Fra 2025 har Halden flere eldre enn yngre innbyggere, og Norge kan mangle 28 000 sykepleiere innen 2035. Det er bakteppet for kommunens handlingsplan for helseteknologi, som stikker ut kursen for 2026–2030: trygghetsalarmer, elektroniske medisindispensere, GPS-sporing for personer som kan gå seg bort – og en foreslått «Mulighetsavdeling» der ny teknologi skal prøves ut i samarbeid med Høgskolen i Østfold. Her er hva planen faktisk sier, og hva den betyr for demensberørte og pårørende.
2025
fra i fjor har Halden flere eldre enn yngre innbyggere (SSB)
28 000
sykepleiere kan mangle i Norge innen 2035 – pluss 18 000 helsefagarbeidere
2026–2030
planperioden for «Fremtidens Halden: Innovasjon og teknologi 2030»
Ambisiøs plan – men Mulighetsavdelingen er foreløpig et forslag
Handlingsplanen beskriver et bredt teknologiløft: sensorer, digital hjemmeoppfølging, smarte medisindispensere og lokaliseringsteknologi. Den mest omtalte nyskapningen – «Mulighetsavdelingen», en avdeling fullrigget med avansert teknologi for å utvikle nye arbeidsmetoder – er i planen formulert som en foreslått pilot, ikke et vedtatt tiltak. Om og når den realiseres, er derfor et åpent spørsmål verdt å følge.
Dette inneholder planen
Handlingsplanen for helseteknologi i helse og mestring bygger på kommunedelplanen for helse, omsorg og mestring 2022–2030, og løfter fram teknologi som svar på et utfordringsbilde planen selv beskriver nøkternt: aldrende befolkning, personellmangel, flere med sammensatte sykdommer og en tjenestemodell som ikke er bærekraftig på sikt. Blant tiltakene:
- Trygghetsalarmer og sensorer – inkludert fallsensorer og digital hjemmeoppfølging
- Elektroniske medisindispensere – riktig medisin til rett tid, med påminnelser; i Halden har ordningen allerede 65 brukere
- Lokaliseringsteknologi – GPS-sporing for å finne personer som er desorienterte eller har gått seg bort, og geofencing som varsler hvis brukeren forlater et definert område
- Kunstig intelligens – prediktive modeller som kan varsle forverring tidlig
- Pårørendeapp – planen sier kommunen skal vurdere en app for bedre kommunikasjon og involvering av pårørende
- Standardisering – lik teknologi på tvers av tjenestene, og samarbeidsavtaler med leverandører
«Mulighetsavdelingen» – pilot med Høgskolen i Østfold
Som eksempel på en pilot innenfor prosjektet «Fremtidens Halden: Innovasjon og teknologi 2030» foreslår planen en egen «Mulighetsavdeling»: en eksisterende avdeling bygges om og fullrigges med avansert teknologi, der ansatte, studenter og teknologileverandører sammen tester og lærer nye arbeidsmåter. Samarbeidet med Høgskolen i Østfold er en styrke – det kobler utprøvingen til fagmiljø og forskning.
Dette har Halden i drift i dag – og hvem som styrer det
Planene over handler om det som kommer. Men mye er alt i drift – kommunens samleside for digitale tjenester viser sju tilbud:
| Tilbud | Status | Pris for bruker |
|---|---|---|
| Digital trygghetsalarm | I drift – 476 brukere (2022, nyeste offentlige tall) | 556–664 kr/mnd etter inntekt (2026-satser) |
| Elektronisk medisindispenser | I drift – Evondos E300 og Dignio Karie; krever vedtak om multidose | Gratis |
| GPS-basert trygghetsalarm | I drift for bl.a. personer med demens (Safemate); antall ikke offentliggjort | Ikke oppgitt |
| Digitalt tilsyn (sensor/kamera) | I drift på sykehjemmene, særlig om natten; samtykkebasert | – |
| Elektronisk dørlås | I drift hos brukere med alarm eller hjemmetjeneste over tre måneder | Gratis |
| Digital hjemmesykepleie (skjermbesøk) | I drift med fast sykepleierteam – Norges andre kommune etter Tønsberg | Gratis |
| Komp-skjerm (No Isolation) | Utlånsordning, begrenset antall | Utlån |
Men driften har sine egne tall. I desember 2025 dokumenterte Halden Arbeiderblad at kommunen hadde anskaffet over 100 medisindispensere – og at 39 sto ubrukte, til rundt 60 000 kroner i måneden i leie, omtrent 1 500 kroner per enhet. Kommunen har siden tatt beholdningen ned. I sin egen gjennomgang av effektiv bruk av medisindispensere opplyser Halden at lageret ble nedjustert i januar 2025 for å tilpasses behovet. En viss beholdning må samtidig stå klar: en dispenser kan ikke skaffes på dagen, og leveringstiden avgjør hvor mange kommunen må ha liggende for at den som får vedtak, faktisk får utstyret uten å vente. Spørsmålet er derfor ikke om det skal finnes et lager, men hvor stort det bør være. Kommunens egne bruker- og gevinsttall for ordningen har vi gjennomgått i saken om hva medisindispenserne sparer Halden.
Hva de ubrukte enhetene har kostet totalt, er ikke offentliggjort – det avhenger både av når leien startet og av hvor raskt beholdningen ble tatt ned. Det tallet finnes ikke åpent. Innkjøpsrammene er derimot kjent: i budsjettet for 2025, vedtatt i desember 2024, sto investeringsposten «Velferdsteknologi – digitalisering i helse» med 8,8 millioner kroner for 2025 – og 8,8, 8,8 og 5 millioner for årene etter. Kommunen bevilget altså midler til nytt utstyr samme år som deler av det leide utstyret sto ubrukt. Poenget er ikke at et lager i seg selv er sløsing – uten reserve ville folk måttet vente – men at balansen mellom beholdning og faktisk bruk må følges tett.
Hvem styrer det? Forvaltningsenheten i Helse og mestring tildeler tjenestene i enkeltvedtak etter felles søknadsskjema. Prosjektene drives av kommunens «Team for innovasjon og digitalisering» – som i budsjettet for 2024 selv fikk et effektiviseringskutt på fem prosent, 600 000 kroner. Fra 2026 har den nye hjemmesykepleie-organiseringen et eget kompetanseteam for digital helsehjelp. Og alarmene besvares ikke i Halden: siden 2023 er det Helsevakten i Fredrikstad – et interkommunalt responssenter for 16 kommuner med rundt 7 000 teknologibrukere – som svarer når alarmen går. Til sammenligning utførte hjemmetjenestene fortsatt om lag 766 500 fysiske hjemmebesøk i 2025 – teknologien er et supplement, ikke en erstatning.
Vedtakene og kostnadene
Planen er ikke bare ord – det følger vedtatte penger med. I budsjettet for 2026, vedtatt i juni 2025, står investeringsposten «Velferdsteknologi – digitalisering i helse» med 8,8 millioner kroner. I kommunedirektørens økonomiplanforslag fra april 2026 videreføres den med 8,8 millioner hvert år til og med 2030, og i tillegg ligger 4,5 millioner til nytt pasientvarslingssystem i 2027. Pasientvarslingsanlegg på Vaterland og Søsterveien lå alt i budsjettvedtaket i desember 2023. Økonomiplanen beskriver også samarbeid med IFE, Høgskolen i Østfold og Smart Innovation Norway om digitalisering og kunstig intelligens – et samarbeid kommunen vil styrke. På gevinstsiden er det mest konkrete tallet medisindispenserne: kommunen oppgir over 2 millioner kroner spart i året, mot et mål på 2,7.
Halden har prøvd før: piloten «Virtuell korttidsavdeling»
Erfaringen fra forrige forsøk er dokumentert. Piloten «Virtuell korttidsavdeling» startet i hjemmesykepleien alt i 2016, på en plattform fra Halden-bedriften eSmart Systems, som del av kommunens Smart City-satsing. Innovasjonsdelen varte til sommeren 2017; så ble prosjektet flyttet over i drift, med streng kontroll på hvilke pasientgrupper som fikk bruke det. Høgskolen i Østfold fulgte prosjektet med forskning i 2017 og 2018, og forskningsrapporten fant at innføringen var krevende: manglende opplæring og tekniske feil gjorde at løsningene ikke ble brukt optimalt, ansatte og brukere forventet at teknologien skulle virke feilfritt, og tekniske problemer skapte mistillit til systemet hos begge grupper. Da rapporten ble skrevet, var systemet fortsatt i «prøvedrift» – full drift ville kreve «en nøyere gjennomgang av systemet med påfølgende utbedringer».
Hva kostet det? Innovasjonsprosjektet hadde en ramme på 2,5 millioner kroner, hvorav én million fra Regionalt partnerskapsfond – resten var i hovedsak kommunens egen ressursbruk. Hva driften har kostet siden, er aldri offentliggjort; i budsjettet for 2017 sto prosjektet tvert imot oppført som virkemiddel for en innsparing på 600 000 kroner, og i februar 2018 vant konseptet prisen for Norges beste smartby-løsning. Forskningsrapporten selv nevner verken kostnad, budsjett eller finansiering.
Og så var det teknologien alt sto på: kommunens egen prosjektbeskrivelse forklarte at utstyret – digital trygghetsalarm med GPS og et nettbrett – «virker på mobilteknologi så du trenger ikke ha internett i boligen din». Rapportens risikovurdering sa det samme: GSM-nettet var «basis for kommunikasjon til/fra både trygghetsalarmer og vakthavendes mobile enhet» – falt det ut, var all kommunikasjon borte. Siden har mobilnettene blitt lagt ned ett for ett: Telenor stengte 3G i januar 2021, Telia stengte 2G i desember 2025, og Telenor stenger 2G 31. desember 2027 – og Nkom nevner trygghetsalarmer spesielt blant utstyret som må sjekkes. Ti år etter piloten er det de samme løsningene som nå skal rulles bredt ut – med nyere utstyr, og forhåpentligvis med lengre levetid enn GSM-generasjonen fikk.
Hva hendte så med systemet? Det finnes ingen offentlig sluttrapport. Full drift er aldri dokumentert – rapportens krav om gjennomgang og utbedringer står ubesvart – og i økonomiplanen for 2026–2029 føres «virtuell helseavdeling» opp som tiltak igjen, ti år etter piloten. Utstyret fra 2016 rakk knapt å bli hverdag før mobilnettene det bygde på begynte å stenge. Levetiden på teknologien ble kortere enn veien fra pilot til drift – det er den regningen ingen har lagt fram.
Det er motvekten planene for 2026–2030 må veies mot: teknologien har kommet før, men opplæringen og oppfølgingen har haltet – og gevinstene måles sjelden åpent. Da kommunedirektøren la fram budsjettet høsten 2024, sa han selv til Halden Arbeiderblad at det ville kreve å «investere i ny teknologi og opplæring av ansatte». Mulighetsavdelingen er sjansen til å gjøre det annerledes denne gangen – rapporten fra forrige forsøk ligger der som pensum.
Hva betyr dette for Halden?
For demensberørte er flere av tiltakene direkte relevante: GPS og geofencing kan gi de rundt 500 hjemmeboende med demens større bevegelsesfrihet med mindre risiko, medisindispensere avlaster både hjemmetjeneste og familie, og en pårørendeapp kan gi pårørende bedre innsyn og tryggere hverdag. Teknologien er også en forutsetning for at Bo trygt hjemme-tankegangen og kommunens egen økonomiplan skal gå opp – begge forutsetter at flere kan bo hjemme lenger med støtte fra nettopp slike løsninger.
Ferske tall viser samtidig hvor langt Halden har igjen på ett av områdene: Helsedirektoratets kvalitetsindikator for 2025 viser at bare 1,7 prosent av hjemmeboende med demensdiagnose i Halden hadde lokaliseringsteknologi fra kommunen – mot 3,0 prosent i Østfold, 4,6 prosent i landet og 6,8 prosent i Oslo. Fram til 2022 lå Halden på tilnærmet null – opptrappingen er med andre ord så vidt i gang.
Samtidig er foreningens holdning nøktern, og den er nedfelt i resolusjonen om likeverdig tilgang: teknologi må fungere av seg selv rundt brukeren, ikke forutsette aktiv digital innsats fra den som er syk. En person med demens kan ikke lære seg en ny app. Teknologi for noen må dessuten frigjøre tid til menneskelig kontakt for dem som trenger det mest – ikke erstatte den. Og pilotene må følges av åpne resultater, slik at innbyggerne kan se hva som virker.
Spørsmål vi mener fortjener svar
- Innovasjonsrammen for Virtuell korttidsavdeling var 2,5 millioner i 2016 – men hva har prosjektet kostet totalt siden, med drift og avvikling, og hvor er tallene rapportert?
- Er systemet i drift i dag? Rapporten beskrev «prøvedrift» og krevde gjennomgang før full drift – kom den gjennomgangen?
- VKA-utstyret bygde på GSM. 3G er stengt, Telia-2G er stengt, og Telenor-2G stenges 31. desember 2027: er utstyret skiftet ut, og hva kostet utskiftingen?
- I desember 2025 sto 39 av over 100 innkjøpte medisindispensere ubrukte, til 60 000 kroner i måneden i leie. Kommunen tok beholdningen ned fra januar 2025 – hvor mange står ubrukt i dag, og hva kostet de ubrukte enhetene til sammen?
- Vil kommunen publisere gevinstrealiseringen for velferdsteknologien – ikke bare målene?
Metode og usikkerhet
Saken bygger på kommunens handlingsplan for helseteknologi (7 sider, lest i sin helhet) og økonomiplanen 2026–2029. Personellanslagene (18 000 helsefagarbeidere, 28 000 sykepleiere innen 2035) er SSB-tall slik planen gjengir dem. Mulighetsavdelingen og pårørendeappen er henholdsvis foreslått pilot og vurderingspunkt – ikke vedtatte, finansierte tiltak. Det er ikke funnet en offentlig nyhetssak som bekrefter at en konkret pilot er startet; kommunens plandokument er per i dag den eneste åpne kilden.
Flere saker fra oss om temaet
- 600 000 klarer ikke det digitale Norge – uten BankID stopper det meste
- Halden kommune sparer over 2 millioner kroner i året – på 28 brukere
- Så mange har demens i Halden – og tallet vokser
- De usynlige hjelperne: pårørende bærer store deler av eldreomsorgen i Halden
- Bo trygt hjemme-reformen i 2026
- Likeverdig tilgang
- 30 millioner til KI og virtuell helseavdeling: teknologien skal bære omstillingen
Datakilder og mer informasjon
Kildeår: 🟢 2026 · 🟡 2025 · 🟠 2024 · 🔴 eldre
- 🟢 Helsedirektoratet – kvalitetsindikator: lokaliseringsteknologi til hjemmeboende med demens (2025-tall, avlest juli 2026)
- 🟢 Halden kommune – hverdagsrehabilitering (organisering oppdatert mars 2026)
- 🟢 samleside for digitale tjenester
- 🟢 Halden Arbeiderblad
- 🟢 effektiv bruk av medisindispensere
- 🟢 Forvaltningsenheten i Helse og mestring
- 🟢 Helsevakten i Fredrikstad
- 🟢 kommunedirektørens økonomiplanforslag fra april 2026
- 🟢 Innovasjonsprosjektet hadde en ramme på 2,5 millioner kroner
- 🟢 prisen for Norges beste smartby-løsning
- 🟢 mobilnettene blitt lagt ned ett for ett
- 🟢 Halden Arbeiderblad
- 🟢 Halden kommune – Fremtidsplan for helse- og omsorgstjenester
- 🟢 Halden kommune – Økonomiplan 2026–2029 (PDF)
- 🟢 Helsedirektoratet – Velferdsteknologi
- 🟡 Halden kommune – Handlingsplan Helseteknologi (dekker 2026–2030)
- 🟡 budsjettet for 2025
- 🔴 Gjellebæk, Samuelsen og Winther – Forskningsrapport: Prosjekt Virtuell korttidsavdeling i Halden kommune (Høgskolen i Østfold, åpen fulltekst) (2019)
- 🔴 budsjettvedtaket i desember 2023
Sak #912