Halden DemensForening

Ingen har overlevd demens.          Ennå...

Kommunikasjon og samvær

Det å være sammen og ha hyggelige stunder, er godt for oss alle. Å kunne være sosial, er viktig for personer med demens.

Etterhvert som sykdommen utvikler seg, kan det bli vanskelig for den som har demens å forstå meningen med ord og setninger, eller å finne de rette ordene.

Kommunikasjon blir utfordrende når språk, forståelse, oppmerksomhet og hukommelse svekkes. Det kan bli vanskelig å holde tråden og flyten i samtalen, noe som kan oppleves vondt og frustrerende.

Konkrete tips som kan hjelpe

Si én ting om gangen. Spør for eksempel etter kopp, så etter kniv, i stedet for å spørre etter begge deler samtidig.

Bruk korte, enkle, klare og konsise ord og setninger. Vær mest mulig konkret. Abstrakte ord fungerer dårlig.

Det er viktig å ta seg god tid. Ikke snakk for fort.

Unngå distraherende faktorer. Skru av TV, radio eller musikk.

Be personen om å beskrive hva denne mener, hvis han ikke finner de rette ordene.

Foreslå gjerne et ord, men for mange avbrytelser kan føre til at den andre gir opp å prøve å finne ordene selv.

Lytt med velvilje. Vis interesse for hva personen egentlig ønsker å uttrykke

Kroppsspråk kan virke langt bedre enn ord. Et smil, en berøring, eller en gest kan virke vel så godt som en beskjed.

Det er ofte bedre å avlede enn å rette på.

Hvis du stiller spørsmål, vær forberedt på svaret “Nei”. For mange er nei det enkleste svaret.


Les også:  

Etter diagnosen, hva kan du gjøre?

Gode stunder

Når dialog ikke fungerer så godt er det viktig med aktiviteter og gode opplevelser.Pårørende betyr mye for personer med demens.Det er viktig å rydde plass til gode stunder for å hygge seg sammen.

Gamle fotoalbum er fint for å hente frem minner. Skriv ned, eller få noen til å notere ned det vedkommende husker. Nevn navnene og assosier ut fra minnene som vekkes, i stedet for å få personen til å huske navn og sted.
Lag en billed- og historiebok, "Min historie".

Fotografier av personen selv og de nærmeste kan skape god identitetsfølelse.

Bilder med navn på mennesker som regelmessig stikker innom, gjør det lettere å kjenne dem igjen, når de kommer på besøk eller ringer.

Hent fram velkjente, gamle gjenstander, og ta en prat om gamle dager, med utgangspunkt i minnene som vekkes. Å holde i en gjenstand kan virke sterkere på gjenkjennelsen.

Musikk og sanger er noe av det siste vi glemmer. Hvis vi synger sammen med andre, får vi noe å snakke om, fordi sanger vekker minner og følelser. Det kan også være godt å lytte til musikk.

Minner kan også sitte i kroppen, slik som dans, musikkinstrument, baking, håndarbeid. Det kan det hende at teknikken fremdeles sitter i fingrene.

Gjentatte spørsmål

Årsaken til at en person med demens stadig stiller de samme spørsmålene, er at vedkommende ikke husker svarene, eller glemmer at han nettopp har spurt. Det kan også være et uttrykk for utrygghet.

Hva kan hjelpe?

  • Hold personen underrettet om hva som foregår. Det reduserer engstelse og antall spørsmål. Skal man gå ut, kan det hjelpe å forsikre personen med demens om at man kommer tilbake
  • Svar som: «Det har jeg da allerede fortalt deg mange ganger!», er til liten hjelp. «Husket jeg å fortelle deg at vi skal i butikken og handle?» kan virke mer beroligende
  • Å lytte på radioen, se på TV eller lese avisen, tilby favorittsnacks, -drikk, eller annen positiv avledning, kan hjelpe til å styre

Ingen har overlevd demens. Ennå..

Over en halv million mennesker i Norge er berørt av demens, enten fordi de selv har sykdommen eller fordi de er pårørende. Nasjonalforeningen for folkehelsen kjemper for deres interesser og bidrar til et skikkelig løft for norsk demensforskning.

Demens er dødelig, og likevel mangler halvparten av de som er rammet diagnose. Mange får ikke de helse- og omsorgstjenestene de trenger og har krav på, og pårørende sliter seg ut. Sammenlignet med andre alvorlige sykdommer, satses det lite på demensforskning.

Ingen andre sykdommer koster samfunnet i nærheten av hva demens medfører, og på toppen av det kommer de menneskelige lidelsene.

Nasjonalforeningen for folkehelsen er interesseorganisasjonen for personer med demens og deres pårørende. Med vår kampanje, demensdugnaden, ønsker vi å gjøre enda flere oppmerksom på at de kan få hjelp og støtte hos oss. Vi jobber utrettelig for bedre demensomsorg og tilbyr samtalegrupper, aktiviteter og frivillige. Nå satser vi, slik at enda flere av de som trenger oss, skal vite at vi er der for dem

Støtt demensforskningen

Hvem som helst av oss kan rammes av demens. I dag har over 100 000 mennesker i Norge demens, og trolig vil antallet dobles de neste tjue årene. Vi tror dette er en av grunnene til at stadig flere velger å støtte demensforskningen. Nasjonalforeningens demensdugnad retter seg også til alle som ønsker å bidra, men som ennå ikke kjenner til vår satsting.

En kur for demens vil bety enormt mye. Derfor inviterer vi deg til å støtte Nasjonalforeningens demensdugnad. For bare forskning kan knekke demenskoden!Med din hjelp og støtte kan vi få ny og bedre behandling.

Støtt vårt arbeid:

Din støtte går til forskning på demens og hjerte- og karsykdommer.

For å knekke demenskodene, trengs det forskning! 

Over 100 000 mennesker har demens i Norge.

Antallet vil dobles i løpet av de neste tiårene, dersom vi ikke lykkes i å finne behandling.

Over 56 millioner til forskningen

Nasjonalforeningen for folkehelsens landsstyre har vedtatt å bevilge over 56 millioner kroner til forskningen for 2024, fordelt på 26 millioner til hjerte- og karforskningen og nærmere 31 millioner til demensforskningen.

Demensforskning 2024

I Nasjonalforeningen for folkehelsens demensforskningsprogram forsker landets beste miljøer på risikofaktorer, årsakssammenhenger, forebyggende tiltak, diagnostiske metoder og effektiv behandling av demens.

Siden 2001 har vi bidratt med over 242 millioner til demensforskningen.

unsplash