Halden DemensForening

Sykehjemskalkulator 2025 + informasjon om Egenandel og Fradragsregler for Sykehjemsopphold

Sykehjemskalkulator 2025

Sykehjemskalkulator 2025

Folketrygdens grunnbeløp
1G. 1. mai 2025 130 160 kr.
Fribeløp ved beregning av egenandel er
10 450 kr.
Ufrivillig dobbeltrom
øker fribeløpet til 50 500 kr.
Beregn egenandel og hvor mye du får beholde.

Merk: Kalkulatoren er basert på Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester og informasjon fra åpne kilder. Det kan forekomme lokale endringer i din kommune. Kontakt Forvaltningsenheten Helse og mestring for oppdatert informasjon.
Kontakt Forvaltningsenheten i Halden Kommune
Egenandel og Fradragsregler for Sykehjemsopphold i Østfold

Egenandel og Fradragsregler for Sykehjemsopphold

1. Beregning av Egenandel for Langtidsopphold

Detaljerte satser og beregningsmetoder for 2025

Hovedprinsippet for egenbetaling på pleiehjem

I Norge er kommunene ansvarlige for sykehjemsplasser og følger nasjonal forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Egenbetalingen beregnes ut fra beboerens inntekt etter skatt og sikrer at alle får nødvendig omsorg samtidig som den enkelte bidrar etter evne.

Egenandelen dekker et omfattende spekter av tjenester og kostnader: kost og losji, all pleie og medisinsk behandling, medisiner og medisinsk forbruksmateriell, grunnleggende hygieneartikler som såpe og sjampo, brilleglass rekvirert av lege, høreapparat og batterier, samt egenandel for spesialistbehandling og transport. For langtidsbeboere inkluderes også fastsatt egenandel for frisørtjenester og fotterapeut.

Et grunnleggende prinsipp er at formue som bankinnskudd, bolig eller aksjer ikke inngår i beregningsgrunnlaget - kun avkastning fra formue regnes som inntekt. Dette "formuefreding" sikrer at enkeltpersoner ikke må selge sine primære eiendeler for å dekke sykehjemsoppholder, og bevarer familieverdier og økonomisk stabilitet.

Inntektsgrunnlag og beregningsmetode

Egenandelsberegningen baseres på beboerens totale inntekt etter skatt, som inkluderer pensjon fra folketrygden, offentlig eller privat pensjon, næringsinntekt, leieinntekt, renter og annen avkastning av formue som aksjeutbytte. At beregningen baseres på "inntekt etter skatt" betyr at beboerens skattebyrde allerede er hensyntatt før egenandelen fastsettes, noe som sikrer at egenandelen baseres på reell disponibel inntekt.

Totrinnssystemet for egenandelsberegning

Egenandelen beregnes i to distinkte trinn basert på folketrygdens grunnbeløp (G = 130 160 kr i 2025). Dette progressive systemet sikrer at personer med høyere inntekt bidrar mer, samtidig som det beskytter de med lavere inntekt:

Trinn 1: Inntekt inntil grunnbeløpet

75% av inntekt inntil folketrygdens grunnbeløp beregnes etter at fribeløpet (10 450 kr) er trukket fra. Dette trinnet sikrer at selv personer med moderat inntekt beholder en betydelig del av inntekten sin til personlige utgifter.

Legges du på dobbeltrom uten å ønske det, er fribeløpet økt til 50 500 kr.

Beregning: (Inntekt inntil G - Fribeløp) × 75%

Praktisk eksempel: Ved 120 000 kr årsinntekt beregnes 75% av (120 000 - 10 450) = 82 162 kr som egenbetaling for denne delen.

Trinn 2: Inntekt utover grunnbeløpet

Inntil 85% av inntekt som overstiger grunnbeløpet beregnes som egenbetaling. Denne høyere satsen reflekterer at personer med høyere inntekt har større betalingsevne, men "inntil 85%" gir kommunene fleksibilitet til å vurdere individuelle forhold.

Beregning: (Inntekt over G) × 85%

Praktisk eksempel: Ved 200 000 kr årsinntekt beregnes 85% av (200 000 - 130 160) = 59 364 kr som egenbetaling for denne delen.

Minimumsgaranti og beskyttelse

Minst 32 540 kr per år (25% av grunnbeløpet) til personlige utgifter. Uavhengig av inntektsnivå skal beboeren alltid sitte igjen med dette beløpet. Dette er en fundamental beskyttelse som sikrer verdighet og økonomisk autonomi, og gir midler til klær, frisør, gaver, hobbyer og andre personlige behov som ikke dekkes av egenandelen.

Pensjonsfradrag ved langtidsopphold

Et viktig fradrag som kun gjelder ved langtidsopphold er pensjonsfradraget på 50% av offentlig/privat pensjon utover folketrygd. Dette gjelder tjenestepensjon og private pensjoner etter samordning, og er ment å sikre at beboeren sitter igjen med mer til personlige utgifter.

Dette fradraget gjelder ikke for korttidsopphold, hvor det i stedet betales en fast døgnats på 200 kr. Fradraget er en viktig økonomisk lettelse som anerkjenner at personer som har spart opp gjennom arbeidslivet skal ha nytte av dette også på sykehjem.

Oversikt over satser og fribeløp for langtidsopphold (2025)

Parameter Verdi (2025) Anvendelse Merknad
Folketrygdens Grunnbeløp (G) 130 160 kr Beregningsgrunnlag Per 1. mai 2025
Standard fribeløp 10 450 kr/år Trekkes fra før 75% beregning 871 kr/måned
Fribeløp dobbeltrom (ufrivillig) 50 500 kr/år Ved ufrivillig dobbeltrom 4 208 kr/måned
Egenandel inntil G 75% Etter fribeløp Av inntekt inntil 130 160 kr
Egenandel over G Inntil 85% Av inntekt over 130 160 kr Kommunal vurdering
Minstebeløp til eget bruk 32 540 kr/år 25% av G 2 712 kr/måned
Pensjonsfradrag 50% Av offentlig/privat pensjon utover folketrygd Kun langtidsopphold
Forsørgerfradrag Varierer Ved hjemmeboende ektefelle/barn Individuell vurdering
Gjeldsrenter Faktisk beløp Dokumenterte renter Må dokumenteres
Skatt Faktisk beløp Beregningsgrunnlag er etter skatt Automatisk hensyntatt
Ekstra fribeløp (under 67 år) Inntil 10 000 kr Ved dokumentert behov for aktiviteter Skjønnsmessig vurdering
Felles bankkonto 50% av renter Kun halvparten regnes som inntekt Ved felles økonomi
Boutgifter (korttidsopphold) Faktisk beløp Dokumenterte årlige utgifter Ikke ved langtidsopphold
Kommunens skjønn Varierer Basert på rimelighetsvurdering Individuelle forhold

2. Beregning av Egenandel for Korttidsopphold

Enkel døgnpris og overgangsregler

Døgnpris for korttidsopphold

For korttidsopphold på sykehjem betales det en fast egenandel per døgn. I 2025 er denne prisen 200 kroner per døgn, og inntil 115 kroner for dag- eller nattopphold. Denne satsen justeres årlig.

Korttidsopphold omfatter rehabiliteringsopphold og andre midlertidige opphold som ikke er ment å være permanente. Det er viktig å merke seg at rent avlastningsopphold er gratis for brukeren. For andre korttidsopphold er systemet mye enklere enn beregningen for langtidsopphold, da det ikke krever detaljert inntektsanalyse.

60-dagers regel og overgang til langtidsopphold

En viktig regel for korttidsopphold er at dersom oppholdet overstiger 60 døgn per kalenderår, vil egenandelen deretter beregnes som for et langtidsopphold. Dette betyr at fra dag 61 og utover gjelder de samme reglene som for langtidsopphold, med inntektsbasert beregning og alle tilhørende fradragsmuligheter.

Denne regelen er viktig for økonomisk planlegging, da overgangen fra 200 kr per døgn til inntektsbasert beregning kan medføre betydelige endringer i månedlig egenbetaling. For personer med høy inntekt kan langtidsopphold-beregningen resultere i høyere månedlig kostnad, mens personer med lav inntekt ofte vil oppleve reduserte kostnader.

Korttidsopphold (1-60 døgn): 200 kr per døgn
Langtidsopphold (fra dag 61): Inntektsbasert beregning
Eksempel 60 døgn: 12 000 kr totalt

Forskjeller mellom kort- og langtidsopphold

Korttidsopphold: Fast døgnsats, enkel administrasjon, fradrag for boutgifter mulig, ingen pensjonsfradrag.

Langtidsopphold: Inntektsbasert beregning, kompleks administrasjon, ingen fradrag for boutgifter, 50% pensjonsfradrag, minimumsgaranti for personlige utgifter.

3. Fradrag i Beregningsgrunnlaget

Detaljert oversikt over alle fradragsmuligheter

Grunnleggende prinsipper for fradrag

Reglene for fradrag i beregningsgrunnlaget for egenandel er primært styrt av Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Denne forskriften definerer hvilke kostnader som kan trekkes fra beboerens inntekt før egenandelen beregnes, og sikrer en rettferdig og individuelt tilpasset beregning.

Fradragssystemet anerkjenner at beboere har ulike økonomiske forpliktelser og livssituasjoner som må tas hensyn til. Dette inkluderer både obligatoriske fradrag som skatt og gjeldsrenter, og skjønnsmessige fradrag basert på individuelle forhold.

Detaljer om Forsørgerfradrag

Kommunen skal gi fradrag hvis beboeren har hjemmeboende ektefelle eller mindreårige barn, eller helt/delvis forsørger barn over 18 år. Dette fradraget er sammensatt:

  • Tenkt etterlattepensjon: Fradraget skal tilsvare minste brutto pensjonsytelser som ektefelle/barn ville fått fra folketrygden hvis beboeren på sykehjemmet var død. Denne tenkte pensjonen reduseres krone for krone mot ektefellens/barnets faktiske arbeidsinntekt og pensjon.
  • Fradrag for tilleggspensjoner: Kommunen skal også gjøre fradrag for 50 prosent av beboerens offentlige og private tilleggspensjoner (f.eks. tjenestepensjon). Dette fradraget gis uavhengig av inntekten til hjemmeboende ektefelle eller barn.

Skjønnsmessig Fradrag (Rimelighetsvurdering)

Kommunen kan også velge å gi ytterligere fradrag etter en individuell og skjønnsmessig vurdering av hva som er rimelig ut fra beboerens totale økonomiske situasjon. Dette er ikke en lovfestet rett, og praksis kan variere mellom kommuner.

Eksempler på utgifter det kan være rimelig å gi fradrag for:

  • Boutgifter
  • Underskudd i næring
  • Faste kommunale utgifter
  • Utgifter til nødvendig vedlikeholdsarbeid

Dokumentasjon og oppfølging

For å sikre korrekt beregning av egenandel og utnytte alle fradragsmuligheter, er det flere viktige aspekter beboere og deres pårørende bør være oppmerksomme på:

Krav til dokumentasjon

  • Beboeren må fylle ut opplysningsskjema for egenandel
  • Nødvendig dokumentasjon på økonomisk situasjon må sendes inn
  • Gjeldsrenter må dokumenteres med kontoutskrifter eller lignende
  • Forsørgeransvar må dokumenteres med folkeregisteropplysninger

Løpende oppfølging

  • Egenandelen kan endres når kommunen får kjennskap til endringer i økonomi
  • Viktig å gi kommunen beskjed ved endringer i inntekt eller skatt
  • Kommunen foretar årlige oppdateringer basert på nye skatteoppgjør
  • Etteroppgjør kan forekomme ved betydelige endringer

Detaljert oversikt over spesifikke utgifter og fradragsrett

Utgiftstype Korttidsopphold Langtidsopphold Begrunnelse
Ukeblader og aviser Nei Nei Personlig forbruksvare, ikke dekket av egenandelen
Husforsikring (ikke utleid bolig) Ja Nei Boutgifter kun fradragsberettiget ved korttidsopphold
Personlige forsikringer Nei Nei Private utgifter, ikke spesifikt fradragsberettiget
Medlemsavgifter Nei Nei Personlige utgifter, ikke nevnt som fradragsberettiget
Gjeldsrenter Ja Ja Dokumenterte renter er alltid fradragsberettiget
Skatt Ja Ja Beregningsgrunnlag er alltid etter skatt
Pensjonsfradrag (50%) Nei Ja Kun ved langtidsopphold, av pensjon utover folketrygd
Forsørgerfradrag Ja Ja Ved hjemmeboende ektefelle/samboer eller barn
Kommunale avgifter (bolig) Ja Nei Del av boutgifter, kun ved korttidsopphold
Strøm og oppvarming Ja Nei Del av boutgifter, kun ved korttidsopphold
Vedlikehold av bolig Ja Nei Del av boutgifter, kun ved korttidsopphold
Telefon og internett Nei Nei Personlige utgifter, dekkes av minimumsbeløp

4. Egenandel for Fysioterapi

Satser og frikort-ordning for 2025

Egenandel for fysioterapitjenester

Kommunene innfører egenandel for fysioterapi som en del av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I 2025 er egenandelen satt til 201 kroner for undersøkelse inntil 30 minutter. Dette er en viktig endring som påvirker innbyggere som mottar fysioterapitjenester fra kommunen.

Halden kommune innførte egenandel for kommunale fysioterapitjenester fra april 2024, i tråd med statlig «takstforskrift for kommunale helse‑ og omsorgstjenester». Egenandelen følger de samme satsene som gjelder for fysioterapi ved fysikalske institutter (Helfo‑takstene), og justeres årlig per 1. juli.

Egenandelen gjelder for fysioterapitjenester som ytes av kommunen, og er en del av det nasjonale systemet for egenandeler i helsetjenesten. Formålet er å bidra til finansiering av tjenestene samtidig som de forblir tilgjengelige for alle som har behov.

Frikort-ordning og egenandelstaket

En viktig beskyttelse mot høye helseutgifter er frikort-ordningen. Personer som har betalt egenandeler opp til frikortgrensen (egenandelstaket) for helsetjenester, vil få frikort og slipper å betale egenandel for resten av kalenderåret.

Egenandelstaket for fysioterapi er 3 278 kroner for 2025. Når du har betalt dette beløpet i egenandeler for helsetjenester i løpet av et kalenderår, får du frikort. Dette betyr at du ikke trenger å betale egenandeler for fysioterapi eller andre helsetjenester resten av året.

Egenandel per behandling: 144 kr (20 min fysioterapeut)
Egenandelstaket 2025: 3 278 kr
Antall behandlinger til frikort: Ca. 23 behandlinger

Detaljerte satser for fysioterapi 2025

Tjeneste Egenandel
For undersøkelse inntil 30 minutter (også hos manuellterapeut og andre spesialister) 201 kroner
Tillegg for diagnostisk ultralyd ved muskel- og skjelettplager 103 kroner
Inntil 20 minutter behandling hos fysioterapeut 144 kroner
Inntil 20 minutter behandling hos manuellterapeut 182 kroner
Deretter per påbegynte 10 minutter 46 kroner

Pasienten kan i tillegg til egenandel avkreves betaling etter fysioterapeutens kostnad for nødvendig forbruksmateriell som fysioterapeuten benytter i den enkelte undersøkelsen eller behandlingen av pasienten. Som forbruksmateriell regnes for eksempel tape og bandasjer.

Praktisk bistand og hjemmetjenester

Det er ulike regler for kommunens adgang til å ta betaling for tjenester i og utenfor institusjon.

Tjenester det kan kreves betaling for er typiske hjemmehjelps- og husmorvikartjenester, som f.eks. rengjøring, klesvask og matlaging og annet praktisk arbeid i forbindelse med husholdningen. Det omfatter også annen praktisk hjelp til brukeren som f.eks. hjelp til å gjøre nødvendige innkjøp, ærend til bank, postkontor og andre offentlige kontorer og liknende daglige gjøremål.

Kommunen kan i utgangspunktet selv bestemme nivået på egenandelene for praktisk bistand. Øvre tak er imidlertid det tjenesten koster å produsere. Egenandelene skal ses i sammenheng med brukerens inntekter, slik at vedkommende beholder tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger.

Kommunen kan heller ikke ta mer enn et maksimalbeløp fastsatt i forskrift i egenandel for praktisk bistand av personer i husholdninger med en samlet skattbar nettoinntekt under 2G.

Hvem skal ikke betale egenandel for fysioterapi?

  • Personer under 16 år er fritatt for egenandel
  • Personer med godkjent yrkesskade er fritatt for egenandel for fysioterapi som er relatert til yrkesskaden
  • Personer med frikort som har nådd egenandelstaket slipper å betale for resten av kalenderåret

5. Oversikt over Sykehjem og Omsorgstjenester i Østfold

Sammenligning av sykehjemskapasitet 2025

Kommune Innbyggere Sykehjemsplasser Plasser per 1000 innbyggere
Halden 32 000 207 6.46
Sarpsborg 60 139 272+ 4.52+
Fredrikstad 86 000 551+ 6.41+
Indre Østfold 47 533 217+ 4.57+

Halden Kommune

Gul varsel
Sykehjem i drift:

Bergheim bo- og aktivitetssenter (96 plasser, åpnet 2019, nyeste sykehjem), Solheim senter (46 plasser demens-spesialisert, 5 avdelinger), Halden helsehus (65-85 plasser, rehabilitert fra 40 år gammelt sykehjem til moderne helsehus med energibrønner)

Nedlagt sykehjem:

Iddebo sykehjem (60 plasser) - nedlagt 1. juni 2025, mulig gjenåpning som del av fremtidsplaner

Spesialtjenester:

Demenskoordinator, lindrende omsorg og palliativ behandling, KAD-senger (Kommunale Akutte Døgnplasser) ved Helsehuset, korttidsopphold og rehabilitering, legevakt samlokalisert med sykehjem, kommunelege-tjenester integrert

Dagsentre:

Bergheim dagsenter (24 plasser, to separate sentre i nytt bygg), Solheim dagsenter (10 plasser, åpent 5 dager i uken), dagsenter rus og psykisk helse (+10 plasser planlagt), avlastning til personer med nedsatt funksjonsevne (+3 plasser)

Økonomi 2025:

Balansert budsjett vedtatt desember 2024, 67 mill. kr fondsbruk (oppsparte midler), høy gjeldsgrad på 4.7 milliarder kroner (150% av driftsinntekter), eneste kommune i Østfold i økonomisk balanse etter 4 måneder 2025, stram økonomi og redusert tilgang på kvalifisert helsepersonell

Fremtidsplaner:

+44 nye sykehjemsplasser (2026-2029): Halden helsehus (+6), Solheim (+8), Iddebo (+20 fase 1 + 10 fase 2), fremtidsplan helse/omsorg mot 2045 under behandling, utredning av helt nytt sykehjem (Arbeiderpartiet, Høyre og KrF), moderne løsninger og energieffektivisering

Utfordringer:

Dårlig folkehelse - ligger signifikant dårligere enn landsgjennomsnittet, 30% økning eldre de neste 4 årene, personellmangel og kompetanseutfordringer, høy gjeldsgrad begrenser handlingsrom, demografiske endringer krever omfattende omstilling, aldrende befolkning og færre elever tvinger frem vanskelige valg

Sarpsborg Kommune

Rød varsel
Sykehjem i drift:

Kurland sykehjem (116 plasser: 104 langtid + 12 rullering), Haugvoll sykehjem (64 plasser: 48 somatiske + 16 demens), Borgen sykehjem (60 plasser demens + alderspsykiatri), Valaskjold sykehjem (32 plasser, del av omsorgssenteret), Tuneveien bofellesskap (20 plasser rus/psykiatri)

Nedlagt sykehjem:

Tingvoll sykehjem (21 plasser) - allerede nedlagt, Kruseløkka sykehjem - foreslått nedlagt i budsjett 2025 (kan medføre tap av ytterligere plasser)

Spesialtjenester:

Skjermede avdelinger for demens ved flere sykehjem, alderspsykiatri (Borgen), rulleringsplasser (Kurland), dagavdelinger integrert i sykehjem, tverrfaglige team med allmennlege for eldre hjemmeboende, FACT-Sarpsborg (tverrfaglig team), kommunale tverrfaglige team

Dagsentre:

Totalt 69 plasser fordelt på flere dagsentre, Kurland dagsenter (12 plasser for hjemmeboende med demens), dagtilbud prioriteres for å forebygge/utsette behov for heldøgnsomsorg, arbeidssenter og aktivitetssenter inkludert i tilbudet

Økonomi 2025:

455 mill. kr kutt over to år (2025-2026), fortsatt økonomiske utfordringer med forventet merforbruk på rundt 36 mill. kr, totale innsparinger på 200 mill. kr i 2024 øker til 255 mill. kr i 2025, tærer på sparepenger og varsler nye kuttrunder, Program Bærekraft 2030 iverksatt 2022

Fremtidsplaner:

Haugvoll utvidelse: +60 nye plasser planlagt, handlingsprogram demens 2021-2024 fortsatt aktiv, 1137 personer med demens får spesialiserte tjenester, utredning av brukerombud våren 2025, samarbeid med Sykehuset Østfold og Fredrikstad om tverrfaglige team

Utfordringer:

118 sykehjemsplasser kan forsvinne på fire år, høyest andel barn i lavinntektsfamilier på landsbasis, høyest andel tilflytting av personer med sammensatte utfordringer, økende utgifter til yngre mennesker med store omsorgsbehov, ventelister for dagsentertjenester, konstant tilstand av økonomisk krise

Fredrikstad Kommune

Rød varsel
Sykehjem i drift:

Østsiden sykehjem (112 plasser, største og nyeste), Glemmen sykehjem (75 langtidsplasser + 16 dagplasser), Onsøyheimen (moderne omsorgssenter, åpnet 2024), Solliheimen sykehjem (aktiv virksomhet), Fredrikstad korttidssenter (korttidsopphold og rehabilitering), Holmen I (bolig- og eldresenter)

Nedlagt sykehjem:

Torsnes sykehjem (25 plasser) - stenges juli 2025, Gressvik sykehjem (nedlagt tidligere)

Spesialtjenester:

Demensavdelinger ved flere sykehjem, dagaktivitetstilbud og rehabilitering, ambulerende dagaktivitet (individuelt tilrettelagt), korttidsopphold og avlastning, feltpleie og hjemmebaserte tjenester, legevakt og akuttavdeling ved Helsehuset

Dagsentre:

3 dagsentre for eldre (80 plasser totalt), 2 dagsentre for demens (34 plasser), Inn på tunet (6 plasser for yngre med demens), Glemmen dagsenter (16 plasser integrert i sykehjem), Østsiden dagaktivitetstilbud

Økonomi 2025:

193 mill. kr kutt nødvendig, 110 mill. kr merforbruk i helse, 40,2 mill. kr reduksjon døgnplasser, dramatiske innsparingstiltak planlagt, svikt i skatteinngangen på 25 mill. kr, økt inflasjon fra 2,3% til 3,6%

Fremtidsplaner:

Plan mot 2040: Fire hovedsentra for helse og omsorg, 1300 sykehjemsplasser behov i 2040 (dobling fra dagens 700), "Leve hele livet"-strategi implementert, aldersvennlig samfunn som mål, omfattende langtidsplan for helse- og omsorgsbygg

Utfordringer:

Historisk tidsskille: Flere over 65 enn under 20 år (2025), økende kompleksitet i brukerbehov, 24.000 innbyggere over 70 år skal dele på 700 sykehjemsplasser, økonomisk krise og personellmangel, demografiske endringer krever omfattende omstilling av tjenestene

Indre Østfold Kommune

Gul varsel
Sykehjem i drift:

Løkentunet (108 plasser, 10 avdelinger), Trøgstadheimen (45 plasser, somatisk + demens), Grinitun (35 plasser, 3 bogrupper), Hobøl bo- og behandlingssenter (29 plasser, 3 avdelinger), Edwin Ruuds omsorgssenter (sykehjem + omsorgsboliger)

Spesialtjenester:

Forsterket skjermet demensenhet (Trøgstadheimen - spesialavdeling for hele kommunen), hukommelsesteam og demenskoordinator, rehabilitering og korttidsopphold, sansehager ved flere sykehjem, demensvennlig kommune-satsing

Dagsentre:

7 dagsentre totalt: Hobøl (eldre), Grinitun (eldre + demens), Kirkegata Askim (2 sentre: eldre + demens), Inn på tunet Bredeg gård (yngre demens), Edwin Ruuds (demens), Trøgstad bo- og servicesenter (demens). Transport 42 kr/dag, frokost og middag inkludert

Økonomi 2025:

45 mill. kr underskudd, over 100 mill. kr investeringer planlagt, utfordringer med rekruttering og lønnskostnader, behov for styrking av 1. linjeledelse (kan ha personalansvar for over 70 ansatte)

Fremtidsplaner:

Opp til 60 nye sykehjemsplasser i fremtiden, handlingsplan 2025 for utviklingssenter, samarbeid med Helsefellesskapet Østfold, kompetanseløft 2025-program, demensvennlig samfunn-satsing

Utfordringer:

Dobling av 80+ befolkning de neste 20 årene, hver eneste sykehjemsplass er i bruk i dag, økende mangel på helsepersonell, kostbare utfordringer med rekruttering og kompetansebeholdning, generasjonsprinsipp - bærekraftig økonomi for fremtiden

6. Klagemuligheter og Rettigheter hos Statsforvalteren

Omfattende veiledning om klagerettigheter og prosesser

Innledning til klagerettigheter

Innbyggere har rett til å klage på kommunale vedtak og tjenester innen helse- og omsorgsområdet. Denne prosessen er viktig for å sikre rettssikkerhet og mulighet til å påvirke eget tjenestetilbud. Alle klager behandles gratis og med full taushetsplikt.

Statsforvalteren i Oslo og Viken behandler klager fra Østfold-kommunene (Halden, Sarpsborg, Fredrikstad og Indre Østfold) og dekker områdene Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.

To hovedtyper klager

Rettighetsklage

Frist: 4 uker fra vedtak mottatt

Gjelder: Avslag på vedtak du mener du har rett til

Eksempler:

  • Avslag på sykehjemsplass
  • Avslag på hjemmesykepleie
  • Feil egenandelsberegning
  • Avslag på korttidsopphold
  • Avslag på dagsentertilbud
  • Avslag på hjelpemidler

Prosess: Sendes først til kommunen, deretter til Statsforvalteren hvis kommunen opprettholder vedtaket

Statistikk: 33% får medhold i rettighetsklager

Kvalitetsklage

Frist: Ingen fast frist, men bør sendes snarest

Gjelder: Misfornøyd med helsehjelp du har mottatt

Eksempler:

  • Dårlig behandling på sykehjem
  • Manglende oppfølging av helsetilstand
  • Feil medisinering
  • Utilstrekkelig pleie og omsorg
  • Brudd på taushetsplikten
  • Manglende respekt for pasientrettigheter
  • Kommunikasjonsproblemer med helsepersonell

Prosess: Sendes direkte til Statsforvalteren

Anbefaling: Ta kontakt med behandlingsstedet først

Fem behandlingsmetoder hos Statsforvalteren

Metode Når brukes Resultat Eksempel
Kort grunngivelse Ingen pliktbrudd funnet Saken avsluttes uten videre oppfølging Klage på ventetid som er innenfor normale rammer
Lokal håndtering Mindre avvik som kan rettes lokalt Behandlingsstedet kontakter deg direkte Manglende informasjon om behandling
Granskning Behov for grundig gjennomgang Tjenesten gjennomgår hendelsen og rapporterer tilbake Feil i medisinering eller behandling
Tilsynsmøte Komplekse saker med flere parter Møte med alle involverte for å avklare forhold Samarbeidsproblemer mellom tjenester
Formell tilsynssak Alvorlig svikt i tjenestene Omfattende undersøkelse med mulige sanksjoner Systematiske brudd på lover og forskrifter

Dine rettigheter som klager

Rett til informasjon

Du har rett til å få vite hvordan klagen din behandles og få skriftlig svar på alle henvendelser.

Gratis prosess

Det koster ingenting å klage, og alle opplysninger behandles med full taushetsplikt.

Pårørende kan klage

Pårørende kan klage på vegne av pasienten med fullmakt eller som verge.

Rimelig behandlingstid

Statsforvalteren skal behandle klager innen rimelig tid og holde deg informert om fremdrift.

Rett til begrunnelse

Du har rett til å få en skriftlig og forståelig begrunnelse for alle avgjørelser.

Oppfølging av vedtak

Statsforvalteren følger opp at kommunen retter seg etter vedtak og anbefalinger.

Praktiske tips for å klage

Beskriv tydelig med datoer

Gi en kronologisk beskrivelse av hendelsene med konkrete datoer, tidspunkter og navn på involverte personer. Jo mer spesifikk informasjon du gir, desto lettere blir det å behandle klagen.

Vedlegg dokumentasjon

Send med alle relevante dokumenter som kan støtte klagen din, som brev, journalutskrifter, vedtak eller annen korrespondanse med kommunen.

Vær spesifikk om rettighetsbrudd

Hvis du mener dine rettigheter er brutt, spesifiser hvilke rettigheter det gjelder og hvorfor du mener kommunen har handlet feil.

Ta kontakt med behandlingsstedet først

Før du klager til Statsforvalteren, kan det være lurt å ta opp saken direkte med kommunen eller behandlingsstedet. Mange problemer kan løses på denne måten.

Viktige dokumenter å ha klar:

  • Kopi av vedtak du klager på
  • Medisinsk dokumentasjon
  • Korrespondanse med kommunen
  • Vitneforklaringer hvis relevant
  • Bilder eller annen dokumentasjon

Hvem kan hjelpe deg?

Pasient- og brukerombud (PBO)

Pasient- og brukerombudet er en uavhengig instans som kan hjelpe deg kostnadsfritt med:

  • Informasjon om dine rettigheter som pasient eller bruker
  • Råd om hvordan du kan gå frem for å løse problemer
  • Hjelp til å formulere klager og henvendelser
  • Veiledning om hvilke instanser du kan henvende deg til
  • Støtte og oppfølging gjennom klageprosessen

Norsk Pasientskadeerstatning (NPE)

Hvis du har fått en fysisk eller psykisk skade som følge av behandlingssvikt, kan du søke erstatning fra NPE. Dette gjelder skader som:

  • Kunne vært unngått ved korrekt behandling
  • Er resultat av feil medisinering eller behandling
  • Skyldes manglende oppfølging eller overvåking
  • Er forårsaket av feil i diagnostikk eller behandlingsvalg

NPE behandler erstatningskrav uavhengig av klageprosessen hos Statsforvalteren.

Helsetilsynet

Ved særlig alvorlige hendelser kan Helsetilsynet bli involvert. De fører tilsyn med helsetjenesten på nasjonal nivå og kan iverksette sanksjoner ved grove brudd på lover og forskrifter.

Kontaktinformasjon

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus

Telefon: 22 00 35 00

E-post: postmottak@statsforvalteren.no

Åpningstider: Mandag-fredag 08:00-15:30

Nettside: statsforvalteren.no

Veiledning: Hvordan klage på helse- og omsorgstjenester

Klage på helsehjelp: Klage på helsehjelp (Altinn)

Digitalt skjema

Bruk det digitale skjemaet på Altinn for raskere behandling

Fordeler: Automatisk registrering, kvittering, sporbarhet

Pasient- og brukerombud i Østfold-kommunene

Halden
Kontakt via kommunen
Sarpsborg
Utredning pågår (2025)
Fredrikstad
Kontakt via kommunen
Indre Østfold
Kontakt via kommunen

Konklusjon

Egenandel for sykehjemsopphold i Østfold-kommunene er basert på nasjonale forskrifter som sikrer en inntektsbasert og rettferdig fordeling av kostnadene. Systemet skiller mellom korttids- og langtidsopphold, med faste døgnpriser for førstnevnte og inntektsbaserte satser (75% og 85%) for sistnevnte, etter fradrag for et fribeløp og andre relevante kostnader.

Ved å forstå både egenandelsreglene og klagereglene kan innbyggere og deres pårørende sikre at de får de tjenestene de har krav på, og at egenandelen beregnes korrekt i tråd med gjeldende regelverk.

7. Trenger du personlig veiledning?

Kontakt kommunen for individuell rådgivning og nøyaktig beregning

Kriterier for å få innvilget plass i institusjon

Retten til sykehjemsplass har du når forsvarlig helse- og omsorgshjelp ikke kan gis ved tiltak i hjemmet eller i annen form utenfor institusjon.

🏥

Etter sykehusopphold

Sykehjemsplass kan du ha krav på etter opphold på sykehus, for eksempel som et kortvarig opphold i forbindelse med nødvendig rehabilitering, eller langvarig i forbindelse med varig og alvorlig sykdom.

🏠

Når hjemmehjelp ikke strekker til

Du kan ha rett til institusjonsplass hvis hjelpen du mottar i hjemmet ikke (lenger) kan gis på forsvarlig vis. Det er helsepersonell på vegne av kommunen som tar stilling til om du har krav på plass i sykehjem.

Umiddelbar rett til plass

Dersom det anses at du må ha sykehjemsplass for å oppfylle kravet om nødvendig helsehjelp, kan du ikke stilles på venteliste for å få plass. Du har da krav på å få den straks etter at vedtaket er truffet.

Venteliste

Dersom du oppfyller kriteriene for tildeling av langtidsopphold, men det likevel anses forsvarlig at du kan bo hjemme i påvente av ledig plass, har du krav på vedtak om dette.

Vedtaket innebærer at du er kvalifisert for langtidsopphold og settes på venteliste. Kommunen skal føre venteliste over pasienter og brukere som venter på langtidsopphold, og må treffe nytt vedtak ved tildeling av konkret plass.

Personlig veiledning og beregning

Regelverket kan være komplisert. For en nøyaktig beregning tilpasset din situasjon, anbefaler vi å ta direkte kontakt med kommunen. Ved spørsmål om vederlagsberegning er betaling for opphold i helseinstitusjon fastsatt i forskrift.

Viktig informasjon om denne veiledningen

Merk: Denne veiledningen er laget med hjelp av AI og informasjon fra åpne kilder. Det kan forekomme feil eller endringer. For oppdatert informasjon, kontakt riktig instans.

Finner du feil, ta kontakt med oss på post@haldendemensforening.no slik at det kan korrigeres.

Oppdatering av tall: Sammenligning av sykehjemskapasitet 2025 er basert på offentlig tilgjengelige tall som kan være utdaterte. Det er bestilt nye tall fra kommunene og de vil bli oppdatert så snart de blir sendt på epost til Halden demensforening.