Halden demensforening

Støtt oss

Sykefravær i Halden: 6,7 prosent blant alle – 11,5 prosent i Helse og mestring

Fire ansatte i arbeidsuniform går ut av en lys personalgarderobe mot korridoren, tomme knagger og en sammenbrettet uniform ligger igjen

NAV la fram tall for 1. kvartal 2026 den 9. juni. Blant alle arbeidstakere som bor i Halden var det legemeldte sykefraværet 6,7 prosent. Det er nær landsgjennomsnittet, og lavere enn i de fleste Østfold-kommuner. Men det tallet skjuler det som betyr mest for eldreomsorgen: blant Halden kommunes egne ansatte var fraværet 9,9 prosent, og i pleie og omsorg i institusjon 11,9 prosent.

6,7 %

legemeldt sykefravær blant alle arbeidstakere bosatt i Halden

9,9 %

blant Halden kommunes egne ansatte – mot 8,7 prosent i kommunene ellers

11,9 %

i pleie og omsorg i institusjon i Halden kommune

Det høye fraværet ligger der omsorgen gis

Lagene stables: Østfold har landets høyeste sykefravær, kommunene høyest av alle sektorer, og helse og omsorg høyest av alle bransjer. I institusjon i Halden ender det på 11,9 prosent – nesten dobbelt av kommunetallet på 6,7.

Mønsteret følger stillingen mer enn arbeidsplassen: helsefagarbeidere 11,2 prosent, sykepleiere 9,5 og leger 4,2 – ofte i samme bygg.

Slik regnes sykefravær – forklart enkelt

Et sykefravær på 6,7 prosent betyr ikke at 6,7 prosent av folk er syke. Det er en brøk mellom to tall som begge måles i dagsverk, altså arbeidsdager:

  • Avtalte dagsverk er alle dagene folk etter avtalen skulle vært på jobb i kvartalet, justert for stillingsprosent. To personer i halv stilling teller som én.
  • Tapte dagsverk er de av disse dagene som gikk bort i legemeldt sykefravær, justert for uføregrad og for at mange er delvis sykmeldt.
  • Sykefraværsprosenten er tapte dagsverk delt på avtalte dagsverk.
  • Halden kommune – «Effektiv bruk av medisindispensere» (tall og erfaringer)

For Halden i 1. kvartal 2026: 47 956 tapte dagsverk av 717 602 avtalte. 47 956 delt på 717 602 er 6,7 prosent. Det er hele regnestykket – og begge tallene står i NAVs eget tallgrunnlag.

Stolpediagram som viser at 47 956 av 717 602 avtalte dagsverk i Halden gikk tapt til legemeldt sykefravær i 1. kvartal 2026
Det store tallet blir forståelig først når man ser hva det deles på. Åpne NAVs tallgrunnlag (PDF).

En annen måte å forstå det: kvartalet hadde rundt 64 arbeidsdager. 47 956 tapte dagsverk fordelt på 64 dager svarer til at rundt 750 fulltidsstillinger sto tomme hver arbeidsdag gjennom hele kvartalet, blant arbeidstakere bosatt i Halden. Det er vår egen framregning av NAVs tall, ikke et tall NAV publiserer.

To ting er utenfor disse tallene. Det ene er egenmeldt fravær – dagene man melder seg syk selv, uten sykmelding. Nasjonalt lå det på 1,2 prosent i 1. kvartal 2026, slik at samlet sykefravær var 7,3 prosent mot 6,1 prosent legemeldt. Egenmeldt fravær måles i en utvalgsundersøkelse blant virksomheter, uten personopplysninger, og kan derfor ikke brytes ned på kommune. Det reelle totalfraværet i Halden er altså høyere enn 6,7 prosent, men hvor mye vet vi ikke.

Det andre er geografien: NAV plasserer den sykmeldte etter bostedskommune, ikke arbeidssted. Tallet for Halden omfatter haldensere som jobber i Sarpsborg eller Fredrikstad, og utelater dem som pendler inn. SSB oppgir at Halden hadde 14 261 sysselsatte etter bosted og 13 089 etter arbeidssted i 2025 – det er altså snakk om godt over tusen personer.

Fire tall som ikke måler det samme

Her er det lett å gå feil. Fire tall om sykefravær i Halden ser nesten like ut, men gjelder helt ulike grupper. De skal ikke sammenlignes uten at man sier hva de er.

Søylediagram som sammenligner fire ulike sykefraværstall for Halden, fra 6,7 til 11,9 prosent
Fire tall, fire ulike grupper. Kilder: NAV (PDF) og KS og SSB (regneark).
TalletHvem det gjelderKilde
6,7 %Alle arbeidstakere som bor i Halden, uansett arbeidsgiverNAV
8,7 %Alle ansatte i kommuneforvaltningen i hele landetKS og SSB
9,9 %Ansatte i Halden kommune, alle tjenesterKS og SSB
11,9 %Ansatte i pleie og omsorg i institusjon i Halden kommuneKS og SSB
Legemeldt sykefravær, 1. kvartal 2026. De tre nederste tallene gjelder arbeidsstedskommune, det øverste bosted.

Det finnes i tillegg et femte tall, og det er kommunens eget: i årsmeldingen for 2025 oppgir Halden kommune 9,3 prosent sykefravær for hele kommunen og 11,5 prosent i kommunalavdeling Helse og mestring. Det tallet er hentet fra kommunens eget personalsystem og gjelder hele året, ikke ett kvartal. Vi kommer tilbake til det lenger ned.

Halden mot resten av Østfold

Av de tolv kommunene i Østfold hadde Halden det tredje laveste sykefraværet i 1. kvartal 2026, etter Aremark med 5,9 prosent og Marker med 6,0 prosent. Høyest lå Våler med 8,4 prosent. Østfold samlet lå på 7,3 prosent, hele landet på 6,1 prosent. Halden ligger altså lavt i fylket, men litt over landet.

Søylediagram over legemeldt sykefravær i alle tolv Østfold-kommuner i 1. kvartal 2026, med Halden på 6,7 prosent
Halden er tredje lavest av tolv. Åpne NAVs pressemelding.

Retningen har snudd på et halvt år. NAV Øst-Vikens pressemelding i februar het «Sykefraværet synker i Østfold». Den neste, i juni, het «Sykefraværet øker i Østfold», og der står det at Østfold nå ligger «på et av de høyeste nivåene vi har sett».

Men er 6,7 prosent høyt for Halden? Se hele serien

Dette er det punktet der sykefraværstall oftest blir feiltolket. Sykefravær er sterkt sesongavhengig: det er alltid høyest i 1. og 4. kvartal og lavest om sommeren. Å sammenligne 1. kvartal med kvartalet foran gir derfor nesten alltid en «økning» som ikke betyr noe. Kvartaler skal sammenlignes med samme kvartal året før.

Linjediagram over legemeldt sykefravær i Halden hvert kvartal fra 2019 til 2026, med tydelig årstidsmønster
Sagtannmønsteret er årstidene, ikke utvikling. Halden svinger mellom rundt 4,3 og 6,7 prosent gjennom året. Åpne SSBs statistikkbank.

Gjør man det riktig, ser bildet slik ut for 1. kvartal: 6,3 prosent i 2019, 6,5 i 2020, 6,2 i 2021, 6,7 i 2022, 6,5 i 2023, 6,4 i 2024, 6,6 i 2025 og 6,7 i 2026. Halden lå altså på nøyaktig samme nivå i 2022. Nivået i 2026 er høyt, men det er ikke nytt, og det er ikke en oppsiktsvekkende økning. Det som har endret seg mest, er 4. kvartal: der har Halden gått fra 5,5 prosent i 2019 til 6,3 prosent i 2025.

Linjediagram over sykefravær i 1. kvartal fra 2019 til 2026 for Halden, Østfold og hele landet
Samme kvartal, år for år. Slik skal sykefraværstall sammenlignes.

At Halden ligger lavt i Østfold er mindre beroligende enn det høres

Østfold hadde i 2025 landets høyeste sykefravær sammen med Finnmark, med 6,5 prosent, mot 4,7 prosent i Oslo. Å ligge under Østfold-snittet er derfor en lav ambisjon. NAV forklarer fylkesforskjellene med befolkningens alder og utdanningsnivå, med hvor stor andel som er sysselsatt i offentlig sektor, og med ulikheter i arbeidsmarkedet. Fylker med lavt fravær har gjerne en ung befolkning med høy utdanning.

Søylediagram over sykefravær i alle femten fylker, der Østfold og Finnmark ligger høyest med 6,5 prosent
Merk at denne figuren er etter bosted. Åpne NAVs årsnotat (PDF).

Halden kommunes egne tall: 11,5 prosent i Helse og mestring

Halden kommune fører sin egen sykefraværsstatistikk, og den går ti år tilbake. Den ligger i årsmeldingen for 2025, som er vedlegg til en sak i kontrollutvalget 12. mai 2026. Der står det at sykefraværet i hele kommunen var 9,3 prosent i 2025, og at det i kommunalavdeling Helse og mestring var 11,5 prosent.

Det er ikke et blaff. Helse og mestring har ligget over 10 prosent i ni av de ti siste årene. Bunnpunktet var 9,0 prosent i 2021, toppen 11,6 prosent i 2024. Bunnårene faller samtidig i koronaperioden – se merknaden om koronaårene i metodedelen. Til sammenligning har sentraladministrasjonen ligget mellom 4,5 og 7,2 prosent, og teknisk mellom 3,4 og 5,6 prosent – i samme kommune, under samme ledelse, i samme arbeidsmarked.

Linjediagram fra Halden kommunes årsmelding som viser sykefravær per sektor fra 2016 til 2025, med Helse og mestring høyest
Kommunens egen tiårsserie. Åpne årsmeldingen (PDF, se side 15).

Kommunen har et uttalt mål, og formulerer det som nærvær i stedet for fravær. I årsmeldingen står det ordrett: «I 2025 var nærværet for hele året på 90,7%, og målet om 92% nærvær er fortsatt innen rekkevidde.» 92 prosent nærvær svarer til 8 prosent fravær. Kommunen ligger altså 1,3 prosentpoeng fra målet samlet – og Helse og mestring ligger 3,5 prosentpoeng fra det.

Helse og mestring er samtidig den største arbeidsgiveren i kommunen: 1 162 av kommunens 2 410 ansatte ved slutten av 2025 jobbet der. Fraværet i denne ene avdelingen er derfor det som i praksis avgjør kommunens samlede tall.

Merk at kommunens 9,3 prosent for 2025 ikke er det samme som de 8,1 prosentene KS og SSB oppgir for Halden kommune samme år: kommunens eget tall omfatter trolig også egenmeldt fravær, mens tallene KS og SSB publiserer for den enkelte kommune bare dekker legemeldt – egenmeldt fravær publiseres ikke på kommunenivå. Årsmeldingen presiserer ikke dette.

Inne i Halden kommune: tjeneste for tjeneste

Det finnes tall for Haldens helse- og omsorgstjenester spesifikt, men de må hentes et annet sted enn hos NAV. KS og SSB publiserer legemeldt sykefravær for kommuneforvaltningen fordelt på kommune og tjeneste, kvartal for kvartal.

I 1. kvartal 2026 hadde Halden kommune 9,9 prosent legemeldt sykefravær blant sine ansatte, mot 8,7 prosent i kommunesektoren nasjonalt. Kvartalet før lå Halden på 8,7 prosent og landet på 8,1. Fraværet i Halden kommune har altså steget mer enn landet. Årsgjennomsnittet for 2025 var 8,1 prosent.

Søylediagram over legemeldt sykefravær blant Halden kommunes ansatte fordelt på tjenesteområder i 1. kvartal 2026
Pleie og omsorg og helsetjenester er merket i rødt. Åpne KS og SSBs regneark.
Tjeneste i Halden kommune1. kv. 20264. kv. 2025Landet 1. kv. 2026
Pleie og omsorg i institusjon11,9 %9,8 %10,1 %
Helsetjenester11,4 %10,0 %9,4 %
Andre omsorgsinstitusjoner og bofellesskap10,9 %9,6 %10,0 %
Grunnskole10,3 %9,6 %7,9 %
Barnehager7,5 %9,3 %10,9 %
Offentlig administrasjon4,5 %4,0 %5,7 %
Hele kommunen9,9 %8,7 %8,7 %
Legemeldt sykefravær blant kommunens egne ansatte. Åpne kilde hos KS.

To tjenester er utelatt fra tabellen med hensikt. Kommunale sosialkontortjenester er oppgitt til 21,2 prosent og sosiale omsorgstjenester uten botilbud til 14,1 prosent. Disse tjenestene har få ansatte i Halden, og da svinger tallene voldsomt: sosialkontortjenestene gikk fra 11,9 til 21,2 prosent på ett kvartal. Slike tall sier mer om at gruppen er liten enn om arbeidsmiljøet, og vi mener de ikke bør brukes til å beskrive en utvikling. Pleie og omsorg er derimot en stor gruppe, og nivået har ligget høyt over tid.

KS har regnet på hva dette koster. Sykefraværet i kommunesektoren beløper seg til vel 30 milliarder kroner i året på landsbasis, og barnehager og helse og omsorg er de to områdene med høyest fravær.

Henger fraværet sammen med omstillingene?

Halden kommune har lagt om helse- og omsorgstjenestene kraftig de siste årene. Et sykehjem er stengt, hjemmesykepleien er omorganisert, turnusene er endret og institusjonsdekningen skal ned. I samme periode har sykefraværet i Helse og mestring steget. Det er nærliggende å spørre om det ene har noe å gjøre med det andre. Vi har gått gjennom kommunens egne dokumenter, mediedekningen og forskningen for å se hva som faktisk kan dokumenteres – og svaret er mer sammensatt enn spørsmålet.

Det som har skjedd, i rekkefølge

NårHva
14. desember 2023Budsjettvedtak: Solheims adferdsavdeling (avdeling E, seks plasser for beboere med utagerende atferd) legges ned med beregnet innsparing på 6,5 millioner i året. Fire pasienter overføres til Bergheim, der avdeling 1A «gradvis» skal bli ny atferdsavdeling. Samtidig: strukturelle endringer i bo- og miljøarbeidertjenesten.
April 2024Enheten for hjemmebaserte tjenester skulle omorganiseres. Kommunen ville ikke offentliggjøre beslutningen, med begrunnelsen at det «kan gi unødvendig støy». Halden Arbeiderblad omtalte saken.
15. juli 2024Inntaksstopp på Iddebo – fem måneder før gyldig nedleggelsesvedtak forelå.
Høsten 2024Budsjettet for 2025 senket dekningsgraden for sykehjem, avviklet ett sykepleierårsverk i forebyggende hjemmebesøk og én lindrende plass, og satte som mål å redusere bruken av innleide årsverk.
2. oktober 2024Hagegata: Team 7 oppløses og stedlig bemanning fjernes – ansatte og beboere protesterer. Innsparing om lag 2 millioner i året.
November 2024Bolig+-omleggingen varsles: fast stedsbemanning skal bort for de 14 beboerne i Bergheimveien 6. 16 plasser er alt opprettet på Helsehuset på grunn av Iddebo-nedleggelsen, og kommunens mål dreies fra «eldre skal bo hjemme så lenge som mulig» til «eldre skal bo hjemme».
19. desember 2024Gyldig nedleggelsesvedtak for Iddebo – fem måneder etter inntaksstoppen, etter saksbehandlingsfeilen der eldrerådet ikke var hørt.
Januar 2025«13 beboere igjen på Iddebo – fullt på Helsehuset», meldte Halden Arbeiderblad. Husbanken-saken om ENØK-tilskuddet til Iddebo avklares: kommunen slipper å betale tilbake.
Mars 2025Statsforvalteren avslutter saken om saksbehandlingsfeilen.
April 2025Kommunalsjefens svar til Fagforbundet: «høyt arbeidspress, sykefravær og krevende bemanning».
28. mai 2025Siste beboer flytter ut av Iddebo – tre dager før fristen.
1. juni 2025Iddebo sykehjem tatt ut av drift – 40 plasser bort. Antall sykehjemsplasser i kommunen falt fra 247 i 2024 til 211 i 2025 – regnet som alle institusjonsplasser: fra 254 til 218 (SSB).
Juni 2025Framtidsplanen for helse- og omsorgstjenester 2025–2045 vedtatt, med nedskalering av institusjonsdekningen til 10 prosent.
Juni 2025Omleggingen av hjemmesykepleien fra 2026 varslet: samlet ledelse, kompetanseteam, felles ressurspool, apotektekniker.
12. september 2025Bergheimveien 6: alle beboere må flytte ut innen 1. oktober. Plussbolig-konseptet fra budsjettvedtaket i desember 2024 skrinlegges – bygget er «ikke egnet» – og blir stående tomt.
Oktober 2025Helsehuset er gått fra mellomstasjon til delvis å fungere som sykehjem. Ansatte etterlyser flere korttidsplasser.
November 202516 langtidsplasser formaliseres på Helsehuset. I samarbeidsmøtet med sykehuset beskriver kommunen situasjonen slik: «Halden har rom, men ikke hender.»
3. november 2025Ordføreren om Bergheimveien-innsparingen på 2,5 millioner: «Vi skulle ikke planlagt innsparingen, siden forarbeidet ikke var gjort.» Innsparingen ble ikke realisert.
Desember 2025Midlertidige plasser opprettes på grunn av vedvarende press: en avdeling ved Solheim senter omgjøres til akuttavdeling, og Bergheimveien 6 blir femdøgns avlastning.
12. januar 2026Beredskapsplassene åpner. Overliggerdøgnene faller fra 134 i januar til fire i februar.
Januar 2026Årsturnus innført ved Solheim senter, oppfølgingsboliger og fem avdelinger i bo- og miljøarbeidertjenesten.
April 2026Kommunedirektørens forslag til økonomiplan 2027–2030: «Behovet for omstilling er fortsatt til stede». Dekningsgraden for hjemmesykepleie foreslås ned til 16 prosent.
Mai 2026Politikerne på befaring i tomme Iddebo. Kommunen drifter 19 plasser over budsjett, til omtrent 14 millioner kroner, og varsler utredning av nye plasser til oktober.
8. juni 2026Kommunen beholder Iddebo-eiendommen «av strategiske grunner».
Kilder: Halden kommunes budsjett- og planvedtak, årsmeldingen for 2025, Halden Arbeiderblad og BY Halden.

Teknologiskiftet er også en omstilling

Tidslinjen over handler om plasser og penger. Men parallelt har kommunen rullet ut ny teknologi, og hver innføring er en omstilling for dem som skal bruke den. Pasientvarslingsanlegg på Vaterland og Søsterveien lå i samme budsjettvedtak som Solheim-kuttet i desember 2023. Digitale medisindispensere er innført for hjemmeboende, og GPS-sporing og annen velferdsteknologi bygges ut. Legevakten fikk egen legevaktbil i november 2025. Og i omleggingen av hjemmesykepleien inngår kompetanseteam og apotektekniker – nye roller, nye systemer, ny opplæring.

Da budsjettet for 2025 ble lagt fram, sa kommunedirektøren til Halden Arbeiderblad at det ville være nødvendig å «omprioritere ressurser og investere i ny teknologi og opplæring av ansatte». Hver endring kan være fornuftig for seg. Men for de ansatte kommer opplæringen på toppen av alt det andre – ny teknologi frigjør hender først etter at den er lært.

Og ekstra kostnader følger med, lagt fram stykkevis på ulike tidspunkter: i budsjettet for 2026, vedtatt i juni 2025, står investeringsposten «Velferdsteknologi – digitalisering i helse» med 8,8 millioner kroner. I kommunedirektørens økonomiplanforslag fra april 2026 videreføres posten med 8,8 millioner hvert år til og med 2030 – og i tillegg kommer 4,5 millioner til nytt pasientvarslingssystem i 2027. Gevinstene av teknologien er foreløpig forventninger; investeringene er vedtatt. Mye av utstyret – medisindispenserne, de digitale alarmene, sensorene – ble satt i drift først i 2025 og 2026.

De ansattes erfaring med en teknologistyrt hverdag er heller ikke ny: allerede i 2019 beskrev tre sykepleiere i hjemmetjenesten minuttstyringen som en del av presset, i en åpen bekymringsmelding der de også koblet det høye fraværet direkte til arbeidspresset.

Om tidslinjen: vedtakskjeden for Iddebo er dokumentert i saken om avviklingen – inntaksstoppen kom 15. juli 2024, mens gyldig vedtak først forelå med budsjettvedtaket 19. desember 2024, etter at saksbehandlingsfeilen der eldrerådet ikke var hørt, var rettet.

Kommunen sier det selv

Det tydeligste holdepunktet finnes i kommunens eget planverk. I kommunedirektørens forslag til økonomiplan 2027–2030, på side 70, står dette om å redusere dekningsgraden i hjemmesykepleien:

For ansatte innebærer dette en betydelig omstilling, med krav om effektivisering og endret oppgavesammensetning. Det vil være risiko for økt arbeidsbelastning, sykefravær og rekrutteringsutfordringer i omstillingsfasen.

Halden kommune, kommunedirektørens forslag til økonomiplan 2027–2030, side 70

På samme side står en erkjennelse som knytter nedleggelsen direkte til belastningen på dem som er igjen: «Halden kommune har de siste månedene opplevd økende belastning på hjemmetjenestene som følge av redusert institusjonskapasitet.» Færre sykehjemsplasser betyr sykere folk hjemme, og det er hjemmetjenesten som får det.

Årsmeldingen for 2025 beskriver fraværsutviklingen med kommunens egne ord: «Sykefraværstall for Halden kommune ble gradvis lavere fram mot 2021, da vi hadde det laveste sykefraværstallet i perioden 2013-2021. De siste årene har vi imidlertid opplevd en økning igjen.» Om hva slags fravær det er: «i hovedsak er det langtidsfraværet som er vår største utfordring». Og om hva som gjør det vanskelig å håndtere: «tilrettelegging for sykemeldte kan oppleves som utfordrende for lederne når det er trange økonomiske rammer».

Merk nyansen i den første formuleringen. Kommunen omtaler sykefravær som en risiko ved framtidig omstilling, ikke som en dokumentert følge av den omstillingen som alt er gjennomført. Det er en viktig forskjell, og vi skal ikke gjøre den om til noe annet.

De ansatte har sagt det høyt

Dette er ikke bare en talløvelse. I august 2025 gikk begge de hovedtillitsvalgte i Halden ut i fagbladet Sykepleien og beskrev situasjonen i sykehjem og hjemmetjeneste som rovdrift på de ansatte. Elisabeth Stø for Norsk Sykepleierforbund og Ida Renate Karlsen for Fagforbundet opplyste samtidig at de hadde meldt bekymring før sommeren.

Det er en god blanding av urealistiske tiltak og manglende gjennomføringskraft.

Elisabeth Stø, hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund, til Sykepleien 29. august 2025

Karlsen sa det slik: «Belastningen blir stor for mange. Vi vet også at trykket vil øke fremover.» Begge kalte situasjonen «uspiselig og respektløst overfor de ansatte». Kommunalsjef Martin Ekran svarte at han hadde hatt «en genuin tro på at vi skulle klare balanse før sommeren», og la til: «Jeg er imponert over innsatsen til ansatte og vikarer.» Hele saken er åpent tilgjengelig hos Sykepleien.

Det er verdt å merke seg hva de tillitsvalgte faktisk kritiserer. De angriper ikke omstilling som sådan, men urealistiske tiltak og manglende gjennomføring – og de nevner ikke sykefraværstall. Det er en presis kritikk, og den skal ikke gjøres om til noe annet.

Arbeidsgiveren har erkjent belastningen. I et svar til Fagforbundet i april 2025 skrev kommunalsjef Ekran om «høyt arbeidspress, sykefravær og krevende bemanning» i samme tekst der han begrunnet omstillingene med at tjenestene skal kunne eksistere i framtiden. Han knytter dem ikke årsaksmessig sammen. Og enhetsleder for sykehjem, Marius Bjørndalen, sa til Halden Arbeiderblad i juni 2026: «Svaret nå er ikke å skvise enda mer ut av folka vi har eller generelle ostehøvelkutt.» Hans prioritering er «folk, fag og penger. Det er i den rekkefølgen det må være».

Bjørndalen kan også vise til en utvikling som går riktig vei: heltidsandelen i sykehjemsenheten er økt fra om lag 26 prosent høsten 2025 til rundt 40 prosent i juni 2026, med mål om minst 50 prosent innen årsslutt. Færre ekstravakter å jage betyr mindre uforutsigbarhet – og det er en av mekanismene forskningen peker på.

Blant politikerne har Marie Jørgenvåg, medlem i hovedutvalget for helse, formulert koblingen tydeligst: «Vi må forebygge arbeidsrelatert sykefravær og sikre et godt arbeidsmiljø», og «i helsesektoren betyr fravær også tap av kritisk kompetanse». Det er nærmeste vi kommer en offentlig kobling mellom arbeidsmiljø og sykefravær i Halden – men den kommer fra en politiker, ikke fra arbeidsgiver eller fagforening.

Arbeidstilsynet har vært der seks ganger på tre år

Kommunens egne årsmeldinger lister tilsyn. Der framgår det at Arbeidstilsynet har ført minst seks tilsyn mot enheter i Helse og mestring mellom 2023 og 2025:

EnhetTilsynAvsluttetTema
Vaterland og Hagegata tilrettelagte boliger20.06.202316.04.2024arbeidsmiljøregelverket
Brygga tilrettelagte boliger13.06.202316.04.2024arbeidsmiljøregelverket
Søsterveien omsorgsbolig24.10.202419.06.2025muskel- og skjelettplager, psykiske plager
Os-tunet bo- og miljøtjenestevarslet 16.01.202510.03.2025muskel- og skjelettplager, psykiske plager
Aspeveien bo- og miljøarbeidertjenestevarslet 31.07.202524.09.2025arbeidsmiljøregelverket
Grønliveien bo- og miljøarbeidertjenestevarslet 31.07.202503.12.2025arbeidsmiljøregelverket
Tilsyn fra Arbeidstilsynet mot enheter i Helse og mestring, slik de er listet i Halden kommunes årsmelding for 2025 og årsmelding for 2024.

Én sak har gått lenger enn tilsyn. I november 2025 ble Halden kommune straffet med en bot på én million kroner for brudd på arbeidsmiljøloven. Politiet la til grunn at det var for få ansatte og mangelfull opplæring, og at ansatte i perioden 2021 til 2023 ble slått, sparket og dratt i håret. Arbeidstilsynet konkluderte med at arbeidssituasjonen utgjorde «en svært stor risiko for alvorlige ulykker», og at «bemanningssituasjonen var ikke forsvarlig med en stor andel unge, ufaglærte ansatte». Hovedverneombud Otto Gøperød sa at «arbeidsgiver har grovt sviktet sin plikt til å ivareta de ansattes sikkerhet». Kommunedirektør Roar Vevelstad svarte at kommunen har «styrket flere rutiner og tiltak innenfor HMS-arbeidet».

Her må vi være tydelige på avgrensningen: denne saken gjelder én kommunal bolig i miljøarbeidertjenesten i perioden 2021 til 2023, og den handler om vold og trusler, bemanning og opplæring. Den gjelder ikke sykehjemmene eller hjemmesykepleien, og den er ikke knyttet til nedleggelser eller omorganisering i noen av kildene. Den hører med i bildet av arbeidsmiljøet i sektoren, men den er ikke dokumentasjon på at omstillingene har gjort folk syke. NRK Østfold og Halden Arbeiderblad har dekket saken åpent.

Kommunens avviksstatistikk for 2025 gir et bilde av hva de ansatte selv melder inn. Det ble registrert 5 643 avvik i hele kommunen, hvorav 2 164 var HMS-avvik. Sju prosent av avvikene ble kategorisert som svært alvorlige eller kritiske. Andelen som ble forklart med «manglende eller uklare rutiner, prosedyrer eller risikovurderinger» steg fra 39 prosent i 2024 til 44 prosent i 2025. I 22 prosent av avvikene ble «manglende opplæring eller tidspress» oppgitt som årsak. Merk at kommunen slår sammen opplæring og tidspress i én kategori – vi kan derfor ikke si hvor stor del av de 22 prosentene som skyldes tidspress alene.

Sammenligningen som faktisk sier noe

Skal man vurdere om Halden har et særegent problem, må kommunen måles mot andre kommuner i samme periode, med samme måletype. KS og SSB publiserer legemeldt sykefravær i kommuneforvaltningen per kommune fra 2018. Her er det klareste funnet i hele undersøkelsen:

Linjediagram som viser at legemeldt sykefravær i Halden kommune lå under landsgjennomsnittet fra 2020 til 2024, men gikk over i 2025 med 8,14 mot 7,69 prosent
Halden lå under landsgjennomsnittet i fem år og gikk over i 2025. Åpne KS og SSBs statistikk.

Fra 2020 til 2024 lå Halden kommune under landsgjennomsnittet for kommuneforvaltningen – i 2021 så mye som 0,66 prosentpoeng under. I 2025 snudde det: Halden 8,14 prosent mot 7,69 i landet, altså 0,45 prosentpoeng over. I 1. kvartal 2026 er avstanden 1,21 prosentpoeng, den største i hele serien. Den relative forverringen er altså konsentrert i 2025 og 2026 – samme periode som Iddebo ble stengt og hjemmesykepleien lagt om.

Og går man ned på tjenestenivå, peker det samme veien. Fra toårssnittet 2018–2019 til 2024–2025 steg fraværet i helsetjenestene i Halden med 1,92 prosentpoeng mot 1,39 i landet, og i pleie og omsorg i institusjon med 1,99 mot 1,10. I de tjenestene som gir demensomsorg, har Halden steget mer enn landet.

Men her er funnet som må dempe konklusjonen

Bunnpunktet i 2021 er et dårlig utgangspunkt for å måle en stigning, og det er en grunn til det: Halden gikk motsatt vei av resten av landet det året. Mens Helse og mestring falt til 9,0 prosent – det laveste i hele tiårsperioden – steg det nasjonale fraværet i pleie- og omsorgsnæringene til 11,1 prosent. Måler man fra 2021, måler man i praksis en normalisering.

Bruker man i stedet årene før pandemien som utgangspunkt, blir bildet nesten omvendt. Fra snittet for 2016–2019 til snittet for 2022–2025 steg Helse og mestring i Halden med 0,37 prosentpoeng. I samme periode steg det nasjonale fraværet i pleie og sosial omsorg med 1,75 prosentpoeng, og i helse og sosial samlet med 1,45. Målt mot nivået før pandemien har fraværet i norsk pleie og omsorg steget nesten fem ganger mer enn i Haldens Helse og mestring.

Tre forhold til trekker i samme retning. Det første er at fraværet steg i andre sektorer også. I samme periode gikk undervisning og oppvekst fra 7,2 prosent i 2021 til 8,3 prosent i 2025, og teknisk fra 3,5 til 4,8 prosent. En forklaring som bare handler om omstilling i helse, må også forklare hvorfor teknisk avdeling fikk 37 prosent høyere fravær i samme periode.

Det andre er at kommunen ikke var under statlig økonomisk kontroll da fraværet steg. Halden var oppført i ROBEK-registeret fra 2001 til 2002 og fra 2012 til 2019, men har vært ute siden 8. juli 2019. Økningen fra 2021 til 2024 skjedde altså utenfor ROBEK, og registeret kan ikke brukes som forklaring. Registeret er offentlig tilgjengelig.

Det tredje er at omleggingen delvis var et svar på fraværet. Da kommunen presenterte den nye organiseringen av hjemmesykepleien i juni 2025, var ett av hovedelementene en felles ressurspool av faste ansatte som nettopp skal dekke vakante vakter og sykefravær. Tiltaket ble innført fordi fraværet var høyt – ikke omvendt.

Og to forhold til. Det høyeste enkeltåret i Haldens serie er 11,6 prosent i 2024, men 2018 var 11,4 prosent – nesten like høyt. Det svekker likevel ikke omstillingssporet så mye som det kan se ut til: også 2018 var et omstillingsår: kommunen fullførte ROBEK-innsparingene med 45 millioner kroner i kutt på ett år, og demenssenteret på Bergheim var revet og under gjenoppbygging – og kommunens årsmelding for 2018 forklarte fraværet med at avdelingen «har stått i mange endringsprosesser i 2018, og endring er krevende». Og årsaksretningen kan gå andre veien: da omleggingen av hjemmesykepleien ble varslet i juni 2025, skrev Halden Arbeiderblad at hjemmesykepleien «i flere år» hadde slitt med både sprengte budsjetter og høyt sykefravær. Høyt fravær var altså en del av begrunnelsen for å legge om, ikke bare en mulig følge av det.

Hva forskningen sier – og hvor den stopper

Her må man skille mellom to spørsmål. At omstilling forverrer arbeidsmiljøet er godt dokumentert. At omstilling målbart øker sykefraværet, er det ikke.

Statens arbeidsmiljøinstitutt oppsummerer kunnskapen om omorganisering slik: ansatte i virksomheter som har gjennomgått større omstillinger «opplever en forverring av arbeidsmiljøet og egen psykiske helse to år etter at endringene på jobb fant sted», og omorganiseringer fører ofte til «økt arbeidsmengde, større uforutsigbarhet, redusert selvbestemmelse og autonomi og økt jobbusikkerhet». En klar overvekt av studiene finner negative effekter på arbeidsmiljø, helse og trivsel.

For sykefravær spesielt er bildet delt. To norske studier finner økt langtidsfravær blant dem som blir igjen etter nedbemanning; en norsk registerstudie finner ingen slik sammenheng. Bedre dokumentert er økt risiko for psykiske plager, og at de som faktisk mister jobben oftere ender på helserelaterte ytelser. Om jobbusikkerhet skriver instituttet at det kan øke risikoen for psykiske plager og langtidsfravær.

Den mest treffende forskningen er ny og handler nettopp om hjemmetjenesten. En studie fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA, publisert i april 2026, undersøkte turnusordninger og endret ansvars- og oppgavedeling i hjemmetjenesten. Over tre av ti ansatte svarte at endringene ble gjennomført for raskt og uten tilstrekkelig medvirkning. De som opplevde omorganiseringen som belastende, rapporterte oftere om høy arbeidsbelastning, sykefravær og bemanningsproblemer. Over seks av ti som vurderte å slutte, oppga krevende omorganiseringer som en av grunnene.

Instituttet peker samtidig på hva som beskytter: ansatte som opplever ledelsen som inkluderende og rettferdig, og som får informasjon og reell medvirkning, har lavere risiko for helseplager. Det er verdt å merke seg mot kommunens egen formulering fra 2024 om at beslutningen om omorganisering ikke ble publisert fordi det «kan gi unødvendig støy».

Vår konklusjon: samtidighet, ikke årsak

Vi kan dokumentere at omstillingene og fraværsøkningen skjedde i samme periode. Vi kan dokumentere at kommunen selv har identifisert sykefravær som en risiko ved omstilling, og at den selv beskriver økende belastning på hjemmetjenesten som følge av redusert institusjonskapasitet. Vi kan dokumentere at Halden i 2025 og 2026 for første gang på fem år ligger over landsgjennomsnittet, og at helsetjenestene og pleie og omsorg har steget mer enn tilsvarende tjenester nasjonalt.

Vi kan ikke dokumentere at omstillingene forårsaket økningen. Ingen kilde måler det for Halden. Målt fra nivået før pandemien har det nasjonale fraværet i pleie og omsorg steget mer enn Haldens. Fraværet var nesten like høyt i 2018 som i 2024. Og høyt fravær var en del av begrunnelsen for å legge om.

Det som ville gitt et svar, er noe kommunen sitter på selv: fravær fordelt på enhet og måned rundt de konkrete endringene, andelen langtidsfravær over tid, og resultatene fra medarbeiderundersøkelsene. Ingen av delene er publisert. Vi mener de bør være det – ikke for å fordele skyld, men fordi kommunen er i ferd med å gjennomføre en ny omstilling, og selv har skrevet at den innebærer risiko for økt sykefravær. Da bør man vite hvordan det gikk sist.

  • Hva var sykefraværet i hjemmesykepleien månedsvis i 2025 og 2026, før og etter omleggingen?
  • Hvordan utviklet fraværet seg ved Bergheim og Solheim etter at Iddebo ble tatt ut av drift?
  • Hva viser medarbeiderundersøkelsene i Helse og mestring for 2024, 2025 og 2026?
  • Hvor stor andel av fraværet i Helse og mestring er langtidsfravær, og hvordan har andelen endret seg?
  • Hvilke tiltak ble satt inn for å ivareta ansatte gjennom omstillingene, og ble de evaluert?
  • Hvordan sikres reell medvirkning i den nye omstillingen som er varslet for 2027–2030?

Kildene til dette avsnittet: Halden kommunes årsmelding 2025, kommunedirektørens forslag til økonomiplan 2027–2030, budsjett 2025 og økonomiplan 2025–2028, framtidsplanen for helse- og omsorgstjenester 2025–2045, KS og SSBs sykefraværsstatistikk for kommuneforvaltningen, SSB tabell 12440, NOVA-rapport 3/26 med omtale fra OsloMet, og Statens arbeidsmiljøinstitutts kunnskapsoppsummeringer om omorganisering, nedbemanning og jobbusikkerhet. Lokal dekning: Halden Arbeiderblad om omorganiseringen i 2024, om omleggingen av hjemmesykepleien, om presset på Helsehuset, om Iddebo og BY Halden om nye korttidsplasser. Flere av mediesakene krever abonnement.

Kvinner og menn

I Halden hadde kvinner 8,8 prosent legemeldt sykefravær i 1. kvartal 2026, mot 5,0 prosent for menn. Forskjellen er 3,8 prosentpoeng, altså 76 prosent høyere fravær blant kvinner. Mønsteret er det samme i hele landet, der kvinner lå på 8,0 og menn på 4,5 prosent.

Søylediagram som viser at kvinner i Halden hadde 8,8 prosent legemeldt sykefravær mot menns 5,0 prosent
Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle tolv kommuner i Østfold, uten unntak.

Inne i Halden kommune blir bildet mer sammensatt. I pleie og omsorg i institusjon hadde kvinner 12,9 prosent fravær mot menns 4,4 prosent. I helsetjenestene var forskjellen nesten borte: 11,6 mot 10,2 prosent. Menn er få i disse tjenestene, så tallene for dem er usikre – men det er verdt å merke seg at kjønnsforskjellen ikke er like stor overalt.

Søylediagram som viser sykefravær etter kjønn i Halden kommunes tjenester i 1. kvartal 2026
Menn utgjør en liten del av de ansatte i pleie og omsorg, og tallene for dem svinger derfor mer.

En del av kvinners høyere fravær forklares av svangerskap, men bare en del. Svangerskapssykdommer sto for 5,3 prosent av alle tapte dagsverk i 1. kvartal 2026. Nasjonalt var fraværet høyest av alle blant kvinner mellom 30 og 34 år, og NAV peker på at det de siste årene har vært en betydelig økning i sykefravær med psykiske lidelser i nettopp denne gruppen.

Alder – og her finnes det Halden-tall

SSB publiserer sykefravær etter alder også for kommuner. I Halden var fraværet lavest blant de yngste, med 1,8 prosent i gruppen 16 til 19 år, og høyest blant de eldste, med 8,1 prosent i gruppen 60 til 66 år. Fraværet stiger altså med alderen, med et tydelig hopp rundt 30 til 39 år, der Halden lå på 7,2 prosent i begge gruppene.

Halden ligger under Østfold i så godt som alle aldersgrupper. Mot landet er bildet delt: Halden ligger noe høyere blant dem over 25 år, og lavere blant de yngste. I NAVs grovere inndeling lå Halden på 7,1 prosent for dem over 30 år og 4,9 prosent for dem under.

Søylediagram over legemeldt sykefravær i ti aldersgrupper for Halden, Østfold og hele landet i 1. kvartal 2026
Alle tre nivåer i samme figur, samme kvartal og samme gruppegrenser. Åpne SSBs tabell 12448.

Bransje, stilling og sektor – tre måter å dele opp arbeidslivet

Det er lett å blande bransje, stilling og sektor. De gir tre ulike svar, og alle tre peker mot omsorg.

Bransje. Helse- og sosialtjenester har det høyeste sykefraværet av alle 17 næringsgrupper – både nasjonalt, med 9,0 prosent, og i Østfold, med 9,9 prosent i 1. kvartal 2026. Kvartalet før var Østfold-tallet 9,5 prosent. Lavest ligger informasjon og kommunikasjon, med 3,8 prosent i Østfold. Dette er fylkestall: for Halden publiseres bare tre grove næringsgrupper, og de viser 7,2 prosent i tjenestenæringene mot 5,4 prosent i primær- og sekundærnæringene.

Søylediagram over sykefravær i seksten næringer i Østfold, der helse- og sosialtjenester ligger høyest med 9,9 prosent
Alle næringer i Østfold, 1. kvartal 2026. Åpne SSBs tabell 12447.

Stilling. Dette er den mest talende oppdelingen, og den viser at det ikke er bransjen i seg selv som avgjør, men hva man gjør på jobben. Helsefagarbeidere hadde 11,2 prosent sykefravær i 1. kvartal 2026. Vernepleiere lå på 10,2, pleiemedarbeidere på 9,9, sykepleiere på 9,5 og spesialsykepleiere på 8,9 prosent. Ledere av eldreomsorg lå på 5,4 prosent, ledere av helsetjenester på 5,1 og leger på 4,2 prosent – godt under snittet for alle yrker på 6,1 prosent.

En helsefagarbeider har altså 2,7 ganger høyere sykefravær enn en lege, og nesten dobbelt så høyt som gjennomsnittet i arbeidslivet. De kan jobbe i samme bygg, på samme avdeling, samme dag. Tallene gjelder hele landet – yrkesfordelt sykefravær publiseres ikke for Østfold eller Halden.

Søylediagram over legemeldt sykefravær i atten yrkesgrupper, der helsefagarbeidere ligger på 11,2 prosent og leger på 4,2 prosent
Atten yrkesgrupper, 1. kvartal 2026, hele landet. Åpne SSBs tabell 12452.

NAV forklarer dette med arbeidsmiljøet, ikke med yrkesgruppene selv: helsearbeidere har mye tunge løft i ubekvemme stillinger, og samtidig høy forekomst av lav egenkontroll, store emosjonelle krav og rollekonflikter. Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser utgjør til sammen 58 prosent av sykefraværet blant ansatte i helse og sosial. Til sammenligning står muskel- og skjelettlidelser alene for 49 prosent i bygg og anlegg.

Sektor. Kommunal forvaltning har det høyeste sykefraværet av alle sektorer, med 7,5 prosent i 2025, mot 5,2 prosent i staten og 5,0 prosent i næringsvirksomhet. NAV viser til analyser som tilsier at forskjellen mellom kommunal og privat sektor først og fremst skyldes alders- og kjønnssammensetningen blant de ansatte – men at det gjenstår en viss forskjell også når man kontrollerer for yrke og utdanning.

Søylediagram som viser at kommunal forvaltning hadde 7,5 prosent sykefravær i 2025, mot 5,0 prosent i næringsvirksomhet
Sykehjem og hjemmetjeneste hører til kommunal forvaltning.

Hvor lenge varer et sykefravær?

Dette er kanskje det mest nyttige å forstå for den som skal tolke et sykefraværstall. Sykefravær er ikke mange små fravær jevnt fordelt. Det er svært mange korte og noen få svært lange – og de få lange tar det meste av dagene.

I 1. kvartal 2026 utgjorde egenmeldt fravær 66,8 prosent av alle sykefraværstilfellene i landet, men bare 16,8 prosent av de tapte dagene. I motsatt ende: de som var sykmeldt 32 dager eller mer utgjorde 11,1 prosent av tilfellene – og 61,8 prosent av alle tapte dagsverk.

Søylediagram som viser at korte fravær utgjør flest tilfeller mens de lengste fraværene utgjør flest tapte dagsverk
Samme fravær sortert på to måter. Det er de lengste fraværene som avgjør prosenten. Åpne SSBs tabell 12946.

Det betyr i praksis at sykefraværstallet for en avdeling kan bevege seg mye på grunn av noen få langtidssykmeldte. Én ansatt som er borte et helt kvartal, veier like mye i statistikken som over tjue ansatte med tre dagers influensa. Det er en av grunnene til at små tjenester får så ustabile tall – og en grunn til å være varsom med å tolke ett enkelt kvartal for en liten enhet.

Gjennomsnittlig varighet for et avsluttet sykefravær var 41 dager i 2025, uendret fra året før. I Østfold var snittet 42,9 dager i 1. kvartal 2026, mot 39,4 dager nasjonalt. Varigheten avhenger sterkt av lidelsen: luftveissykdommer varer i snitt 8 dager, psykiske lidelser 76,5 dager.

Søylediagram som viser at sykefravær med psykiske lidelser varer 76,5 dager i gjennomsnitt, mot 8 dager for luftveissykdommer
Gjennomsnittlig varighet i dager, hele landet, sykefravær avsluttet i 2025.

Hvilke lidelser ligger bak?

To diagnosegrupper står for nesten seks av ti sykefraværsdager i Norge. Muskel- og skjelettlidelser utgjorde 32,1 prosent av alle legemeldte tapte dagsverk i 1. kvartal 2026, og psykiske lidelser 26,8 prosent. Til sammen 5,3 av 8,9 millioner tapte dagsverk.

Søylediagram som viser at muskel- og skjelettlidelser står for 32,1 prosent og psykiske lidelser for 26,8 prosent av tapte dagsverk
Andel av alle legemeldte tapte dagsverk, 1. kvartal 2026, hele landet. Diagnosefordeling publiseres ikke for fylke eller kommune.

Psykiske lidelser er den gruppen som har endret seg mest. Andelen har gått fra 19,0 prosent i 1. kvartal 2010 til 21,1 prosent i 2019, 24,0 i 2023 og 26,0 i 2024. Den falt til 25,0 prosent i 2025, men steg i 2026 til 26,8 prosent – det høyeste som er målt. Det gikk 184 782 flere dagsverk tapt med psykiske lidelser i 1. kvartal 2026 enn samme kvartal året før. Undergruppen «psykiske symptomer, utbrenthet og reaksjon på belastende hendelser» utgjør nesten halvparten av gruppen og står for mye av økningen.

Et lyspunkt i tallene: 28 prosent av sykefraværene i 1. kvartal 2026 var graderte, altså at man jobber delvis i stedet for å være helt borte. Det er den høyeste andelen som er målt i et 1. kvartal, opp fra i underkant av 26 prosent året før. Også i Østfold var andelen 28 prosent. Gradering brukes mest ved svangerskapssykdommer og psykiske lidelser. NAV Øst-Viken framholder dette som et tegn på at tilrettelegging virker.

Hva dette betyr for demensomsorgen i Halden

Halden demensforening skriver ikke om sykefravær for å peke på ansatte. Vi skriver om det fordi det er et av de mest presise målene vi har på hvor hardt en tjeneste er belastet – og fordi konsekvensen rammer den som er syk.

For en person med demens er kontinuitet ikke en luksus, det er en del av behandlingen. Å kjenne igjen den som kommer inn døra reduserer uro. Når 11,9 prosent av dagsverkene i pleie og omsorg i institusjon må dekkes av noen andre, blir det flere ukjente ansikter, mer opplæring i vaktskiftet og mindre tid til det som ikke står i vedtaket. Det henger sammen med heltidsandelen i omsorgen i Halden og med hvor mange årsverk det er per omsorgsbruker: mange små stillinger gir flere personer rundt hver bruker, og et vaktsystem som er mer sårbart når noen blir syke. Kommunen oppgir selv at heltidsandelen i Helse og mestring var 36,5 prosent i tredje tertial 2025.

Sammenhengen går også andre veien. Tunge løft, høyt tempo og krevende situasjoner gir fravær, og fraværet gjør de gjenværende vaktene tyngre. Dette er en av grunnene til at vi mener bemanning og kompetanse må stå sentralt i Demensplan 2030, som fortsatt ikke er lagt fram, og i kommunens arbeid med omsorgstrappa. Det er også verdt å merke seg at fraværet blant pårørende som står i omsorgsarbeid ikke fanges opp av noen statistikk i det hele tatt.

Spørsmål vi mener fortjener svar

  • Hva var samlet sykefravær i kommunalavdeling helse og mestring i 2025 og så langt i 2026, egenmeldt og legemeldt hver for seg?
  • Hvilke enheter innenfor pleie og omsorg har høyest og lavest fravær, og hva forklarer forskjellen?
  • Hvor stor del av fraværet i pleie og omsorg er langtidsfravær på 32 dager eller mer?
  • Hva kostet fraværet i vikarbruk og overtid i 2025?
  • Hvor mange vakter i pleie og omsorg ble i 2025 dekket av innleide eller tilkallingsvakter?
  • Har kommunen et måltall for sykefravær i helse og mestring, og hvordan følges det opp?
  • Hvor stor andel av sykmeldingene i pleie og omsorg er graderte, og hvordan arbeider kommunen med tilrettelegging?

Metode og usikkerhet

Tallene for Halden, Østfold og de andre kommunene er hentet fra NAVs informasjonsark «Østfold hovedtall legemeldt sykefravær», som følger pressemeldingene som vedlegg. Kommunetallene finnes bare der, ikke i selve pressemeldingen. Vi har lest tekstlaget i PDF-ene, ikke tolket figurer. Tidsserier og fordelinger på alder, næring, yrke og varighet er hentet fra SSBs statistikkbank, og diagnosefordelingen fra NAVs egne tabellfiler.

NAVs tall gjelder legemeldt fravær. Egenmeldt kommer i tillegg og publiseres bare nasjonalt. Geografien i NAVs kommunetall følger bostedskommune. Tallene fra KS og SSB for kommuneforvaltningen følger derimot arbeidsstedskommune og gjelder kommunen som arbeidsgiver. De to settene måler ikke det samme og skal ikke sammenlignes direkte. SSB har i tillegg en tredje serie som måler egen- og legemeldt fravær samlet etter arbeidssted; der lå Østfold på 8,7 prosent i 1. kvartal 2026.

Sykefravær er sesongavhengig, med høyere nivå i 1. og 4. kvartal. Kvartaler skal sammenlignes med samme kvartal året før, ikke med kvartalet foran. Tallene er avrundet til én desimal, og summen av kommunene avviker derfor med to dagsverk fra fylkestotalen. SSB avrunder tapte dagsverk til nærmeste hundre og oppgir 48 000 for Halden der NAVs eget ark oppgir 47 956; vi bruker NAVs urundede tall. Tall for tjenester med få ansatte svinger mye, og vi har markert hvor vi mener de ikke bør tolkes.

Vi har kontrollregnet: 47 956 delt på 717 602 gir 6,68 prosent, avrundet 6,7. For 4. kvartal 2025 gir 46 601 delt på 735 275 6,34 prosent, altså 6,3. Avtalte dagsverk delt på antall arbeidsdager i kvartalet svarer til om lag 11 200 fulltidsstillinger, som passer med SSBs tall på 13 101 lønnstakere i Halden og en gjennomsnittlig stillingsandel litt under full tid. Halden har hatt tre kommunenumre i perioden tidsserien dekker; serien er lenket, og det geografiske området er uendret.

Nasjonale tall for næring, sektor, yrke, varighet og diagnose gjelder hele landet og kan ikke overføres til Halden. De er tatt med for å forklare hva som ligger bak et sykefraværstall. Neste kvartalstall kommer 3. september 2026.

Merknad om koronaårene: nasjonale smitteverntiltak gjaldt fra 12. mars 2020, og de forskriftsfestede tiltakene ble opphevet 12. februar 2022. Tall fra 2020 til 2022 kan være påvirket av endret tjenestetilbud, fravær, omprioriteringer og endret registrering, og bør ikke tolkes som varig utvikling uten sammenligning med årene før og etter pandemien. For Halden veier dette ekstra tungt: Helse og mestring håndterte både pandemien lokalt og det nasjonale grenseoppdraget ved Svinesund.

Flere saker fra oss om temaet

Datakilder og mer informasjon

Kildeår: 🟢 2026 · 🟡 2025 · 🟠 2024 · 🔴 eldre

Sak #631

Alle saker i Helsenytt