Planens strategiske pilarer
Klikk på et område for å lese de detaljerte forslagene.
1. Nasjonale føringer
Hvorfor Halden må handle nå for å ligge i forkant av den nasjonale utviklingen.
2. Styrket avlastningstilbud
Sikre pårørende nødvendig hvile gjennom flere og mer fleksible avlastningsplasser.
3. Tydelig organisering
Én dør inn gjennom en Pårørendekoordinator og et nettverk av Pårørendeansvarlige.
4. Informasjon og teknologi
Oppsøkende informasjon og teknologi som er en reell hjelp i hverdagen.
5. Evaluering og samskaping
Årlig evaluering og et Brukerråd med reell makt til å påvirke gjennom samskaping.
6. Støtte til barn, unge & yrkesaktive
Skreddersydde tilbud for barn, unge og pårørende som sjonglerer omsorg og jobb.
7. Støtte til unge voksne m.fl.
Spesialiserte tilbud for unge voksne, pårørende innen rus/psykiatri og de med minoritetsbakgrunn.
8. Pårørendesenter & frivillighet
Et hjerte for pårørendestøtte og et forpliktende partnerskap med frivillige organisasjoner.
9. Et inkluderende Halden
Systematisk arbeid for et demensvennlig samfunn og en plan for implementering.
1. Nasjonale føringer – Hvorfor Halden må handle nå
Støtte til pårørende er ikke lenger bare et spørsmål om velvilje, men en tydelig og vedtatt nasjonal strategi. Staten anerkjenner at pårørendes innsats er avgjørende for bærekraften i Norges helse- og omsorgstjenester.
Dagens forpliktelser og fremtidens politikk
Nasjonale føringer gir et klart mandat. Den ferske Pårørendeundersøkelsen IVARETATT? (2025) viser at mange pårørende fortsatt ikke føler seg sett eller tilstrekkelig støttet. Samtidig peker den nye Nasjonal helse- og samhandlingsplan og den kommende Demensplan 2030 på at styrket innsats for pårørende er en forutsetning for å lykkes. Ved å vedta denne planen nå, kan Halden plassere seg i førersetet nasjonalt.
Kunnskapsgrunnlag og sentrale dokumenter
2. Styrket og fleksibelt avlastningstilbud
Bakgrunn og utfordringsbilde
Den tydeligste og mest akutte tilbakemeldingen fra pårørende i Halden er den kritiske mangelen på avlastningsplasser. Mange beskriver en hverdag preget av konstant bekymring og utmattelse. Kommunens "Bo hjemme lenger"-strategi er kun bærekraftig dersom de pårørende får den støtten de trenger.
Våre forslag til tiltak
- Øke antall plasser: Forplikte kommunen til en konkret, budsjettert opptrappingsplan for korttids- og avlastningsplasser.
- Sikre reell fleksibilitet: Etablere tilbud som rullerende faste opphold, helge-/ferieavlastning og avlastning på timebasis.
- Utvide dagtilbud: Øke kapasitet og åpningstider ved dagtilbud for å gi meningsfull aktivitet og forutsigbar avlastning.
- Etablere dedikerte kriseplasser: Holde av et antall plasser for akutte situasjoner.
- Pilotere teknologisk avlastning: Utrede bruk av velferdsteknologi som digitalt tilsyn som en ny form for avlastning.
3. En tydelig organisering av pårørendestøtten
Bakgrunn og utfordringsbilde
Pårørende opplever systemet som fragmentert. For å skape et trygt og forutsigbart system, må ansvaret plasseres tydelig.
Våre forslag til tiltak
- Styrke Pårørendekoordinator-rollen: Sikre en fast og synlig "én dør inn"-funksjon, med mandat til å fasilitere samskaping.
- Etablere et nettverk av Pårørendeansvarlige: Utnevne og gi opplæring til en pårørendeansvarlig i hver relevant avdeling.
- Forankre ansvaret hos fastlegene: Kommuneoverlegen må få et særskilt ansvar for å sikre at fastleger er godt informert om tilbudene.
4. Informasjon, kommunikasjon og teknologi
Bakgrunn og utfordringsbilde
Informasjon må være oppsøkende og lett å forstå. Teknologi må være et verktøy for forenkling, ikke en ny barriere.
Våre forslag til tiltak
- Etablere fysiske informasjonsstativer på legekontorer, apotek og servicetorg.
- Opprette en digital "Pårørendeportal" på kommunens nettsider og i Civis-appen.
- Utvikle en årlig kommunikasjonsplan for å nå ut gjennom ulike kanaler.
- Innføre prinsippet om "samskaping før innkjøp" av teknologi for å unngå feilinvesteringer.
- Utrede en sikker, digital samhandlingsplattform for kommunikasjon mellom pårørende, hjemmetjeneste og fastlege.
5. Forpliktende evaluering og reell samskaping
Bakgrunn og utfordringsbilde
En plan uten oppfølging er verdiløs. Vi må gå fra symbolsk medvirkning til reell samskaping, der pårørende er partnere.
Våre forslag til tiltak
- Innføre årlig, politisk forankret evaluering av planen.
- Etablere et tverrgående Brukerråd for pårørende med reelt mandat til å være en aktiv partner i samskaping av nye tjenester.
- Gjennomføre årlige, anonyme pårørendeundersøkelser for å kartlegge tilfredshet og måle effekt.
- Krav om dokumentert brukermedvirkning i alle relevante kommunale beslutningsprosesser.
6. Skreddersydd støtte: Barn, unge og pårørende i arbeidslivet
Del 1: Barn og unge som pårørende
Barn og unge som pårørende er en spesielt sårbar gruppe med lovfestede rettigheter. Omsorgsansvar kan gå på bekostning av skole, fritid og egen utvikling.
- Etablere "Barneansvarlig personell" i relevante tjenester, som får opplæring og ansvar for å identifisere og følge opp barna.
- Opprette faste, veiledede støttegrupper inndelt etter alder.
- Styrke samarbeidet mellom helse og skole for å sikre tilrettelegging.
Del 2: Pårørende i arbeidslivet
Mange pårørende står i en "trippelbelastning" med ansvar for jobb, egen familie og omsorg. Dette fører til høyt stress og sykefravær.
- Initiere kampanjen "Pårørendevennlig arbeidsplass Halden" i samarbeid med næringslivet.
- Etablere et veiledningstilbud til både pårørende og deres arbeidsgivere.
- Tilrettelegge kommunale tilbud slik at de passer for yrkesaktive (kveldstid/digitalt).
7. Skreddersydd støtte: Unge voksne, rus/psykiatri og minoritetsbakgrunn
Del 3: Unge voksne pårørende (18-30 år)
Denne gruppen i en kritisk etableringsfase faller ofte mellom alle stoler.
- Etablere et eget, fleksibelt og digitalt støttetilbud (chat/video).
- Samarbeide med utdanningsinstitusjoner for å informere om støttetilbud.
Del 4: Pårørende innen rus og psykisk helse
Denne gruppen møter unike utfordringer knyttet til stigma og uforutsigbarhet.
- Etablere spesialiserte, veiledede samtalegrupper ledet av fagpersoner.
- Tilby lavterskel veiledning om grensesetting, skam og kriser.
Del 5: Pårørende med minoritetsbakgrunn
Denne gruppen kan møte særskilte barrierer knyttet til språk og kultur.
- Utvikle kultursensitive tjenester og oversatt informasjonsmateriell.
- Drive oppsøkende virksomhet i samarbeid med relevante organisasjoner.
8. Pårørendesenteret og partnerskap med frivilligheten
Bakgrunn og utfordringsbilde
Et velfungerende Pårørendesenter er hjertet i kommunens pårørendearbeid. Frivilligheten er en strategisk partner. Ved å koble disse to tettere sammen kan vi skape et mer robust støtteapparat.
Våre forslag til tiltak
- Posisjonere Pårørendesenteret som en arena for forebygging, med "diagnosesjokk"-samtaler og "drop-in"-tider.
- Utvide tilgjengeligheten med tilbud på kveldstid.
- Inngå formelle, flerårige partnerskapsavtaler med sentrale frivillige organisasjoner.
- Etablere en felles møteplass for samskaping mellom kommune og frivillighet.
9. Et inkluderende Halden og veien videre
Del 1: Et demensvennlig lokalsamfunn
Å skape et samfunn der personer med demens og deres pårørende kan leve trygge og verdige liv, krever en innsats fra hele lokalsamfunnet.
- Fornye politisk forankring av avtalen om "Demensvennlig samfunn".
- Lansere en sertifiseringsordning for "Demensvennlig virksomhet".
- Gjøre opplæring obligatorisk internt for relevante ansatte i kommunen.
Del 2: Finansiering og implementering
En ambisiøs plan krever en realistisk tilnærming til finansiering og gjennomføring.
- Prinsipp: Støtte til pårørende er en forebyggende investering, ikke en kostnad.
- Tiltakene må innarbeides i de ordinære kommunale budsjettprosessene.
- Vi foreslår en faseinndelt implementering over en 3-årsperiode.
Last ned hele planen
For å se den fulle argumentasjonen, alle detaljer, implementeringsplan og kunnskapsgrunnlag, kan du laste ned det komplette forslaget som et PDF-dokument.
Last ned forslaget (PDF)
