Så mange har demens i Halden – og tallet vokser

Graf: andel med demens stiger fra 5,6 % (70–74 år) til 48,1 % (90+)

De sitter ved kjøkkenbordet hjemme i Tistedal, i en leilighet på Stangeberget eller i en enerom-avdeling på Solheim: haldenserne som lever med demens. De er flere enn folk flest tror – rundt 775 mennesker. Og om få tiår kan de bli nesten dobbelt så mange. Her er tallene, og hva de betyr for byen vår.

~775

med demens i Halden (2025)

906

anslått i Halden i 2030

2 av 3

bor hjemme, ikke på sykehjem

Rundt 775 i dag – og raskt flere

Halden kommune anslår at 775 personer i kommunen hadde demens i 2025 (via demenskartet.no), og at tallet stiger til 904 innen 2030. En aldersbasert beregning på Haldens befolkning gir omtrent samme størrelsesorden (rundt 800). To av tre bor hjemme, ikke på sykehjem.

Rundt 775 haldensere lever med demens i dag

Norge har ikke noe sentralt register som teller hvor mange som har demens i hver enkelt kommune. Men vi har to gode kilder som peker samme vei. Halden kommune anslår selv, med tall fra demenskartet.no, at 775 haldensere hadde demens i 2025. Og gjør vi vår egen beregning – tar de nasjonale forekomsttallene fra den store HUNT4-undersøkelsen og legger dem oppå Haldens aldersfordeling fra SSB – ender vi på rundt 800. To uavhengige metoder gir altså praktisk talt samme svar: i størrelsesorden 760–800 personer.

Til sammenligning har Norge som helhet over 100 000 – trolig rundt 115 000 – personer med demens (2025-tall fra Folkehelseinstituttet). Opptil halvparten av tilfellene kan forebygges, ifølge FHI.

Bilde som illustrerer demens og omsorg

Forekomsten stiger bratt med alderen

Demens henger tett sammen med alder. Blant dem under 70 er sykdommen sjelden. I gruppen 70–74 år har rundt 1 av 20 demens. Så dobler andelen seg nesten for hvert femte leveår: 9,5 prosent blant 75–79-åringene, 18 prosent blant 80–84-åringene, 33 prosent blant 85–89-åringene – og hele 48 prosent, altså nær halvparten, blant dem som har passert 90. Kvinner rammes noe oftere enn menn, blant annet fordi de lever lenger.

Det er også derfor demens vokser: vi blir mange flere eldre. Det er ikke slik at «alle får demens» – men når kullene av 80- og 90-åringer blir større, øker også antallet som lever med sykdommen.

Og tallet vokser

Halden kommune anslår i sin egen økonomiplan at antallet med demens stiger fra 775 i 2025 til 906 i 2030 – en økning på over 19 prosent på fem år. Ser vi lenger fram og bruker SSBs befolkningsframskriving og de nasjonale forekomsttallene, kan tallet passere 1 000 rundt 2040. Halden er ikke alene: på landsbasis venter Folkehelseinstituttet at antallet stiger til 185 000 i 2040 og rundt 235 000 i 2050 – nesten en dobling på én generasjon.

De fleste bor hjemme

Et viktig poeng som ofte overses: de aller fleste med demens bor ikke på sykehjem. På landsbasis bor omtrent to av tre hjemme eller i tilrettelagt bolig. Overført til Halden betyr det at kanskje rundt 500 av de 760 bor i sitt eget hjem – mange med hjelp fra hjemmetjenesten, og svært mange med hjelp fra familien. Faktisk har over 40 prosent av alle over 70 år som mottar hjemmetjenester, en demenssykdom.

Halden har to sykehjem og et helsehus. Bergheim bo- og aktivitetssenter, kommunens nyeste (ferdig i 2019), har plass til inntil 96 beboere, mens Solheim senter er tilrettelagt for personer med demens og har rundt 46 plasser samt et dagsenter. Selv med disse plassene er det altså hjemmene rundt om i kommunen som bærer den største delen av demensomsorgen.

Bak hvert tall står en familie

Demens rammer aldri bare én person. Nasjonalforeningen for folkehelsen anslår at over 400 000 nordmenn er nære pårørende til noen med demens – i snitt rundt fire personer for hver som er syk. Overført til Halden snakker vi om i størrelsesorden 3 000 pårørende: ektefeller, barn, barnebarn og naboer som stiller opp. Rundt diagnosetidspunktet gir pårørende i gjennomsnitt 60–85 timer hjelp i måneden, og behovet øker kraftig fram mot en eventuell sykehjemsplass.

Dette er den menneskelige siden av statistikken. Bak «rundt 775» skjuler det seg 760 livshistorier – og tusenvis av pårørende som legger ned en usynlig, uvurderlig innsats hver eneste dag.

Hva betyr dette for Halden?

Tallene forteller oss to ting. For det første at demens allerede er en av de store folkehelseutfordringene i Halden – ikke noe som «kanskje kommer». For det andre at behovet vokser raskt: flere avlastningstilbud, dagaktivitetsplasser, tilrettelagte boliger, kompetanse i hjemmetjenesten og støtte til pårørende vil trenges i årene som kommer.

For Halden demensforening er tallene også en påminnelse om hvorfor arbeidet betyr noe: et mer demensvennlig lokalsamfunn, møteplasser for pårørende og en kommune som planlegger for morgendagens behov – ikke bare gårsdagens.

Tallene i tabell

AldersgruppeInnbyggere i Halden (2026)Andel med demensAnslått antall
65–69 år1 9460,7 %~14
70–74 år1 7635,6 %~99
75–79 år1 6779,5 %~159
80–84 år1 03617,9 %~186
85–89 år54733,0 %~180
90 år og eldre33048,1 %~159
Sum (alle aldre)32 082~800
Aldersbasert beregning av antall med demens i Halden (2026). Innbyggertall: SSB tabell 07459. Forekomst: HUNT4 (Gjøra m.fl. 2020). Anslag. Kilde: SSB. Åpne kilde.

Om tallene

Haldens folketall og aldersfordeling er faktiske SSB-tall. Forekomstprosentene er nasjonale HUNT4-tall. Halden-demenstallet 775 (2025) og 904 (2030) er kommunens egne anslag via demenskartet.no; vår aldersbaserte beregning (~800) er et uavhengig anslag i samme størrelsesorden.

Flere saker fra oss om temaet

Datakilder og mer informasjon

Kildeår: 🟢 2026 · 🟡 2025 · 🟠 2024 · 🔴 eldre

Sak #543