Dagen ble sparket i gang av Martin Ekran, Direktør helse og mestring i Halden kommune, som ønsket alle velkommen til en dag dedikert til inspirasjon og nye muligheter. "Vi skal bruke teknologi som et verktøy for økt mestring, bedre tjenester og mer verdigaktige løsninger for innbyggerne," understreket Ekran i sin åpningstale. Han la vekt på at Halden kommune baserer sitt arbeid på tillit, respekt, redelighet og åpenhet.
Han fremhevet også det økende "forventingskapet" – skillet mellom hva innbyggerne forventer og hva kommunen faktisk klarer å levere i fremtiden.
Bakgrunn: Store utfordringer krever nye løsninger
Halden kommune står overfor betydelige demografiske endringer. I løpet av de neste fire årene forventes en økning på over 30 prosent av innbyggere over 80 år, samtidig som kommunen opplever vanskeligheter med å rekruttere og beholde helsepersonell. Martin Ekran, Direktør helse og mestring i Halden kommune, understreket i sin åpningstale at endringene ikke bare er ønsket, men nødvendige.
"Det grepet vi tar nå med omstilling, teknologi, nye arbeidsformer, det handler om at vi skal klare å møte dette, og sørge for at vi fortsatt kan levere gode tjenester med trygghet og med kvalitet," sa Ekran til de mange fremmøtte.
Bildet viser Martin Ekran som åpner arrangementet med sitt velkommen til Byparken. Det store oppmøtet på 150-160 deltakere understreker hvor viktig dette temaet er for kommunesektoren.
E-låser (ELOS): Digitale nøkler revolusjonerer hjemmetjenesten i Halden sin implementering av Swedlock
Linda Kokkim Matheson fra Halden kommune presenterte implementeringen av elektroniske låser (ELOS) fra leverandøren Swedlock. Prosjektet, som har vært etterlengtet i mange år, ble realisert med 360 installerte låser til påske 2025.
Linda Kokkim Matheson viser under sin presentasjon hvordan ELOS-prosjektet krevde omfattende dialog og samtaler - totalt 431 brukersamtaler for å informere og innhente samtykke.
Matheson rapporterte følgende resultater:
Linda, som ble beskrevet som en "ildsjel" av en medtaler, delte erfaringer fra den omfattende implementeringen av ELOS. Prosjektet har vært etterlengtet i mange år, og ryktet om hvor mye det ville forandre arbeidsmåten hadde nådd dem fra andre kommuner som Sarpsborg og Fredrikstad.
Våren 2024 så det ut til å starte, men planene ble lagt bort.
Med ny ledelse høsten 2024 fikk ELOS fokus og midler til oppstart, med et klart mål om spart tid. Implementeringen startet vinteren 2025 med trygghetsalarmbrukere, da dette ga umiddelbare gevinster med raskere hjelp. Prosessen var tidkrevende; de måtte få oversikt og samtykke fra brukere (over 431 samtaler). En dedikert kollega som "ramla ned i trappa og brakk bena" fortsatte å ringe brukere hjemmefra, noe som var avgjørende for fremdriften. Samarbeid med Posten og KIV var også viktig for å håndtere papirarbeidet. Montering av 360 låser var ferdig til påske. Linda fremhevet viktigheten av at montørene hadde med helsepersonell under monteringen, da dette skapte tillit hos brukerne.
ELOS har gitt økt fleksibilitet i arbeidsplanleggingen, spesielt verdifullt på kveld og natt. Et eksempel fra Bakkebygda illustrerte hvordan 50 minutter i kjøretid kunne spares på én enkelt trygghetsalarm. Linda understreket at selv om "ildsjeler" er avgjørende, må organisasjonen rigges slik at dette blir et felles ansvar. Hun opplevde ingen negativitet fra borettslag eller innbyggere, tvert imot var de enige om at dette fortjener hjemmetjenesten.
Halden er ikke alene om denne satsingen. Oslo kommune har gått enda lenger og erstatter hele 8000 nøkler med én digital nøkkel i sitt renovasjonssystem. "Når 8000 nøkler kan erstattes med en universalnøkkel, gjør vi henting av avfall enklere og mer effektivt. Dette er et løft som kommer både ansatte og beboere til gode," uttalte byråd Sirin Stav da prosjektet ble lansert i 2023. Renovatørene i Oslo vrir om nøkkelen 8000 ganger i uken, og den nye løsningen forventes å spare kommunen for 4,2 millioner kroner årlig. Swedlock er en etablert leverandør av digitale låsesystemer som brukes av profesjonelle aktører i over 100 kommuner i samfunnsviktige virksomheter.
Swedlock: Teknologi og erfaring
Swedlock-representanten informerte om at de er leverandør av digitale låsesystemer som brukes av profesjonelle aktører i over 100 kommuner i samfunnsviktige virksomheter.
Teknologien er utviklet for:
Presenterte tekniske egenskaper:
Swedlock presenterte konseptet "Nøkkelen til Byen" som muliggjør samarbeid mellom kommunale virksomheter, hvor flere aktører kan dele samme låsesystem for økt effektivitet.
Lenker for mer informasjon:
.jpg?etag=%2222f534-6832f66b%22&sourceContentType=image%2Fjpeg&ignoreAspectRatio&resize=1136%2B639&extract=21%2B7%2B981%2B632&quality=85)
Medisineringsstøtte: Dignio - Lars Schøyen og Mads Jonassen
Lars Schøyen (bildet) og Mads Jonassen fra Dignio presenterte sine medisindispensere som en løsning for tryggere og mer effektiv medikamenthåndtering. De informerte om at Dignio, et Østfold-selskap etablert i 2010, har levert medisineringsstøtte til over 200 kommuner i Norge og har delt ut over 20 millioner doser medisiner.
Presentert produktspekter:
Schøyen og Jonassen rapporterte følgende gevinster:
Evondos: Automatisert presisjon fra Finland
Evondos presenterte automatiserte medisindispenseringssystemer med dokumentert 99% etterlevelse av medikamentbehandling. Selskapet informerte om at de har hovedkontor i Finland og har delt ut over 30 millioner medisindoser til tjenestemottakere i Norden.
Presenterte tekniske spesifikasjoner:
Evondos-representanten delte følgende resultater:
Lenker for mer informasjon:
Sensio roommate: AI-drevet trygghetsteknologi
Sensio presenterte seg som ledende leverandør av velferdsteknologi i Norden, med over 20.000 installerte RoomMate-sensorer.
RoomMate ble presentert som en multisensor som bruker kunstig intelligens til å forebygge og oppdage fall.
Bildet viser:
Sissel Ulstad er bioingeniør med master i Ledelse av teknologi fra NTNU. Hun har erfaring som pleieassistent ved sykehjem. Startet i Sensio som prosjektleder og har hatt ansvar for implementering av Sensio Plattform for velferdsteknologi til flere store kommuner og Kjetil Moberg rådgiver for digitalisering og innføring av velferdsteknoligi i Sensio. Kjetil har IT-bakgrunn og lang erfaring med prosjektledelse i nasjonale og internasjonale IT-prosjekter. Han har åtte års erfaring med innføring av velferdsteknologi i Helseetaten i Oslo kommune, før han startet i Sensio. Både Sensio-produkter som ble demonstrert på arrangementet, og en live demonstrasjon av hvordan RoomMate-teknologien fungerer i praksis - her ser vi en faktisk fallsituasjon som er oppdaget av sensoren og transmittert til overvåkingssystemet.
Presenterte spesifikasjoner for roommate 2.0:
Sensio rapporterte følgende resultater:
Sensio-representanten forklarte deres "Digitalt Først"-metodikk som et opplegg for gevinstrealisering som fokuserer på endringsarbeid, ikke bare teknologi. Programmet inkluderer kontinuerlig oppfølging og måling av effekt over tid.
Lenker for mer informasjon:
Menneskelige faktorer - Magnhild Kaarstad og Maren Eitrheim (IFE)
Magnhild Kaarstad og Maren Eitrheim fra IFE (Institutt for Energiteknikk) understreket viktigheten av menneskelige faktorer i teknologiimplementering. Deres presentasjon om "Mennesker i komplekse arbeidsmiljø" viste hvordan ny teknologi påvirker hele organisasjonen.
IFE-presentasjonen fokuserte på de menneskelige utfordringene ved teknologiimplementering og viktigheten av å forstå samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon.
Kaarstad og Eitrheim presenterte følgende hovedbudskap:
Forskningsprosjekt:
De presenterte en fireårig studie med robotteknologi i rehabilitering som viste at teknologi kan:
Lillestrøm kommune:
Fremtidsforsøket 2034 - Fredrik Gulowsen (Nyby) og Silje Sande
Fredrik Gulowsen fra Nyby og Silje Sande fra Lillestrøm kommune presenterte en visjonær tilnærming til fremtidens velferdsutfordringer, men presentasjonsbildene viser at også andre innovative løsninger ble diskutert under arrangementet.
Gulowsen forklarte utfordringen:"Innen 2034-2035 vil oppgavene dobles mens antall ansatte forblir det samme. Inkrementell forbedring er ikke nok - det kreves radikal omtenkning."
Tre presenterte hovedsatsinger:
Gulowsen rapporterte om pilotresultat:
Et simulert eksperiment på en institusjon med ressurser fra:
Lillestrøm har gjennomført "fremtidsforsøk" for å teste oppgavedeling i praksis.
Et simulert eksperiment i en uke i 2035 på en institusjon, med ressurser fra kriminalomsorgen, arbeidsinkluderingsbedrifter, unge i jobb, pensjonister og frivillige, viste at kapasiteten økte med
"Resultatet var 25% kapasitetsøkning på bare én uke," informerte Gulowsen.
Allianse for Erfaringsdeling:Sande forklarte at Lillestrøm har dannet allianse med Nordre Follo, Drammen og potensielt Halden, støttet av Helsedirektoratet, for å dele erfaringer og skape "lysløyper" for raskere implementering.
Vi fikk svært positive tilbakemeldinger fra ansatte, beboere og samfunnsressursene.
Det var bred enighet om at dette er noe vi må jobbe videre med". Nyby har arbeidet i ti år med systemendring, og har lært at selv om teknologi er viktig, kreves nye arbeidsbeskrivelser, tjenestedesign, roller og ansvar. De har etablert en "sandwich-modell" for systemendring, som inkluderer forankring, felles problemforståelse og målbilder, samt insentiver for å sikre at endringer skjer i skala.
Lillestrøm kommune har et strategihus for å skape felles målbilder, med "innbyggerløftet for 2035" som et positivt syn på fremtiden. Deres strategi involverer å "retenke" alle oppgaver og gjøre det mulig for "alt og alle" å bidra – der "alt" er teknologi og "alle" er samfunnsressurser.
Nyby har dannet en allianse med Lillestrøm, Nordre Follo, Drammen og kanskje Halden, for å dele erfaringer og skape "lysløyper" for implementering, da 80-90 prosent av arbeidet er likt fra kommune til kommune. Helsedirektoratet har til og med gitt midler til denne alliansen. De avsluttet med å understreke at innovasjon og digitalisering ikke er et mål i seg selv, men et verktøy for å skape best mulig hverdag for pasienter, innbyggere og ansatte.
Lenker for mer informasjon:
Praktiske erfaringer og suksessfaktorer
Basert på erfaringer fra alle presentatørene, identifiseres følgende som avgjørende:
Lederstøtte og forankring
Superbrukere som endringsagenter
Organisatorisk endring
Kontinuerlig oppfølging
Gillie: Prediktiv analyse - Øyvind Rusten (Atea)
Øyvind Rusten fra Atea presenterte https://gillie.ai/home-care/
, en KI-plattform fra Finland. Rusten informerte om at plattformen allerede brukes av over 100.000 brukere og har vært i drift i 5-6 år.
Plattformen er nå tatt i bruk i Danmark, England og Norge.
Rusten understreket at den demografiske utviklingen med en aldrende befolkning ikke er et isolert norsk fenomen, men et vestlig og globalt anliggende som driver internasjonal innovasjon.
Utfordringen i dag er at mange teknologier kommer med egne apper, og det er vanskelig å analysere de enorme mengdene data som genereres, inkludert opptil 1,5 millioner nye journalnotater årlig i Halden kommune. Rusten fremhevet at KI er løsningen for å håndtere disse datamengdene, ta over "kjedelige oppgaver" og prioritere viktig informasjon for å forebygge, fremfor kun å reagere.
Gillie.ai integreres med ulike datakilder, inkludert journaler (som forstår notater, diagnoser og medisinlister) og data fra helse- og velferdsteknologi som alarmer, GPS, vitale målinger, aktivitetsklokker og sengematter. Rusten beskrev de over 500 forhåndstrente KI-modellene som "assistenter" eller en "digital kollega" som jobber døgnet rundt for å gi hint når noe er spesielt å følge med på. Systemet lærer seg hva som er normalt for en bruker i løpet av 2-3 uker og varsler deretter om viktige endringer via et dashboard.
Rusten delte et konkret eksempel fra Nordre Follo kommune, som nylig startet pilot på Gillie.ai Allerede første dagen kom et varsel som krevde umiddelbar handling innen 24 timer. Varselet var basert på en sammenstilling av tre elementer: endring i medikament, skriftlig dokumenterte bivirkninger og en vital måling. "Dette varselet krevde handling innen 24 timer og ville trolig ikke blitt fanget opp manuelt i tide," forklarte Rusten.
Dette var et eksempel på proaktiv jobb i forkant av at ting skjer, og noe som sannsynligvis ikke ville blitt fanget opp ellers, eller i hvert fall ikke like raskt. "Det her inngår jo da i fremtidsforsøket som ble presentert av Fredrik og Silje akkurat før lunsj, i forhold til å bruke den som en oppgavegenerator," la Rusten til. Han understreket verdien av å bruke utprøvde teknologier og lære av hverandre. Nordre Follo kommune har som mål å bli blant landets beste kommuner på bruk av kunstig intelligens.
Rusten presenterte følgende tekniske funksjoner:
Rusten delte et konkret eksempel fra Nordre Follo:Første dag med Gillie.ai genererte et kritisk varsel basert på sammenstilling av:
Harald Lund fra Halden Fengsel
Delte innsikt fra sitt arbeid med "brobygging bak murene: Foto: Trond Isaksen ©Statsbygg
Slik sikrer vi samarbeid og taushetsplikt med Modulbasert Tilnærming". Lund understreket den grunnleggende betydningen av informasjonsdeling for å skape trygghet og muliggjøre bruk av flere ressurser.
Dette er spesielt viktig i fengselsbygg, hvor strenge kvalitetskrav og taushetsplikt må balanseres. Han poengterte at "helsebygg" ikke kun er en konferanse i nødvendighet, men omfatter en rekke kommunale tjenester, politi, spesialstyrketjenester og skoletjenester.
Lund diskuterte viktigheten av å vurdere innsats og håndtere arbeidsoppgaver, særlig når alarmer går. Han berørte også temaet "roller og ansvar" – hvem som skal utføre hvilke oppgaver, og hvordan man kan optimalisere dette. Selv om temaet kan virke "tyngre", fremstod det som "superinteressant".
Fra fengselets perspektiv arbeider de med å utvikle løsninger som sikrer effektiv informasjonsflyt og ivaretar taushetsplikten, for å "underbygge dokumentasjonen".
Moss kommune: Erfaringer - Thea Davidsen
Thea Davidsen fra Moss kommune delte erfaringer fra deres digitaliseringsreise.
Hun informerte om at Moss har samme rammeavtale som Halden og har implementert:
.jpg?etag=%22d23bb2-68324118%22&sourceContentType=image%2Fjpeg&ignoreAspectRatio&resize=1052%2B592&extract=19%2B0%2B1006%2B531&quality=85)
Kritiske suksessfaktorer for implementering
Basert på erfaringer fra alle presentatørene, inkludert Thea Davidsen fra Moss kommune, identifiseres følgende som avgjørende for vellykket teknologiimplementering:
Lederstøtte og forankring: Ledere må være lojale til beslutninger og gå foran som eksempler. Tydelig kommunikasjon om hvorfor endringen er nødvendig er essensielt. Moss kommune har siden 2021 implementert pasientsignalanlegg på 11 institusjoner og over 1000 nye trygghetsalarmer i hjemmene, samt RoomMate-sensorer for falldeteksjon og ELOS e-låser. De har lært at "ting tar lengre tid enn planlagt" og "motstand er helt normalt".
Superbrukere som endringsagenter: Engasjerte ambassadører med pedagogiske evner er "alfa og omega" for vellykket implementering. De må tørre å ta den plassen som trengs.
Obligatorisk endring: Fra "ildsjel-avhengighet" til systemisk implementering. Nye rutiner krever at man slutter å bruke gamle løsninger for å oppnå ønsket gevinst. "Alle må med" – ingen suksess uten full organisatorisk aksept.
Kontinuerlig oppfølging: Teknologi utgjør kun 10% – de resterende 90% handler om organisering. Kontinuerlig opplæring og utstyrskontroll er viktig for å unngå at dyrt utstyr ligger på lager. Måling av effekt over tid er også sentralt.
Pasientsignalanlegg på 11 institusjoner
Over 1000 nye trygghetsalarmer i hjemmene
RoomMate-sensorer for falldeteksjon på institusjoner
ELOS e-låser
Davidsen formidlet følgende lærdommer:
Oiva Health: Digitale hjemmebesøk
- Marianne Andreassen (Atea) og Cato Andresen (Oiva Health)
Marianne Andreassen fra Atea og Cato Andresen fra Oiva Health presenterte digitale hjemmebesøk. De informerte om at konseptet er velutprøvd i Finland (14 år) og Danmark, men nytt i Norge.
Deres presentasjon fokuserte på hvordan teknologien kan transformere hjemmetjenesten.
"Always connected, always caring" var hovedbudskapet fra oiva health-presentasjonen, som viste hvordan digitale hjemmebesøk kan utføre mange av de samme funksjonene som fysiske besøk.
Andreassen og Andresen demonstrerte følgende eksempler:
Presenterte gevinster:
Tønsberg kommune - Norsk pionér: Som første norske kommune har Tønsberg implementert digitale hjemmebesøk med Oiva Health.
En 92 år gammel bruker i kommunen uttalte: "Hvorfor hadde vi ikke dette tilbudet før?"
Presentert som egnet for:
Ikke egnet for:
Langtkommen demens
Lenker for mer informasjon:
Halden kommunes KI-satsing - Øyvind Grandahl
Øyvind Grandahl fra Halden kommune presenterte kommunens arbeid med kunstig intelligens og fremtidsrettede digitale tjenester, og viste hvordan Halden kommune allerede er i gang med konkrete KI-implementeringer
.jpg?etag=%22b4f158-68324273%22&sourceContentType=image%2Fjpeg&ignoreAspectRatio&resize=1018%2B573&quality=85)
Grandahl har omfattende ledererfaring og utviklingskompetansefra Halden kommune.
Han har hatt sentrale roller som prosjektleder, spesialrådgiver, enhetsleder og programleder.
I dag leder han ansvarsområder som Digitalisering, IT, kommunikasjon, politisk sekretariat og Dokument- og servicesenter, og er en del av kommunedirektørens ledergruppe.
Han er i ferd med å fullføre en Executive Master of Management fra Handelshøyskolen BI, med fordypning i innovasjon, digitalisering og forretningsmodeller.
Grandahl er tidligere autorisert sykepleier med bred erfaring fra helsetjenesten, supplert med videreutdanning innen ledelse, informatikk, endringsledelse, innovasjon og prosessdesign.
Grandahl presenterte "Hvordan vi bruker KI i dag" og viste kommunens strategi for digital tjenesteutvikling 2025-2030, med fokus på tre hovedområder:
"Hjemme hos...", i tjenesteyting og i administrative prosesser.
KIs Utvikling og Strategiske Spørsmål
Grandahl belyste den dynamiske utviklingen innen generativ kunstig intelligens, og refererte til en oversikt fra en professor i Bergen som illustrerte hvordan KI skifter fra å være et verktøy for idégenerering til å fungere som en personlig assistent eller rådgiver.
Han trakk frem "buddhistisk optimist" Peter Leiden, som ser KI som det største veiskillet i menneskehetens historie.
Grandahl understreket at de stupende kostnadene for KI-løsninger nå bygger en "enkelte balans" på en helt ny måte i samfunnet.
For å veilede den kommunale bevisstheten rundt KI, avsluttet Grandahl med å fremheve fem sentrale "dryppspørsmål" fra professor Vegard Koppersen (BEI):
Konkrete KI-løsninger i Halden kommune
Halden kommune har allerede innført en trygg KI-løsning (en chatbot-GPT-modell)som er tilgjengelig for alle ansatte.
Grandahl detaljerte også andre implementerte KI-løsninger:
Disse implementeringene er sentrale for kommunens kompetansebyggingog videre utvikling på KI-området.
Mer informasjon:
Fremtidsvisjon: KI i saksbehandling
Grandahl presenterte også kommunens fremtidsvisjon for KI i saksbehandlingen, en komplett arbeidsflyt der KI kan assistere fra digital søknad til ferdig vedtak:
Han understreket imidlertid at selv om forventningene til KI er store, er det avgjørende at implementeringen skjer stegvis og kontrollertfor å sikre bærekraftig utvikling og god forankring.
Strategi 2025-2030: "Best for Halden"
Grandahl forklarte at Haldens visjon om å være "Norges mest idefulle kommune"ikke handler om å være "best i Norge" for enhver pris, men heller om å være "best for Halden". Dette betyr å skape faktisk verdi for innbyggernegjennom målrettet innovasjon og digitalisering.
Mer informasjon:
Det historiske perspektivet - Siv Lilleheier (Atea)
Siv Lilleheier fra Atea, som selv er vernepleier, ga en dypere innsikt i bakteppet for hvorfor velferdsteknologi er så avgjørende. Hun startet med å reflektere over den ofte hørte frasen "alt var så mye bedre før" og brukte historiske eksempler for å vise hvordan helsetjenestene har utviklet seg.
Siv Lilleheier viser et historisk bilde av Østerbo sentralhjem fra Halden Arbeiderblad 1980, som del av hennes refleksjon over utviklingen i helse- og omsorgstjenestene og myten om at "det var bedre før".
Lilleheier delte en personlig og rørende historie fra sin tid som vernepleier rundt 2012-2013: en pasient som døde hjemme etter et fall, funnet med trygghetsalarmen i hånden, men uten at hjelpen rakk frem tidsnok. Denne hendelsen var en katalysator for hennes engasjement i velferdsteknologi:
"Vi har ikke øynene våre og folkene våre overalt hele tiden. Vi må supplere med noe for å gjøre de trygge i eget hjem," reflekterte Lilleheier.
Kunstig intelligens: Fra data til innsikt
Presentatørene fremhevet særskilt hvordan kunstig intelligens kan revolusjonere helsetjenestene ved å analysere store datamengder og gi prediktive varsler. Som en taler påpekte: "Hvorfor blir sammenstilling av data så viktig for sikkerheten?"
Presentasjonene viste flere diagrammer og tekniske løsninger som illustrerte hvordan AI kan integrere forskjellige datakilder for å skape helhetlig oversikt og proaktiv omsorg.
Flere presentatører demonstrerte hvordan moderne teknologi kan:
Halden kommune.
Veien videre - Martin Ekran
.jpg?etag=W%2F%222090eb-68372444%22&sourceContentType=image%2Fjpeg&ignoreAspectRatio&resize=1113%2B626&extract=0%2B0%2B1008%2B626&quality=85)
Martin Ekran direktør helse og mestring i samtale med kommunedirektør Roar Vevelstad under arrangementet fremtidens velferd i Halden.
Martin Ekran avsluttet dagen med å understreke at mye av den presenterte teknologien allerede er del av prosjekter i Halden:
Implementert/pågående:
Under vurdering:
Organisatoriske tiltak
Kine Poulin Auråker er utnevnt som prosjektleder for "Fremtidens Halden" og skal være sentral i å løse de presenterte utfordringene. Hun skal sikre at arbeidet gjøres på en god måte, men med "litt fart" gitt at "vi har ikke tiden med oss".
Bildet: Kine Poulin Auråker fra Halden kommune.
Kine Poulin Auråker: Leder for Digital Omstilling i Halden kommune
Kine Poulin Auråker er en erfaren og kunnskapsrik leder innen innovasjon, digitalisering og informasjonsforvaltning. Hun kombinerer solid teoretisk dybde med omfattende praktisk erfaring fra kommunal sektor.
Faglig Bakgrunn og Kompetanse:
Kine har en Master i Innovasjon og Ledelsefra Universitetet i Sørøst-Norge. Hennes masteroppgave fokuserte på hvordan innovasjonsklima og transformasjonsledelse påvirker måloppnåelse i offentlig sektor. Som et direkte resultat av dette arbeidet har hun utviklet et verktøy for måling og styring av innovasjonsevnen til kommunale enheter. I tillegg har hun en bachelor i økonomi og administrasjonfra Høgskolen i Østfold, og videreutdanning i arkivering og dokumentbehandlingfra OsloMet, med fordypning i økonomisk analyse, organisasjon, ledelse, teamarbeid og innovasjon.
Kine har spesialkompetanse innen arkivforvaltning, informasjonsforvaltning og digital transformasjon i offentlig sektor. Hun har jobbet strategisk og operativt med dokumentasjonskrav, systeminnføring, prosesskartlegging og gevinstrealisering, med et særlig fokus på å sikre etterlevelse av arkivlovgivningen i en digital hverdag.
Erfaring og Lederskap:
Hennes omfattende erfaring inkluderer over seks år som seniorrådgiver og prosjektleder for digitalisering i Sarpsborg kommune. Her ledet hun tverrfaglige utviklingsprosjekter knyttet til automatisering, innbyggerdialog og smart bruk av data. Kine har også erfaring fra privat sektor som Management Officer i teknologiselskapet E2U Systems AS.
Siden 1. mai 2025 har Kine arbeidet i Halden kommune som en nøkkelperson i den tverrfaglige innovasjonssatsingen «Fremtidens Halden». Hennes omfattende erfaring med digitalisering i kommunal sektor, kombinert med hennes teoretiske kompetanse innen innovasjon og transformasjonsledelse, gjør henne unikt kvalifisert til å lede Haldens digitale omstilling.
Sammen med sitt team har Kine et sentralt ansvar for å:
Engasjement og læring på tvers
Inspirasjonsdagen i Byparken var ikke bare en serie presentasjoner, men et forum for erfaringsdeling og nettverksbygging.
De 150-160 deltakerne representerte et bredt spekter av aktører i helse- og omsorgssektoren.
Bildene fra arrangementet viser det høye engasjementet blant deltakerne, både under presentasjonene og i pausene hvor det var mulighet for dialog og erfaringsutveksling.
Det var tydelig at arrangementet hadde skapt grobunn for fortsatt samarbeid og erfaringsdeling mellom kommuner, leverandører og andre aktører i sektoren. Den kombinasjonen av konkrete case-studier, teknisk informasjon og praktiske erfaringer ga deltakerne et helhetlig bilde av mulighetene innen velferdsteknologi.
Inspirasjonsdagen i Halden viste tydelig at fremtidens velferdstjenester krever en helhetlig tilnærming hvor teknologi, mennesker og organisasjon fungerer sammen.
Som Martin Ekran understreket i sin åpning:
"Vi skal bruke teknologi som et verktøy for økt mestring, bedre tjenester og mer verdige løsninger for innbyggerne."
Teknologien erstatter ikke fagkompetanse, men frigjør tid og muliggjør en kombinasjon av fysisk og digital omsorg. Med konkrete eksempler fra kommuner som allerede har lykkes, og leverandører med dokumenterte resultater, har Halden kommune en sterk plattform for å møte fremtidens velferdsutfordringer.
Den demografiske utviklingen er uunngåelig, men med riktig teknologi, organisering og ikke minst mennesker som tør å tenke nytt, kan Halden kommune fortsette å levere trygg og kvalitativ omsorg til sine innbyggere også i fremtiden.
Ekran avsluttet med å takke "Byparken" (Trond!) for god mat, et godt opplegg og fantastiske omgivelser i den gamle Halden. Ekran avsluttet med å takke Atea for en fantastisk god ramme og gode innledere. Han fremhevet også Kine Poulin Auråker, prosjektleder for Fremtidens Halden, som skal være sentral i å løse de utfordringene som er presentert, og sikre at arbeidet gjøres på en god måte, men med "litt fart".
Arrangementet viste tydelig det brede engasjementet i Halden kommune, representert ved personer som Kine Poulin Auråker som arbeider dedikert med å realisere fremtidens velferdstjenester. Med hennes bakgrunn innen innovasjon og transformasjonsledelse, samt praktisk erfaring fra digitaliseringsprosjekter i Sarpsborg kommune, representerer hun den kompetansen som trengs for å lykkes med omstillingen.
👂👏 Stor takk til Halden kommune for å stille med døvetolk under inspirasjonsdagen!
Et viktig og positivt signal om at fremtidens helse- og omsorgstjenester skal være for alle– også de som lever med nedsatt hørsel. Inkludering starter med tilgjengelighet. 💙
Denne artikkelen er basert på presentasjoner og diskusjoner fra inspirasjonsdagen "Fremtidens Velferd formes i Halden" 21. mai 2025, arrangert av Halden kommune og Atea. Kunstig intelligens er benyttet i utarbeidelsen.
Velferdsteknologi for personer med demens
Nasjonal faglig retningslinje om demens anbefaler at kommunene ved behov bør tilby velferdsteknologiske løsninger og tjenester som kan gi bedre egenmestring for personer med demens og avlaste pårørende og omsorgspersoner, jf. også Nasjonalt velferdsteknologiprogram.
Kommunene ble spurt om de har rutiner for å kartlegge og vurdere behov for velferdsteknologi for personer med demens, (som lokaliseringsteknologi, trygghetsalarm, digitalt tilsyn/sensorteknologi, elektronisk medisineringsstøtte og lignende).
I alt 294 kommuner (89,9 %) oppga at de har slike rutiner. Det finnes ikke tall fra tidligere kartlegginger å sammenligne med.
Velferdsteknologi for personer med demens
Tabell 11.1. Velferdsteknologi som er tildelt personer med registrert demensdiagnose i 2022, basert på registerdata fra KPR.
* Antall personer som er tildelt digitalt tilsyn inkluderer ikke bare hjemmeboende personer med registrert demensdiagnose, men kan også inkludere personer med registrert demensdiagnose i institusjon.
I Oslo kommune var det i alt 5 526 personer med registrert demensdiagnose i 2022, basert på registerdata fra KPR. Av disse var 1 788 personer blitt tildelt trygghetsalarm, 730 personer var blitt tildelt digitalt tilsyn, 544 personer var blitt tildelt elektronisk medisineringsstøtte, og 482 personer var blitt tildelt lokaliseringsteknologi. Alle Oslos 15 bydeler hadde tildelt de nevnte velferdsteknologiene i 2022.
Nasjonal kartlegging av kommunenes tilrettelagte tjenestetilbud for personer med demens 2022
🔗 Ressursene er relevante for:
Ressursene er oppdaterte og gir praktisk nytte både for strategisk planlegging og konkret implementering.
🏛️ Nasjonale ressurser og rapporter
🔬 Forskning og evalueringer
📄 Dokumenterte resultater og gevinstrealisering rapporter
🏘️ Kommunale eksempler og pilotprosjekter
Tønsberg kommune Innfører digital hjemmesykepleie
Nettverk og samarbeid
Relevante konferanser og arrangementer
Veiledere og verktøy
Finansiering og tilskuddsordninger
Kontaktinformasjon
Teknologileverandører og løsninger i omsorgssektoren
Gillie.AI
Tilbyr kunstig intelligens for prediktiv analyse i hjemmeomsorgen, som forutsier endringer i kunders helse og velvære.
🔗 Gillie.AI
E-post: post@haldendemensforening.no
Postadresse: Svalsrødveien 22, 1786 Halden
Organisasjonsnummer: 915 865 593
Kan du støtte vårt arbeide ?
Vårt kontonummer:
1105 28 38136
.svg.png?etag=%225ba4-676ece4f%22&sourceContentType=image%2Fpng&ignoreAspectRatio&resize=56%2B56){kind=logo}
