommunens svar: «Bekrefter det vi er i gang med»

Da rapporten ble lagt fram i april 2024, sa kommunedirektør Roar Vevelstad at den «bekrefter mye av det vi allerede er i gang med». Kommunens vurdering var at strategien i bunn og grunn er god, men at utfordringen ligger i gjennomføringen: tjenestene må dreies, vikarbruken ned, andelen hele faste stillinger opp. Rapporten ble behandlet som et plangrunnlag – ikke et vedtak – og større endringer skulle gjennom ordinær politisk behandling. Deler av rapporten møtte også kritikk lokalt, særlig forslagene som gjaldt tjenester til mennesker med utviklingshemming.

Symptomet: overliggerdøgn

Konsekvensen av en trapp som ikke fungerer, er allerede synlig. Når det ikke finnes et ledig trinn å skrive ut til – en korttidsplass, en omsorgsbolig eller hjemmetjeneste med kapasitet – blir utskrivningsklare pasienter liggende på sykehuset, og kommunen betaler døgnbot. I 2025 betalte Halden for 1 127 overliggerdøgn – flest i Østfold og om lag 6,7 millioner kroner, seks ganger flere per innbygger enn Fredrikstad og Sarpsborg. Kaupang-rapporten pekte nettopp på at Halden har en lav andel korttidsplasser. Og som vi har vist tidligere: å betale døgnbot kontinuerlig er dyrere enn å drifte egen plass. Overliggerdøgnene er dermed ikke et eget problem – de er prisen for hullene i trappa.

Riksrevisjonen bekrefter bildet nasjonalt

9. juni 2026 la Riksrevisjonen fram sin undersøkelse av kommunale helse- og omsorgstjenester til eldre (Dok. 3:16 (2025–2026)). Konklusjonene ligner påfallende på Halden-gjennomgangen, men gjelder hele landet: tjenestene er ikke dimensjonert for dagens og framtidens behov, det er risiko for svikt i tjenestene til eldre, kommunene planlegger ikke systematisk for framtiden, og til tross for mange statlige planer er resultatene begrensede. Hver femte kommune mangler kvalifisert personell til å sikre forsvarlige tjenester.

Hva betyr dette for Halden?

For personer med demens og deres pårørende er dette langt fra teori. En topptung omsorgstrapp betyr at mye av pengene er låst i de dyreste tilbudene, mens de lavere trinnene – dagaktivitetstilbud, avlastning, hverdagsrehabilitering og støtte til pårørende – lettere blir salderingspost. Samtidig viser både Kaupang-rapporten og Riksrevisjonen at det er nettopp de lave trinnene som må styrkes hvis kommunen skal klare eldrebølgen: tallet på innbyggere over 80 år i Halden mer enn dobles fram mot 2050.

Frivilligheten er en del av svaret. Rapporten trekker selv fram samarbeid med frivillige lag og foreninger som et virkemiddel på de laveste trinnene i trappa – der demensforeningen allerede bidrar med aktiviteter, møteplasser og pårørendestøtte. Men skal trappa snus, må det skje gjennom prioriteringene i kommunens økonomiplan. Det er der det avgjøres om Halden følger sin egen strategi – eller om Riksrevisjonens advarsel også blir stående som en beskrivelse av Halden i 2040.

Flere saker fra oss om temaet

• Staten betaler over halve regningen for nye omsorgsplasser
• Fra 86 til 956 overliggerdøgn på ett år – Halden betalte 5,7 millioner
• Bevaring av helse- og omsorgstjenester i Halden
• Økonomiplanforslaget 2027–2030: mer penger til eldreomsorgen – men strammere tildeling
• 10 og 16: de to tallene som avgjør eldreomsorgen i Halden fram mot 2045

Datakilder og mer informasjon

Kildeår: 🟢 2026 · 🟡 2025 · 🟠 2024 · 🔴 eldre

• 🟢 Riksrevisjonen: Undersøkelse av kommunale helse- og omsorgstjenester til eldre (09.06.2026)
• 🟢 Agenda Kaupang – Tjenestegjennomgang helse og mestring, Halden kommune (PDF)
• 🟢 Helsedirektoratet – Statistikk og styringsdata
• 🟠 Halden kommune: Helsetjenester for framtiden – rapporten legges fram (25.04.2024)
• 🟠 Halden Arbeiderblad: «Alvorlig diskriminering fra Agenda Kaupang» (debattinnlegg)

Sak #795