Halden demensforening

Støtt oss

Kommunenes kostnader oppjustert midt i året – hva revidert nasjonalbudsjett betyr for eldreomsorgen

Illustrasjonsfoto: tre personer går gjennom budsjettall og regneark rundt et møtebord i et kommunalt møterom

Illustrasjonsfoto

Midt i budsjettåret fikk kommunene beskjed om at alt blir dyrere enn planlagt: i revidert nasjonalbudsjett, lagt fram 12. mai 2026, ble anslaget for kommunenes samlede lønns- og prisvekst oppjustert fra 3,5 til 4,1 prosent. Det tilsvarer rundt 3,3 milliarder kroner i økte kostnader for kommunesektoren i år. Høyere skatteinngang demper støyten – men for tjenester som eldreomsorgen betyr prisveksten at hver budsjettkrone rekker kortere.

+3,3 mrd

i økte kostnader for kommunene i 2026 etter oppjustert prisvekst

3,5–4 mrd

varslet vekst i frie inntekter for 2027

~3 mrd

av 2027-veksten spises av flere eldre og demografi

Prisveksten spiser – skatten redder, så vidt

Ifølge KS gir revidert nasjonalbudsjett kommunene rundt 3,3 milliarder i økte kostnader i 2026 – hovedsakelig fordi prisveksten ble kraftig oppjustert (fra 2,8 til 4,9 prosent). Samtidig ble skatteanslaget hevet med rundt 3,2 milliarder. Netto endte handlingsrommet omtrent uendret, med en liten bedring på om lag en halv milliard. Marginene er altså hårfine – og for 2027 varsler regjeringen at demografien alene tar rundt 3 av de 3,5–4 milliardene i varslet inntektsvekst.

Hva som skjedde i revidert budsjett

Statsbudsjettet for 2026 la til grunn at kommunenes kostnader – den såkalte kommunale deflatoren – skulle vokse med 3,5 prosent. I revidert nasjonalbudsjett i mai ble anslaget hevet til 4,1 prosent: prisveksten ble justert kraftig opp (fra 2,8 til 4,9 prosent), mens lønnsveksten ble justert litt ned (fra 4,0 til 3,6 prosent). For kommunesektoren samlet betyr det rundt 3,3 milliarder kroner i økte kostnader i år.

Graf: Kommunal deflator for 2026 oppjustert fra 3,5 prosent i statsbudsjettet til 4,1 prosent i revidert nasjonalbudsjett
Kostnadsanslaget for kommunene ble oppjustert midt i budsjettåret. Kilde: KS / regjeringen.no.

Regjeringen peker på at kommuneøkonomien samlet sett ble styrket i 2025 – KS’ egen gjennomgang viser at andelen kommuner med underskudd falt fra 58 til rundt 35 prosent. Men bedringen er skjør: den hviler på skatteinngang som kan svinge, mens kostnadsveksten er kommet for å bli.

2027: demografien tar nesten hele veksten

I kommuneopplegget for 2027, varslet sammen med revidert budsjett, lover regjeringen en vekst i frie inntekter på mellom 3,5 og 4 milliarder kroner. Men utgiftene som følger av demografien – først og fremst flere eldre – anslås alene til rundt 3 milliarder. Det reelle handlingsrommet blir dermed bare 0,5–1 milliard kroner. For hele kommune-Norge.

Hva betyr dette for Halden?

Halden styrer allerede stramt: økonomiplanen for 2026–2029 beskriver gjeldsnedbetaling, få nye investeringer og omstilling i helse og mestring. Når kostnadsanslaget så justeres opp midt i året, er det de store tjenesteområdene som eldreomsorgen som merker det først – der går pengene til lønn, mat, medisiner og transport, alt sammen poster som følger prisveksten.

Erfaringen fra tidligere år viser dessuten at budsjett og regnskap i helse og mestring ikke alltid møtes. Med et nasjonalt handlingsrom for 2027 på under én milliard – før lokale behov er regnet inn – er det lite som tyder på at rammene blir romsligere når eldrebølgen for alvor treffer. Det gjør prioriteringene i kommunens egne budsjetter viktigere enn noen gang.

Metode og usikkerhet

Tallene for deflator, kostnads- og skatteanslag er KS’ beregninger av revidert nasjonalbudsjett 2026; 2027-tallene er regjeringens varslede intervaller i kommuneopplegget. Anslag for pris- og lønnsvekst revideres flere ganger i året og kan endres igjen i statsbudsjettet til høsten. Hvor mye av dette som treffer Halden konkret, avhenger av kommunens skatteinngang, lønnsoppgjør og budsjettvedtak.

Flere saker fra oss om temaet

Datakilder og mer informasjon

Kildeår: 🟢 2026 · 🟡 2025 · 🟠 2024 · 🔴 eldre

Sak #907

Alle saker i Helsenytt